|
En Mandolin er et strengeinstrument.
Gjennom tidene har mandolinens strengeantall variert,
men i dag har de aller fleste mandoliner 8 strenger.
Disse er plassert sammen i unisont stemte par slik at det dannes
4 strengepar, og disse er stemt i kvinter som en fiolin
(GG-DD-AA-EE fra lavest til h�yest).
Til forskjell fra fiolinen er mandolinens gripebrett utstyrt
med tverr-b�nd som strengene trykkes ned mot for � danne toner,
og mandolinen spilles normalt med plekter.
En spesiell variant av mandolinen er hardingmandolinen,
som skiller seg fra den vanlige mandolinen omtrent slik
hardingfela skiller seg fra den vanlige fiolinen.
Mandolinens historie
Mandolinen stammer fra Lut familien og kommer fra Italia.
p� 1700' - 1800' tallet, ble den laget med en dyp buet bakside.
Flat bunn, kom f�rst p� 1900' tallet.
Opprinnelsen til mandolinen het mandola og ble laget p� 1500' tallet
og stammer fra Lutten. Senere ble det laget en mindre mandola
og den ble kjent som mandolina.
Det er funnet hulemalerier som viser bildet av en-strengs
instrumenter. Disse ga en enkle melodilinje. For � gj�re
skalaen kortere ble det lagt til flere strenger av ulik tykkelse
slik at den neste strengen fortsatte skalaen hvor den andre sluttet.
Etter hvert ble det mulig og spille akorder.
Senere kom tverrb�nd og dobbelt sett med strenger.
De f�rste sporene av mandolinen, kommer fra Italia.
Det skrives om italienske musikere som reiste rundt i Europa og
holdt konserter og underviste. Noen som utmerket seg var
Signor Leone og G. B. Gervasio, de reiste vidt omkring mellom
1750 og 1810.
Den f�rste virkelige mandolinen ble bygget i 1744 av
Gaetano Vinaccia. Den st�r n� utstilt i
the Conservatoire Royal de Musique in Brussels,
i Belgia.
De elste mandolinene betegnes som Neopolitan mandolins,
fordi de kommer fra Naples. De har en buet bakside og er t�reformet
(A modell) og har stripet tre, lagt i lengderettningen.
P� 1900' tallet ble mandolinen popul�r innen
celtic, bluegrass, jazz og klassisk musikk.
Mandolinen endret for fra buet til flat bakside.
Det var Orville Gibson (1856 - 1918) sammem med sin design-sjef
Lloyd Loar som laget de f�rste flatbunnede mandolinene.
Mandolinen kan i nyere tid knyttes til Bill Monroe,
bluegrass musikkens far.
Bill Monroe dannet gruppen i the Blue Grass Boys, i 1939.
Han ble medlem av the Grand Ole Opry i 1939
Bill Monroe spilte p� en Gibson F5 mandolin, signert den 9 Juli 1923,
av Lloyd Loar, chief acoustic engineer hos Gibson.
Gibson F5 modellen har siden den gangen blitt den mest popul�re
modellen blant bluegrassartister og andre mandolinbyggere, b�de n�r
det gjelder tone og utseende.
Bill Monroes spillestil inneholder bla. solospill lik felespillerne
og ryttmespill som kalles for "the chop" som kan beskrives som en
akord som blir spilt hurtig med dempede strenger.
Han foretrakk ogs� en bluesaktig spillestil, langt opp p�
mandolin-halsen i en dur som vanligvis ikke ble brukt s� mye innen
country musikken, henholdsvis H og E.
Han hadde en dynamisk, synkopert h�yreh�ndsteknikk og var hurtig
med venstre h�nden.
Noen av Bill Monroes mest betydningsfulle arvtagere og andre
generasjons bluegrassmusikere er Frank Wakefield, Ricky Skaggs,
David Grisman og Mike Compton for og nevne noen.
Anerkjente, moderne mandolinister inklusiv Bill Monroe :
