Grunnlaget i et bluegrass komp (eller rytmeseksjonen) er tre instrumenter : bass,gitar, og mandolin. hovedryttmen i bluegrass er et 1 -2 - 1 - 2 - mønster.
1 kalles ofte for "the beat", og 2 kalles for "back-beat".

• En standard bluegrass bass rytme er ganske enkelt å spille grunntonen i hver akord på ener slaget (beat) og den femte tonen i akorden på toer slaget (backbeat).
• Gitaren spiller vanligvis en bass note på beat slaget(1) og slår akorden på backbeat slaget (2).
• Mandolinen spiller en lett akord på beat slaget (1),eller ikke i det heletatt. og et hardt slag på backbeat slaget (2). Bacbeat slaget hos mandolinen blir utført med demping av strengene slik at man nesten ikke hører akorden, men bare snerten i slaget.

Når dette utføres riktig, blir efekten til sammen en utrolig god ryttmeseksjon.
På beat slaget (1), får du bass, fele og bass strengen fra gitaren, så følger, backbeat slaget (2) med gitar akord og snerten fra mandolinen.

Så hva med de andre instrumentene?
Trolig er banjoen det instrumentet som har mest potensiale som rytmeinstrument. Grunnleggende måte er å spille rytme på er "vamping". Dette er banjoens versjon av et mandolin chop, og spilles omtrent likt - og gir mere trykk på backbeat. Det blir brukt når mandolinen spiller kom på andre måter, eller når mandolinen spiller solo. Andre måter banjoen spiller komp på, er å spille de samme synkoprte "tre-finger rolls" som den bruker til solospill. Dette kan være veldig efektivt, men også forferdelig om det kommer i konflikt med de andre instrumentene eller vokalen. Den beste regelen er om du spiller banjo, er å "ligge lavt" eller å lære synkopert komp teknikk, det å kunne beherske dynamikken i instrumentet er også veldig viktig. Banjoen har en tendens til å skjære igjennom med sine høye, skarpe toner, noe som vil forstyrre det totale lydbildet.

Fela er omtrent like lydbærende som banjoen. Og spiller ofte komp med korte smakfulle riff, som fyller pausene til vokalen. Neste gang du lytter til en bluegrass plate, så kan du jo forsøke å lytter etter de ulike instrumentene å hvordan de kommer inn og ut av lydbildet. Noe som ofte blir sagt er : "det er viktigere å vit når man ikke skal spille en når man skal spille". Det å spille mellom pausene til vokalisten kan også videreføres til å spille mellom andre instrumenter pauser.

En annen teknikk man bruker for å støtte et annet instrument er å spille harmoni, (slik vokalen synger harmoni) eller spille en kontrast som passer til melodien, og på samme tid støtter soloinstrumentet. Husk at disse komp teknikkene alltid skal spilles med et lavere lydnivå slik at du ikke overdøver soloen som spilles. Også fiolinen spiller det samme kompet som mandolin "chop" og banjo "vamp" ved å stryke buen med et kort støt opp. Om andre instrumenter allerede spiller "backbeat", så er det ikke så aktuelt for fiolinen å spille med på disse partiene. Fela kan også fylle ut ved å spille lange rolige toner. Dette er veldig effektivt på rolige sanger.

Lit mer om lydnivå. Det er veldig viktig å justere lydnivået slik at kompet stemmer med solistene. Og etter som lydnivået til soloinstrumentene endrer seg drastisk flere ganger under en sang, må også kompet endre ludnivå. En banjo kan spille ganske høyt, der må kompet øke volumet for å utlikned. På den andre siden vil en myk sang eller en gitar låte alt for svakt, og komtet må her dempe volumet. Hovedregelen er at man alltid lytter til musikken, ikke bare til det du selv spiller. Musikken vil lyde bedre, du får en større glede av å spille og de andre musikerne vil like deg bedre.

Breaks

Mange blir fasiner av bluegrass musikk fordi den er energisk og har inponerende instrumentaler. Det er faktisk ingen ting som kan samenliknes med dynamikken til Earl Scruggs og hans trefingerteknikk på banjoen, eller Tony Rice gitar soloer. Men alikevel, du kan finne mange gode bluegrass musikere på en parkeringsplass.

Som en "regel",starter de fleste bluegrass sangene med et kickoff, som er en kort innledende solo. Etter hver refreng spiller instrumentene sine soloer. Låta slutter vanligvis med et refreng. Hver solo spilles vanligvis av et instrument, mens de andre spiller komp. Om det ikke er nok ulike instrumenter i "jam sessionen" spiller et av instrumentene flere soloer i låta. På denne måten får alle som er med i en "jam session" sjansen til å spille solo.

Selve soloen kan bestå i å spille melodistemmen, til noe inproviserte jazz-liknende greier, som aldri kommer nær melodistemmen. De fleste gode soloer ligger et sted mellom disse to ytterpunktene. Hovedregelen for en solo er : når det er din tur, så gi alt du har - og ellers, spill så godt komp du kan, støtt alle som spiller solo så godt du kan, å hold deg hovedsaklig i bakgrunnen.

Solo sang

Da jeg først oppdaget bluegrass, vår det soloinstrumentene og da spesielt banjoen, som fanget min interesse. Jeg viet ikke så mye oppmerksomhet til vokalen, på det tidspunktet, som for meg virket for "old-fashioned". Nå er mitt syn på dette snudd opp ned. jeg liker fortsatt bluegrass instrumentalene, men er nå veldig fasinert av vokalen og måten de bruker stemmen på.

Som en "regel", blir versene i en bluegrass sang sunget solo. Tradisjonelle bluegrass sangere, synger ofte ganske høyt i registeret og med et kraftig volum. Bluegrass musikken kommer fra 1920’ årene da alt var stort sett akustisk. Sangeren måtte synge høyt om han ville høres. Nøyaktig slik er det på en "jam sessions", det er ikke alltid et sanganlegg å spille på, og det er nødvendig å ha en høy kraftig stemme for å høres. En høy, lys stemme gir også den legendariske high lonesome sound.

Det er viktig å forstå at en "bluegrass jam" ikke er en "sing-a-long" greie hele tiden. Det er vanligvis en hovedsanger, og han synger alle versene i sangen, hovedsangere velger sangen han vil synge og hvilken dur. Liker du å synge, kan du godt lære deg noen gode kjente sanger å tilby dem i en "jam session". Som alltid, hovedsangeren synger versene, din jobb er å kompe så godt du kan, og ellers holde deg i bakgrunnen.

Harmonisk sang

Som en regel, blir de fleste refrengene i bluegrass sanger, sunget trestemt (bariton, solo og tenor) devs. om det er en verdslig sang. I bluegrass Gospel sanger er det vanlig med firestemt sang (bariton, solo, tenor og bass) Grunnen til at gode bluegrass sangere kan synge harmoni sammen direkte "på sparket" er et bluegrass harmonier bruker noen enkle regler. En bluegrass harmoni ligger hovedsaklig så tett som mulig opp til akorden. Dvs. at tenor, solo og bariton synger tonene i akorden. I bluegrass er tenoren den som ligger nermest melodistemmen, og bariton er den som ligger nermest under melodien. (Det bør sies at betegnelsen "tenor’ og "bariton" brukes både til herre og damestemmer i bluegrass, og er egentlig den eneste betegnelsen av hvilken stemme du synger i forhold til melodien. Melodistemmen vil alltid ligge mellom bariton og tenor stemmen. Til sammen danner disse tre stemmene en akord. Man kan også legge til en høy bariton, som ligger en oktav høyere en vanlig bariton, og en lav tenorsom ligger en oktav lavere enn vanlig enor.

Det er også viktig at det er flere som synger på refrenget, så er det ikke en "sing-a-long". Det er hovedsklig en hovedsanger, en tenor, en bariton, og i bluegrass gospel, en bass. Alikevel er ikke reglene for refren, like strenge som regelen for vers. Dette kommer av at lydnivået og vokal spekteret hos sangerne kan variere og avike fra standarden.

Valg av sanger

Mange oppdager bluegrass ved å høre et moderne bluegrass band som spiller moderne, og noen gang komplekse låter. Men grunnlaget for dette ble lagt for mange år siden av mennesker som Bill Monroe, Flatt and Scruggs, Jim and Jesse, og Jimmy Martin. Mange av disse gamle sangene er godt kjent av veldig mange av dagens bluegrass musikkere, og en god regel er å lære seg disse sangene. En annen god regel er å spille disse gamle sangene i en jam session. Er materialet for ukjent kan mange musikkere miste interessen og trekke seg tilbake, nytt materiale er det kanskje best og spille sammen med venner eller ditt eget band

Bluegrass Jamming Signaler

Ved første øyekast, kan det virke som om alle musikerne vet nøyaktig hva de skal gjøre til enhver tid. Når det gjelder organiseringen under en jan session , så er det vanligvis en leder, samtidlig som at alle musikerne kommuniserer med hverandre. Denne kommuniseringen foregår ved øyekontakt og kroppspråk. Det er mest vanlig at vokalisten leder, men det kan vere hvem som helt egentlig. Lederens jobb er hovedsaklig å velge hvem som skal spille (hvilket instrument) solopartiene. Om du ønsker å spille en solo, så er det vanlig å ta øyekontakt med lederen. Om du ikke finner lederen, så ta øyekontakt med en annen. Når lederen er klar for å gi deg en solo, tar han øyekontakt med deg. Om dette skjer og du rister på hodet, er det signaltet for at du ikke vil spille denne soloen. Om du vil spille solo, så nikker du og tar den neste soloen. Som en hovedregel : Om du ikke tar øyekontak med noen, vil musikerne anta at du henger med og de vil ikke gi deg noen soloer.

I en jam session, spiller jeg altid etter et utsagn som gale Ted Turner brukte, "led, heng på, eller, ikke gå i veien," men jeg bruker det motsatt : "gå ikke i veien, heng på, eller led." Jeg tilbyr meg alltid å spille solo (ved øyekontakt), men om mitt tilbud ikke blir akseptert, holder jeg meg unna. Om mitt tilbud blir godtatt, så følger jeg lederenr, og spiller den rollen jeg får tildelt. Bare de gangene det ikke er en leder, vil jeg selv ta lederrollen.

Jamming Etikk
Om du aldri har overværet en jam session før, vil du kanskje oppleve det som en intim situasjon. Når du først kommer inn i en jam session, particularly if you don’t make og du ikke tar øyekontakt, vil du mest sansynlig bli oversett. Det betyr ikke nødvendigvis at "jammerne" ikke vil ha deg der, men heller det at de tror du bare slenger deg med, (dvs. at du helst ønske å spille komp) Det er en totalt akseptert rolle, og en veldig god ærfaring. Vanligvis spiller jeg komp en stund for å komme inn i jam session. Mange "bluegrass jammere" liker å treffe nye mennesker å er meget venlige, men om du opptrer som om du vil "være i fred", så vil de stort sett la deg være i fred.

Når du har vurdert standarden på en "jam session" og funnet ut om du er "god nok" til å spille med, så kan du involvere deg ved å foreslå en sang som du kan synge eller spille solo på, eller du kan bare ta øyekontakt. Om jeg blir oversett (fordi de ikke vil ha meg der eller fordi musikerne ikke vet om jeg passer inn), bruker jeg ofte å "hoppe inn" en gang. Dette betyr at jeg vil gå frem og spille en solo når jeg får sjansen, selv om jeg ikke er invitert. Dette viser de andre hva jeg kan bidra med, og gjør det veldig klart at jeg ønsker å delta. Vanligvis, etter en "jump-in", blir jeg inkludert i "jam session". Blir jeg fortsatt ignorert, pakker jeg sammen og finner en annen "jam session".

En annen ting man skal være oppmerksom på når mann er inkludert i en "jam session", er at du ikke må "overta" helle "jam sessionen". Dette er lett å gjøre, etter som du har ventet "så lenge" og kan "så mye". En god "jam session" er god for alle, så om du har det morro, forsøk å bidra slik at de andre også får en hyggelig stund. Dette er ikke mulig bestandig, noen ganger går bare ikke de tilstedeværende aktører sammen. alikevel, noe av det mest beste med bluegrass musikken er den følelsen av fellesskape og sammhold som det gir. Vær åpen og imøtekommende, og du vil bli ønsket velkommen i dette miljøet

artikelen er hentet fra the SouthEastern Bluegrass Association. 1997
The author would like to extend special thanks to Selwyn Blakely for his valuable input, and to Scott Woody, Mike Flemming and Gerald Hooke for their valuable comments.