| Faculty of law |
| Norges Lover |
| Juridisk nettviser |
| Medieval Legal History |
| Lex Mercatoria |
| ECTS |
Peter Wessel Zapffe`s besvarelse til juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo, 1923.
Et pr�judikat er en h�iesteretsdom
- stort mer kan man ikke sige derom.
Og H�iesteret er al �re v�rd,
den er trygg og forstandig i al sin f�rd.
En dom av h�iesterets-kvalitet
den skulde ha virkning til evighet.
Pg da er jo saken grei, men nei,
S� enkel er den desverre ei.
Selv assessorer er mennesker kun,
med menneskers tanke, og menneskers mund.
Og ordet: Errare humanum est,
det passes p� dem som p� mennesker flest
Og nu i en sak er gjort ret og skjel
og sp�rsm�let reises allikevel -
hvad vekt skal da l�gges p� siste dom?
Ja, det har l�nge man tvistet om.
Romerne formet sin l�re best:
Non exemplis, sed legibus, judicandum est.
I England man sier: Det s�mmer sig ikke
p� Domstolens hellige bud at flikke:
En dom skal f�lges til punkt og prikke.
Men de som taler fra vort kateter,
de hengir sig n�dig til yderligheter.
En aurea mediocritas
f�lger vi heller; den blir os tilpas.
N�r dom er faldt i en viktig sag
det huskes i folkets brede lag.
Man vokter sig vel for at lave proces
n�r saken er judicata res.
Opinio juris sig danner let:
Man tror at dommen er gj�ldende ret.
Ja, s�dan kan sedvaneret opst�
og dommen betydning for retten f�.
Men det var galt, hvis man anta vilde
at dommen selv er en retslig kilde.
Og nu en dommer har
i viktig sak git kjendelse
og s�, nach Tag und Jahr
han f�r en ny henvendelse
som gjelder samme tvil -
Kan han da med et smil
blot l�se op sin gamle dom
til skr�k for partene som kom?
� langtifra, for tidens tand
imens har gnavet flittig,
s� det som dengang var forstand
er kanskje nu vanvittig.
Og han, som rettens viva vox
m� ikke v�re orthodox
men lyde livets sterke stemme
og dagens tusen krav fornemme.
Men p� den anden side
kan retten enhet lide
ved alt for stor vilk�rlighet.
Man vet
at hvo sin hund opdrage vil
han tukte m� med konsekvens
s� dyret gjennom spark og smil
kan spore en bestemt tendens.
For hvis han blir i utid vred
han mister dyrets kj�rlighed.
Slik ogsaa rettens vokter maa
i folkets skarpe �ye staa,
som stor og klok, som trofast ven,
som tjener og som suver�n.
- Det synes efter dette som om dommen af igaar
skulde kr�ve st�rre hensyn end den gamle uten anke.
Men herved er at merke at jo lenger tiden gaar,
desto fadter gror dommen i folkets sind og tanke.
Moral
En kr�ftbyl af igaar
den kan du trygt la skj�re,
men er det met af aar,
du helst b�r la v�re.