Men hun er en snakkemaskin hjemme!
Issue 37 of "That's Life" magazine published in the UK
kilde:
Her har jeg oversatt fra:
Som alle sm� jenter, elsker Hanna � snakke. Men det er en annen historie n�r hun forlater huset. Hun er en snakkemaskin hjemme.
Hun er bare sjenert. Det er hva jeg sa n�r min lille Hanna startet i barnehagen og l�reren sa hun ikke ville snakke til dem. �Du skulle h�re henne hjemme, �forsikret jeg dem�. N�r det bare oss, snakket Hanna lykkelig.
Hanna hadde selektiv mutisme. Hjemme snakket hun som andre barn, men p� skolen var hun taus.
Hvis du m�tte henne, vil hun snu seg vekk, sky, og ikke snakke. Men det er ikke uh�flighet. Det er bare hvordan hun er. Jeg �nsker at du kunne se datteren min n�r hun er alene med meg og s�strene sine!! Hun snakker, ler og synger. Da ville du se at Hanna er som alle andre barn.
SM er vanligvis merkbart n�r barnet begynner p� skolen. Foreldre merker kanskje ikke at noe er galt, fordi barnet oppf�rer seg normalt hjemme. L�rere sier det er bare sjenerthet.
**********************
Har individer med selektiv mutisme annen atferd assosiert med dette?
Ja. Assosiert atferd inkluderer ingen �yekontakt, ingen ansiktsuttrykk, ubevegelse, eller nerv�s atferd n�r han konfronteres med generelle forventninger i sosiale situasjoner. Disse symptomene inkluderer ikke manglende vilje, men heller et fors�k p� � kontrollere voksende anspenthet. Noen kan trekke seg tilbake n�r de blir ber�rt eller utsatt for direkte form for kroppsspr�k. I mange saker kroppsspr�ket v�rt mistolket som mishandling men vi har funnet at denne oppf�rselen kommer fra anspenthet. Noen av disse kan ogs� ha tvangssymptomer, Tourette syndrom eller ulike fobier.
Er det noen forbindelse mellom selektiv mutisme og autisme?
Nei. Sm kan I noen trek likne p� feilaktig bli tatt for autisme. Den sl�ende forskjellen mellom de to er at autister har begrensede spr�ks muligheter, mens individer med SM snakker normal og gj�r det i komfortable situasjoner.
Hva er den diagnostiske og statiske manualen hos DSM IV?
Hvordan har klassifiseringen av SM p�virket diagnose og behandling?
DSM er den mest brukte diagnostiske referanse boken for I USA.
I mangel p� forskning p� SM, har de diagnostiske kriteriene blitt satt opp ved � studere eksisterende publikasjoner. De tilgjengelige publikasjoner har varierende teorier, mange av disse beskriver SM barn som kontrollerende, manipulative, opposisjonelle og sinte. P� grunn av dette har det blitt en miskarakterisering av SM barn, SM`s assosiering med anspenthet har blitt neglisjert. Foreldre har blitt beskyldt for � v�re �rsaken til SM. Gjennom anstrengelser og nyere forskninger, har det blitt foretatt endringer i DSM IV, som skaffer til veie en forbedret veiledning for diagnosen. Diagnosen som tidligere ble kalt Elektiv mutisme, har blitt endret til selektiv mutisme.
Er Selective Mutisme begrenset til barn?
Nei. Noen barn har SM I kortere periode mens andre har det I mange �r. Basert p� noe litteratur kan SM v�re en vedvarende sak over tid. Noen voksne har ogs� symptomer p� dette.
Hvordan kan foreldre hjelpe?
Foreldre kan hjelpe barnet ved � skaffe tilveie alle muligheter for sosialisering og snakking. Atferds teknikker burde bli implementert i alle sociale settinger hvor det er vanskelig � snake. Foreldre b�r tenke over om de skal kontakte sin l�rer, veileder eller sosialarbeider. Disse individene kan spille en viktig rolle i � assistere familier og implementere en vedvarende plan for hjelp i skolen.
Trenger disse barna spesiell faglig tilrettelegging p� skolen?
SM er ikke assosiert med l�revansker. Det er ingen spesielle oppl�ringsprogram tilgjengelig.
Derfor b�r det lages til individuelle program. De fleste program kan bli implementert innenfor vanlige l�reomgivelser. Andre trenger koordingering mellom spesialpedagoger p� skolen, avhengig av dyktighetsniv� og ressurser.
Hvordan kan l�rere hjelpe?
L�rere kan spille en integrerende rolle ved � hjelpe barna. Ved � forst� at symptomene ikke er med hensitk, kan l�rerne redusere frustrasjon og sinne.
Konsistent atferds strategier b�r og kan bli lett implementert I klasserommet. Oppmuntring og bel�nning for � snakke, og fullf�ring av oppgavier i klasserommet vil alle bidra til � senke anspentheten, samtidig som de hjelper eleven til � f�le seg inkludert, positiv og uavhengig.
Det noen ganger tause barnet. P� skolen, ingen ord. Hjemme, ingen problem. Anspenthet, ikke forsvar, ser ut til � v�re bak den uvanlige lidelsen kalt selectiv mutisme.
By Stacey Burling
Inquirer Staff Writer
Kilde:
Her har jeg oversatt fra
Tiln�rmelsen til skolen kan v�re en anspent tid for ethvert barn, men det er spesielt vanskelig for barn som Daniel McKenna.
ET normalt, snakkende 6�rig barn hjemme, snakket Daniel til sin f�rskolel�rer bare en gang I fjor. P� slutten av �ret fortalte han sin l�rer at han hadde f�tt kattunger. Men det var alt.
Daniel har en uvanlig, inntil nylig ubehandlet lidelse som kalles for selektiv mutisme. Som en ekstrem reaksjon p� anspenthet vil barn med SM ikke snakke I spesielle situasjoner, ofte p� skolen, men er som regel helt fine sammen med familie eller venner.
�Hvis du ser ham p� skolen, tier han helt stille� sier Daniels mor. �Han ser ut som han er skremt til d�de. Han har hendene i lommene og snakker ikke til noen� Det var vanskelig for ham til � med � � fra setet sitt til � sitte p� teppet under historie fortelelr timen. Han bare �fryser still.�
Allikevel er han I sin �komfort sone� hjemme, sier hun. �Du ville aldri tro at det var noe galt med ham.�
Elisa Shipon-Blum, en familie lege fra Meadowbrook, gav opp praktisen sin I Northeast Philadelphia for � fokusere p� selective mutism etter at datteren hennes p� 8, utviklet det. Jenta er fin n�, men Shipon-Blum, som ikke er en terapoeut men har f�tt oppl�ring I barn med disse lidelser, bruker tiden sin p� � veilede barn med selektiv mutisme og deres foreldre.
"Disse barna lider I stillhet, bokstavelig talt.�sier Shipon-Blum said. Uten hjelp kan disse barna f� psykologiske problem fordi de blir mer og mer isolert og mister sjansen til � utvikle sosiale ferdigheter. Selv uten behandling er det f� over alderen 16 � 18 som er selektivt mute.
Selv om mange l�rere og veiledere, til og med psykiatere, fortsetter � behandle disse barna som � v�re kontrollerende og manipulative, sier Shipon-Blum. Det er sant at noen barn blir �defiant�, men det er deres reaksjon p� sin frustrasjon p� ikke � snakke.
Sitasjonen blir ofte tatt for autisme, noe som er et mye mer seri�st problem.
Shipon-Blum sier selective mutism er en "patologisk form for sjenerthet." I sosiale settinger har disse barna en karakteristisk utseende: De ser ut som statuer, ansiktene deres er �frosset� og uttrykksl�se.�
"Disse barna velger eller refuserer ikke. De kan ikke �snakke�, sier hun. Hun tror at disse barna blir s� paralysert av redsel at de fysisk ikke kan snakke. Mange sier at ordene sitter fast i halsen.�
Hun tror at de har l�rt � takle anspentheten ved � bli tause.
Mange av disse barna har ogs� �sjenert bl�re� (klarer ikke � tisse I offentlige steder) og mange er kresne spisere, noen nekter � spise foran fremmede.
Selv om mange blir sosialt handikappede fungerer andre godt. Emilye Mallon for eksempel, en 12 �ring , har aldri snakket til l�reren foran klassen. Hun har gode karakterer. Hun spiller fotball og basketball. Hun spiller fl�yte i et band. I femte klasse var hun p� scenen og danset med en venn..
Tiln�rminger for � hjelpe disse barna varierer, men mallet er � f� dem til � f�le seg mindre anspente, og gj�r sm� atferdsendringer. For noen er det forbedring bare � nikke p� hodet, eller tappe fingeren en gang for ja og to ganger for nei.
Barna blir ogs� oppmuntret til � kommunisere med l�reren p� andre m�ter. Noen skriver notater I klassen. Noen emailer l�reren. L�reren b�r ikke tvinge barnet til � snakke.
Nathan Blum, en utviklings pediater p� barnas hospital I Philadelphia, tror at SM noen ganger er et resultat av en social fobi for � snakke. Han foresl�r sm� bel�nninger for sm� endringer. �Vi pr�ver � finne det minste skrittet barnet kan ta�, sier han. Det kan v�re s� lite som � si �ja� n�r noen sp�r om noe.
Etter � ha v�rt tause I mange �r, er noen barn bekymret for oppmerksomheten snakking vil gi.
Hun forteller om en liten gutt som snakket for f�rste ganger etter m�neder med stillhet. L�reren skrek og klemte ham. Gutten var taus i et �r etterp�.