|
Kontrabass er et strykeinstrument, og det st�rste av
fiolininstrumentene. Kontrabassen kan bli over 2 meter h�ye.
Man kan spille p� kontrabass st�ende eller sittende.
Kontrabassen kommer enten med fire eller fem strenger,
og i dag finnes det ogs� elektroniske kontrabasser.
Instrumentet kan spilles med bue (arco) eller strengene kan
�plukkes� med fingrene (pizzicato).
To forskjellige typer buer brukes: Fransk eller tysk.
Fransk bue benytter samme type grep som ved de andre
strykeinstrumentene, mens tysk bue har et fastere grep.
Tysk bue er dessuten ogs� noe kortere.
Ved pizzicato brukes pekefingeren til � �plukke� strengene.
Jazzbassister har videre-utviklet denne teknikken, slik at
flere fingrer brukes for � kunne spille hurtigere.
�Slapping� er en teknik hvor strengene blir b�yd, s�nn at de
sl�r tilbake og gir en kraftig klikk lyd sammen med tonen.
Denne teknikken er blitt stadig mer popul�r n�r kontrabassen
skal skape et kraftigere rytmisk driv.
Strengene p� kontrabassen er som oftest stemt E - A - D - G
(dypt til h�yt). Det forekommer ogs� solo-stemming som er en
tone lysere (Fiss - H - E - A), samt fem-strengede instrumenter
eller forlenging av E-strengen slik at den kan g� helt ned
til det dyp C. Strengene var opprinnelig av tarm, men idag
er det mest vanlig med st�l. St�lstrenger er ikke s�
varme/fuktige og g�r derfor ikke s� lett ut av stemming.
Men til gjengjeld gir de ogs� en h�rdere klang.
Bassgitar
Bassgitaren,
eller el-bassen, ble oppfunnet av Leo Fender i 1951, i det
fremdeles eksisterende selskapet Fender.
De laget en bass som ble kalt Precision bass.
Navnet PRECISION fordi den elektriske Fender Precision Bass
hadde tverrb�nd som delte inn halsen i n�yaktig toneh�yde.
Dermed er den lettere � spille rent p� enn en (b�ndl�s)
kontrabass.
Det finnes ogs� b�ndl�se el-basser, s�kalt �fretless� bass.
Sistnevnte er s�rlig popul�re blant jazzbassister,
men er mer krevende � spille p� ettersom fingerplasseringen
er s� mye mer kritisk.
I dag er begge varianter av el-bassen vanlige jazzinstrumenter,
og varianten med b�nd er n�rmest uunnv�rlig i rockemusikk
og de fleste andre elektrisk forsterkede musikkformer.
Vanligvis har bassgitaren fire strenger, som er stemt lik
strengene p� en kontrabass, og klinger i E - A - D - G.
De tilsvarer dermed de fire dypeste strengene p� en vanlig gitar,
bare en oktav lavere. Videre finnes det bassgitarer med
fem strenger med, H som dypeste streng, og basser med seks
strenger som da vanligvis er stemt i, H - E - A - D - G - c,
eller de kan v�re stemt som strengene p� en vanlig gitar,
bare en oktav dypere.
Som ved alle andre strengeinstrument finnes det basser med
et mer �eksotisk� antall strenger, som tostrengere,
trestrengere, sjustrengere osv. Etter prinsippet fra
tolvstrengers-gitaren finnes det ogs� dobbelkorige el-basser,
som for hver grunnstreng har en oktavstreng (eller to eller
tre, for trekorige og firkorige basser) som klinger med.
El-bassen er utstyrt med magnetiske eller elektroniske pickups,
som fanger opp vibrasjonen fra strengene. Moderne el-basser
har gjerne �aktive� pickups, som er utstyrt med en batteridrevet
forforsterker som er innebygget i bassen. Med denne teknikken
f�r man bedre gjengivelse av overtoner, og man kan heve eller
senke de h�ye og dype tonene. Ved passive pickups kan man bare
senke de h�ye tonene. I det siste har det dukket opp optiske
systemer basert p� piezoelektrisitet, som gj�r det mulig
� bruke ikke-magnetiske strenger.
For � spille p� en el-bass m� man ha en bassforsterker
(�bass amp�), som bassen er forbundet til via en jack-kabel
eller en XLR-kabel. Bassforsterkere for bruk i et band b�r
ha en utgangseffekt p� minst 150 Watt ved 8 Ohm
(ca. 250 Watt ved 4 Ohm). I rockeband som spiller h�y musikk,
er en forsterker med 400 Watt slett ikke overdimensjonert.
Washtub Bass Fiddle (Baljebass)
Kontrabassen blir regnes for og v�re grunnkompet i bluegrassmusikk.
Den spilles p� ved at man trekker i strengene med venstre h�nd,
buen er lite eller nesten aldri i brukt.
De f�rste Old-time country musikerne, hadde ikke r�d til � kj�pe
en kontrabass. I stede fors�kte de og imitere kontrabassen ved
og lage egne instrumenter.
Baljebassen ble gjerne laget av en galvanisert vaskebalje.
De festet en klesnor p� et kosteskaft o.l. Den andre
enden av snoren ble festet i vaskebaljen. Baljen ble snudd p�
hodet, og holdt p� plass ved at man plasserte foten ytterst p�
kanten av baljen, slik at ikke lyden ble �delagt
Kosteskaftet ble plasser p� baljen og mann endret tonen ved �
stramme og slakke snoren.
Det er fortsatt et instrument som produseres og brukes i dag
av enkelte bluegrassmusikere.
