|
Sistemi Edukativo-Arsimor |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
a) Shkollat fillore b) Shkollat e mesme fetare dhe jofetare,dhe c) Universiteti
NJĖ PĖRSHKRIM HISTORIK I SHKOLLĖS NE BRUNEI Mėsimi zyrtar ne Brunei,duke hapur shkollėn e pare fillore melaje ne Bandar Brunei (tani Bandar Seri Begawan),kishte filluar ne vitin 1914. Mesimet zhvilloheshin ne xhami meqė kushtet pėr shkolle ende nuk ekzistonin([1]). Ne vitin 1918 ishin hapur disa shkolla dhe atė ne disa qytet si Kuala Belait,Muara,etj. Kinezet kishin hapur shkolle te tyre me 1916 derisa ne vitin 1931 ishte hapur shkolle e veēante angleze. Ne vitin 1929 kishte hyre ne fuqi ligji pėr prezantimin e obligueshėm te nxėnėsve ne shkolla. Para se te pėrfundonte lufta e dyte botėrore, gjegjėsisht ne vitin 1941,Brunei numėronte 32 shkolla,prej te cilave 24 ishin melaje,3 ishin angleze dhe 5 ishin kineze. Atėbotė numri i nxėnėsve ishte 1746,prej te cilėve 312 ishin femra ndėrsa te tjerėt ishin meshkuj. Ne vitin 1951,qeveria e Bruneit kishte hapur njė shkolle angleze ndėrsa vetėm pas dy vitesh ,qeveria kishte arritur te krijoje kushtet pėr mėsimin ne shkollat e mesme ne anglisht. Ne vitin 1966,qeveria pėr here te pare kishte hapur shkolle te mesme ne gjuhen melaje. Edhe pse kishte filluar mėsimi kaq herėt ne kėtė vend,megjithatė zhvillimi ecte me ngadalėsi. Kjo si shkak i kombėsive te ndryshme ne Brunei. Ne vitin 1972 ligji pėr arsim kishte pėsuar ndryshime dhe ne mes tjerash kishte vendosur qe : 1- Gjuha melaje te jete gjuhe e pėrdorur gjate mėsimit. 2- Domosdoshmėria e interesimit pėr edukatėn islame ne te gjitha nivelet e shkollimit 3- Unifikimi i metodologjisė se shkollave shtetėrore ne te gjitha sferat,ne mėnyre qe shteti te nxjerre kuadro me pėrgatitje te njėjtė. Ndėrsa ne vitin 1984,qeveria kishte nxjerre edhe njė ligj tjetėr e ai ėshtė ligji pėr dyalitetin gjuhėsor,gjegjėsisht kishte vendosur qe krahas gjuhės melaje te mėsohet edhe gjuha angleze([2]). Sesa i kushtohet rėndėsi studimeve ne vend tregon fakti se qeveria e Sulltanit,Hassan Bolkiah,per cdo vit ndan 200 bursa per studime jashte vendit ,ne lemi te ndryshme,e sidomos ne lemi,te cilat nuk gjenden ne Universitetin e Bruneit. Kryesisht,studentet ne lemi shkencore ,shkojne ne Angli([3]),ndersa ata te shkencave fetare ne Egjipt. Shkollimi ne Brunei ndahet ne faza te ndryshme: Femiu ne periudhėn apo ciklin e ulet shkollor,mėson 13 vite,te cilat ndahen ne: 1 vit parashkollor, 7 vite ne shkollėn fillore,3 vite ne shkollėn e mesme te ulet dhe dy vite ne shkollėn e mesme te larte. SHKOLLAT FILLORE: Shkollimi ne kėtė periudhe zgjat zakonisht shtat vite. Gjithsej shkolla fillore,te cilat janė nen patronatin e Ministrisė se Arsimit janė 121. Nxėnėsit hyjnė ne provime ne fund te vitit dhe nėse eventualisht ndonjė nxėnės bie ne provim lejohet pėrsėritja e provimit por vetėm njėherė. Pasi qe nxėnėsit ta kryejnė kėtė nivel arsimor,patjetėr duhet t'i nėnshtrohen provimit pėr ta marrur diplomėn e shkollimit fillor. Pasi qe ta marre kėtė diplome atėherė hyn ne fazėn e dyte e ajo ėshtė: SHKOLLAT E MESME TE ULĖTA: Mėsimi shkollor ne kėtė periudhe zgjat 3 vite. Edhe ne fund te kėsaj periudhe,nxėnėsit i nėnshtrohen provimit pėrfundimtar,me kalimin e te cilit nxėnėsit i mundėsohet qe te zgjedhe: 1- Pėr t'i vazhduar mėsimet edhe dy apo tri vite ne periudhėn e shkollės se mesme te larte dhe ne fund te diplomohet me diplomėn Brunei-Kambrixh. 2- Nėse nxėnėsi nuk i vazhdon mėsimet atėherė atij i lejohet te hyje ne shkolla teknike apo zejtare. SHKOLLAT E MESME TE LARTA: Pas pėrfundimit te ciklit shkollor te lartcekur,nxėnėsit shpėrndahen ne dege te ndryshme shkollore. Mėsimi ne kėtė periudhe zakonisht zgjate 2-3 vite. Ne fund te periudhės shkollore,provimi pėrfundimtar ndahet ne dy grupe: - Nxėnėsit e shkėlqyeshėm,te cilėt i nėnshtrohen njė provimi te veēante pėr te arritur nivelin "O" - Nxėnėsit me te dobėt ,te cilėt i nėnshtrohen nje provimi me te lehte,pėr te arritur nivelin"N". Vlen te ceket se shkolla te mesme gjithsej ne Brunei janė 26 shtetėrore ndėrsa 60 private por me licence nga shteti([4]). PERIUDHA PARAUNIVERZITARE: Nxėnėsve,te cilėt e kalojnė provimin e lartcekur,iu epet mundėsia pėr t'i vazhduar mėsimet edhe ne njė periudhe dy vjeēare parauniverzitare. Studentet,te cilėt nuk kane fat ne kėtė provim,kane mundėsi t'i vijojnė studimet ne Institutin e Edukimit ne Universitet ose ne Fakultetin e Arteve,ne Fakultetin e Infermierisė ose ne studimet jashtė vendit. Dic rreth shkollave fetare dhe lendes fetare Me pare lėnda fetare ne shkollat dhe shkollat fetare ishin nen patronatin e Ministrisė pėr Ēėshtje Fetare,por ne vitin 2000,gjegjėsisht me rastin e festimit te Ditės se Mėsuesit ,me 23 shtator ,Sulltani kishte vendosur qe te gjitha shkollat fetare dhe lendet fetare,gradualisht t'i dorėzohen Ministrisė se Arsimit. E vėrteta ėshtė se lėnda fetare kishte filluar te mėsohet qysh prej pėrhapjes se Islamit por me vone kur mėsimi islam kaloi ne shkolla,filloi te mėsohet ēdo te premte pas namazit te xhumasė. Kjo ndodhi ne vitin 1931. Shkolla e pare ,e cila futi mėsimin islam ne gjirin e saj ishte shkolla melaje,e cila bie ne rrugėn "Jalan Pemancha" ne kryeqytet. Ne vitin 1936,lėnda fetare kishte hyre ne planprogamin mėsimor dhe i kushtoheshin dy ore ne fund te javės. Ne vitin 1941,ne kohen e sulltanit Ahmed Taxhud Din,ishte themeluar shkolla e pare fetare arabe ne Kampong Pusar Ulak ne kryeqytet. Fatkeqėsisht kjo shkolle nuk qe jetėgjatė,sepse me hyrjen e Japanezeve ne rajon ,shkolla u mbyll. Pas luftės se dyte botėrore,mėsimi islam hyri ne te gjitha shkollat ne vend. Sesa i ėshtė kushtuar rėndėsi mėsimit islam ne vend tregon edhe fakti se numri i shkollave fetare ėshtė shtuar dukshėm. Ne vitin 1956 shkolla fetare ishin vetėm 7, ndėrsa ne vitin 1995,numri i tyre ėshtė rritur ne 120 sosh,duke pėrfshirė 30,699 nxėnės dhe 1211 mesimdhenes. Ne vitin 1966 ishte hapur shkolla e veēante arabe pėr meshkuj nen emrin e Sulltan Hassan el Bolkia-se ndėrsa njė vit me vone ishte hapur shkolla tjetėr arabe pėr femra ,nen emrin e gruas se tij. UNIVERSITETI: Universiteti ėshtė hapur me 1985([5]) dhe njė prej qėllimeve kryesore te tij ėshtė: Nxjerrja e kuadrove pėrkatėse,te afta pėr pėrgjegjėsit qe i presin ne fushat e tyre si dhe te vetėdijshėm pėr kontributin e tyre([6]),qe duhet dhėne pėr shoqėrinė bruneiase ne veēanti, dhe pėr tere ummetin islam ne pėrgjithėsi([7]). Universiteti gjithsej numėron tete fakultete,njė prej te cilėve ėshtė edhe ai islamik. Universiteti pėrmban fakultete,nen te cilat ka departamente te ndara. Fakultetet janė te te gjitha natyrave dhe kane numėr te lakmueshėm studentesh,si nga vendi poashtu edhe nga jashtė. Vlen te ceket se gjuha zyrtare ne shumicėn e kėtyre fakulteteve ėshtė angleze me pėrjashtim te atij islamik,i cili ka gjuhen arabe si zyrtare dhe atij te arsimit,i cili ka gjuhen melaje gjuhe zyrtare. Meqė tematika e punimit tone ėshtė me tepėr fetare,atėherė do te ndalemi vetėm ne Studimet Islame pėr te pare se si zhvillohen studimet. Fakulteti numėron gjithsej tri departamente: Departamentin e Usulud Dinit, Sheriatit, Gjuhės Arabe,si dhe Shkallen e Magjistraturės. Si ne fakultetet tjera,poashtu edhe ne Fakultetin e Studimeve Islame,studimet zgjasin 4 vite. Sistemi i studimeve ėshtė bashkėkohor dhe ndahet ne provime semestrale. Do theksuar se gjuha zyrtare ne kėto tri departamente ėshtė gjuha arabe dhe shpeshherė ka dėnime,sidomos pėr studentet lokale,te cilėt gjate ligjėratave flasin ne gjuhen e tyre,ose te paktėn kėshtu i shohim shpalljet anekėnd fakultetit. Shumica absolute e kuadrit arsimor janė te huaj,gjegjėsisht Doktorė nga Az'hari por ka edhe nga vendet tjera. Pastaj ka edhe doktorė lokale,te cilėt kane doktoruar ose ne Az'har ose ne Angli. Vlen te ceket se profesorėt,te cilėt janė nen gradėn e doktorit,konsiderohen vetėm referent. Sistemi i vlerėsimit te studenteve behet kėshtu: - ēdo student i nėnshtrohet njė apo dy testeve brenda semestrit, - ēdo student duhet ta shkruaje njė punim seminarik ne lėndėn pėrkatėse,dhe - angazhimi gjate ligjėratave. Tere kėto studentit ia dhurojnė prej 30-40 poena. Pastaj ne provimin pėrfundimtar i mbesin 70/60 poena. Pėr ta arritur notėn A ( 10) nevojiten vetėm 80 poenė. Ndėrsa nėse studenti nuk mund t'i arrije 50 e me shume poenė rrezohet dhe i nėnshtrohet edhe njė here provimit([8]) Kur studenti hyn ne provim,patjetėr duhet ta kėtė kartelėn studentore dhe ne ēdo provim ndalohet ta shkruaje emrin por vetėm kodin e tij studentor..Ne fund te vitit te katėrt, ēdo student e ka obligim ta shkruaj punimin e diplomės, dhe pas katėr vite studimesh,studenti fiton diplomėn e shkalles" Lisans". Meqė njė pėrshkrim i te gjitha lendeve te tri departamenteve do te ishte pak i tepėrt,ne vazhdim po i paraqesim vetėm lendet e departamentit tim Usulud Din-it([9]) : Departamenti i Usulud Dinit ka kėto lende([10]) : Viti i Pare: Semestri i pare:
Semestri i dyte:
Viti i Dyte: Semestri i pare:
Semestri i dyte:
Viti i trete Semestri i pare:
Semestri i dyte:
Viti i Katerte Semestri i pare:
Semestri i dyte:
Te gjitha lendet bazohen ne libra burimore islame. Studentet e kane obligim qe t'i vijojnė ligjėrata dhe nėse mungojnė me shume se 15% te orėve,atėherė iu mohohet e drejta e hyrjes ne provimin pėrfundimtar. Vlen te ceket se ne te gjitha fakultet,myslimanet janė te obliguara,sipas statusit ta veshin hixhabin. Me pare thuhej se ne kohen e Rektorit te mėparshėm,i cili tani ka vdekur,ky ligj vlente edhe pėr jomyslimanet. Ēdo fakultet dhe ēdo qendėr administrative brenda Universitetit ka faltoren e vet,duke pėrfshirė kėtu edhe Xhaminė e Universitetit,e cila ėshtė ne funksion qysh nga viti 1995. Me poshtė disa forma te veshjeve te ndaluara ne fakultet,si pėr meshkujt ashtu edhe pėr femrat. Kėto foto,pėrveē qe ne fillim te vitit te ri akademik i dhurohen ēdo studenti ne forme te njė fletushke,e cila paraqet statusin e studentit,mund t'i shohėsh ndokund,duke filluar nga fakultetet,sallat e ligjėratave, libraria, sallat e provimeve,dyqanet universitare,qendrėn e internetit,e ēdokund tjetėr. Nese studenti me rastin e hyrjes ne provim nuk vishet sipas rregullave te parapara,atehere i mohohet e drejta e hyrjes ne provim. Fale ndihmės se Allahut ,pėrfundoi edhe kapitulli i gjashte! [1] Shif: Adnan Bin Haxh Basar Bin Haxh Uthman,Nidhamu Et Terbijjeti Fi Sultanat Brunaj Darussalam, f:26 [2] Shif: Adnan Bin Haxh Basar Bin Haxh Uthman,Nidhamu Et Terbijjeti Fi Sultanat Brunaj Darussalam,f:28 [3] Shif: Leader Of The New Era,f:45 [4] Shif: Adnan Bin Haxh Basar Bin Haxh Uthman,Nidhamu Et Terbijjeti Fi Sultanat Brunaj Darussalam,f:33 [5] Dr: Fet'hi Abdul Hamid Sadik El Hixhazi,El Akidetu El Islamijjetu Ve Etheruha Fil Ferdi Vel Muxhtemea Fi Brunaj Darussalam,f:63 [6] Brunei Darussalam In Brief,versioni 1995,f:56 [7] Handbook,Sultan Omar Ali Saifuddien,Institute Of Islamic Studies, Universiti Brunei Darussalam, libri per vitin akademik 2004-2005,f:3 [8] Handbook,Sultan Omar Ali Saifuddien,Institute Of Islamic Studies, Universiti Brunei Darussalam, libri per vitin akademik 2004-2005,f:25 [9] Fatkeqesiht nuk mund t'a japim pershkrimin perfundimtar,meqe lendet nga koha ne kohe shtohen apo ka edhe lende qe anulohen fare [10] Ibid,f: 25-29 [11] Kjo lende ka te beje me ardhjen e islamit ne gjuhen melaje.meqe ne nuk e kemi pervetesuar gjuhen melaje jemi te detyruar t'a marrim dy lende tjera ne vend te saj [12] Verejtje: Lenda e Kur'anit llogaritet vetem nje here ne vit,edhepse provimet i nenshtrohemi dy here;njehere me goje e njehere me shkrim.Eshte kush qe cdo vit te mesohen permendesh dy xhuza [13] Shenim: Lendet shtese jane qysh prej vitit te pare e deri net e tretin por une nuk i shkrova te gjitha,sepse nese lendet arrijne shifren ne 9-te( gjithsej 22 ore) nuk lejohet te zgjedhesh lende me shume |