|
William Smith Monroe
ble f�dt den 13 September 1911, p� en farm i Jerusalem Ridge,
i n�rheten av Rosine, Kentucky.
Hans far, Buck, var bonde, jobbet p� sagbruk og var en h�yt aktet
kirkesanger.
Hans mor, Malissa, spilte fele, accordion og munnspill,
og var en anerkjent folkesanger i n�rmilj�et.
Bill var yngstemann av �tte s�sken,
Harry og Birch spilte fele,
Charlie og s�steren Bertha spilte gitar.
Alle sammen var de inspirert av onkelen, Pendleton Vandiver,
eller "Uncle Pen" som Bill skrev en sang til noen �r senere.
Bill sa en gang i et intervju,
"han kom p� bes�k og hadde med seg fiolinen,
etter middag, sammlet vi oss rundt han og lyttet til n�r han spilte
- noen ganger en time, andre ganger 1,5 tiime. Min far sendte oss
til slutt i seng."
Bill l�rte seg mandolin da han var 9 �r gammel.
fordi ingen andre i familien kunne spille mandolin.
Han l�rte ogs� � spille gitar.
Da Bill var 10 �r gammel, d�de hans mor, kort tid etter d�de ogs�
hans far. Som f�lge av dette ble Bill boende hos sin onkel Pen.
Det var der han virkelig fikk l�re seg og spille.
"Om det ikke hadde vert for han, ville jeg muligens aldri
l�rt noe om musikk" sa Bill mange �r senere.
Han l�rte meg det grunnleggende ved og vise meg sin musikk.
"Unkle Pen og Bill begynte raskt og spille p� de lokale
dansetilstellningene.
Bill spilte ogs� med Arnold Schultz, en sort musiker,
som fikk stor innflytelse p� Bill.
Han fikk muligheten til og spille gitar i bandet, noe som var med p�
og utvide hans musikalitet.
"Arnold var en ekte musikker," minnes Monroe,
"og jeg syntes det var en �re � f� spille med han.
Det er ingen som kunne spille blues som han."
Da Bill var 18 �r var han allerede en meget dyktig musikker.
Sommeren 1929, jobbet han og br�drene, Birch og Charlie,
p� the Sinclair refinery i Whiting, Indiana.
p� et tidspunkt under depresjonen, var Bill den eneste som hadde
arbeid. De tre br�drene brukte og spille til dans o.l.i n�rmilj�et.
De jobbet ogs� seks dager i uka i radio, WJKS i Gary, Indiana
- for 11 dollar i uka.
Deres store gjennombrudd kom sommeren 1934 da de fikk tilbud
om, jobb for Texas Crystals.
Birch bestemte seg for ikke � bli med, men Bill og Charlie startet
en duo som de kalte the Monroe Brothers. Bill ble gift med
Caroline Brown i 1935, og etter hvert begynte the Monroe Brothers
� opptre i radio appearances i Iowa, Nebraska og the Carolinas.
I 1936, jobbet de for Crazy Water Crystals, den st�rste konkurenten
til firmaet de netopp hadde jobbet for,
the Crazy Barn Dance hos WBT. De spillte inn sin f�rste plate
hos RCAs Bluebird label, de spillte inn omtrent 60 l�ter der.
I 1938, bestemte br�drene seg for � skille lag. Charlie
ble hos RCA og dannet sitt eget band, the Kentucky Pardners, og
Bill startet sitt f�rste band, the Kentuckians, hos KARK i Little
Rock, Arkansas.
Det gikk ikke s� veldig bra med bandet, s� han flyttet til
Atlanta og fikk jobb hos det popul�re Crossroad Follies.
Det var her Bill Monroe dannet sitt f�rste
Blue Grass Boys band. Bandet besto av : Cleo Davis :
gitar og sang, Art Wooten : fele og Bill p� mandolin.
I Asheville, North Carolina, kom John Miller (jug player) inn i
gruppa.
Miller ble �rstattet av Amos Garin p� bass i Greenville.
Bandet pr�vespillte for the Grand Ole Opry p� WSM i Oktober
1939. De ble engasjert, og ble der etter det.
Tidlig i 1940 �rene var Monroes band ganske lik de andre
strengeorkestrene, som f.eks. Mainer's Mountaineers. P� midten
av 1949' tallet ble hans drivende mandolin og h�ye tenor
en dominerende substans i bandet,
og skilte the Blue Grass Boys fra alle de andre band.
Bandet byttet ofte mannskap, men den klassiske bluegrass gruppa
ble dannet av Bill Monroe vinteren 1945, da en ung banjo
spiller ved navn Earl Scruggs, og en sanger og gitarist som het
Lester Flatt, kom inn i bandet. Scruggs'
three-finger banjo style ble etter hvert standard for
fremtidige bluegrass band. Det var med Flatt og Scruggs at
Monroe for f�rste gang spillte inn "Blue Moon of Kentucky."
Flatt og Scruggs forlot bandet v�ren 1948 og dannet sitt eget
band, the Foggy Mountain Boys. Det kan ha virket p� den tiden at
grunnpilarene i the Blue Grass Boys var fjernet, men
Bill Monroe holdt seg fortsatt p� toppen innen bluegrass musikken.
N�r man ser tilbake er det kommet mange store navn fra Bill
Monroes band : Lester Flatt, Earl Scruggs, Mac Wiseman, Don Reno,
Jimmy Martin, Carter Stanley, Gordon Terry, Sonny Osborne,
Chubby Wise, Dave "Stringbean" Akeman, Vassar Clements, osv.
I 1951, kj�pte Bill Monroe seg jord i Bean Blossom i
Brown County, Indiana. Her etablerte han en country park,
som raskt ble arena for mange bluegrass shows. Etter en
bilulykke i 1953 ble han hindret fra og opptre i flere m�neder.
Men hele 1950' tallet turnerte han uavbrutt.
"Scotland" var en stor suksess i 1958.
Bill Monroe var en sterk pesonlighet og meget sta, det var ikke
alltid like enkelt for hans medarbeidere og tilfredstille hans
krav. I 1959, nektet han og spille p� den store begivenheten som
fant sted i Carnegie Hall fordi han trodde at manageren der var
kommunist.
Han stolte ikke p� pressen og ga sjelden intervjuer.
Men i 1962, ble han venn med Ralph Rinzler,
en skribent (og tidligere medlem i the Greenbriar Boys),
som senere ble hans manager.
1960' tallet var p� en m�te en gjenoppdagelse av Bill Monroe som
"the Father of Bluegrass" Det var mange unge musikere som
fikk en fart p� karrieren ved � f�rst spille i hans band.
Bill Keith, Peter Rowan, Byron Berline, Roland White og Del McCoury,
bla.
I 1970, ble Bill Monroe valgt til the Country Music Hall of Fame
i Nashville.
i 1971 ble han valgt av the Nashville Songwriters Association
inn i deres "Hall of Fame" Et av hans st�rste �yeblikk kom i 1979.
Da opptredde han p� senen i Ford's Theater, Washington,
DC i en TV-overf�rt konsert for daverende President i USA,
Jimmy Carter.
Monroe holdt et h�yt tempo gjennom hele 70' tallet.
I 1981, fikk han kreft. Underlig nok ble han frisk og fortastte
og jobbe. Han gikk alltid sine egne veier, og lot seg aldri
fange av det komerielle presset. Hans bidrag til country musikken
er enest�ende.
I April 1996 fikk han slag og ble lagt inn p� Baptist Hospital i
Nashville og flyttet til Tennessee Christian Medical Center i
Madison. Han d�de p� Northcrest Home & Hospice i Springfield,
Tennessee den 9 September 1996, fire dager f�r han fyllte
85 �r.
Han ble begravet i Rosine, Kentucky, hvor han ble f�dt.
