|
Banjoen har en afrikansk opprinnelse og er et strengeinstrument
med et trommeskinn trukket over resonanskassen.
Enkelt sagt er en banjo blanding av perkusjon og strenginstrument.
P� en femstrengs-banjo finner man den lyseste strengen p� toppen.
Denne strengen blir sjeldent frettet (holdt p�) og kalles
derfor en drone.
De fire gjenst�ende strengene kan minne mer om en gitar,
der den m�rkeste er �verst.
Antallet strenger p� en banjo kan variere, men opprinnelig hadde
den 5 strenger, og dette strengeantallet er mest vanlig ogs� i dag.
Denne banjotypen kalles gjerne bluegrass-banjo fordi den
er mest brukt i country- og bluegrassmusikk, og er vanligvis
stemt i tonene GDGHD. Den femte strengen (G) er en oktav
h�yere enn den tredje, og den har ogs� den for strengeinstrumenter
s�regenhet at den ikke �starter� p� samme sted som de andre
strengene, men derimot i femte b�nd, hvilket gir en spesiell
- og for bluegrass meget anvendelig - efffekt. Blant de mest
kjente ut�vere p� 5-strengs banjo er Earl Scruggs, en gigant
i bluegrass-sammenheng, og B�la Fleck. Sistnevnte har tatt
instrumentet et skritt videre ved � bruke det til klassisk musikk.
Det finnes ogs� varianter av 4-strengs banjoer som kalles
plektrumbanjo og tenorbanjo.
Disse brukes hovedsakelig innen dixielandjazz og tradisjonell
irsk musikk.
Gitarbanjoen har 6 strenger og er stemt som en gitar.
Mandolinbanjo har 8 strenger og er stemt som en mandolin.
En banjo best�r av mange l�se deler.
Det er derfor viktig at disse passer riktig sammen for � f� et
fysisk stabilt instrument. Sitter ikke disse riktig sammen
absorberer de l�se delene lyd.
Historie :
Banjoen h�rer til en sv�rt gammelt instrumentfamilie.
Dagens banjoer kan minne om instrumenter som fantes i antikken i
omr�der som Midt�sten og �sten.
Den nyere banjohistorien kan i midlertidig dateres til 1600-tallets
Afrika. Her ble instrumentet spredt sammen med slaver.
Slik endre banjoen opp i USA. Allerede p� begynnelsen av
1600-tallet ble det spilt p� banjo i Amerika.
Her var det slaver som laget banjoene selv.
M�ten de laget disse p� var � bruke t�rket skall fra en frukt,
tre eller skinn. Til strenger brukte de hamp eller t�rkede tarmer.
Det som gjorde banjoen til et stort instrument var minstrelshowene.
Det var i 1830 at hvite men fra s�rstatene i USA begynte �
reise rundt � underholde med banjoen. I minstrelshowene imiterte
de den svarte kulturen ved � male seg sorte i ansiktene.
Den som startet minstrelshowene var Joel Walker Sweeny.
Han l�rte � spille banjo av slavene p� farens g�rd i Virginia.
Joel Walker Sweeny er personen som har f�tt �ren av innf�ringen
av den femte strengen p� banjoen, men dette stemmer ikke. Et
bilde som ble malt i mellom 1777 og 1800 viser en svart
banjospiller med en femstrengsbanjo. Etter borgerkrigen ble
det parodierende elementet tatt vekk og de svarte introduserte
materialet fra genuin svart kultur.
Sweeny var aktiv i spredning av banjoen.
Han gjorde avtale med en trommelager fra Baltimore.
Banjoene som ble laget her var vanlige trommer med hels p�.
Noen av disse har overlevd og er � finne p� Smithsonian
Instituttet i Washington.
Selv om minstrelshowene gjorde banjoen popul�r ble den sett
ned p� og oppfattet som "lavkultur". Utover 1800-tallet ble
den allikevel et folkeinstrument. I 1866 var det cirka 10 000
banjoer i bruk i Boston alene. M�ten banjoene ble spilt p� p�
denne tiden var ved frailing. Her bruker man tommelen og pekefinger.
I tillegg til minstrelshowene finnes det ogs� kilder som
forteller om banjokonkurranser og turneringer p� hoteller og barer.
Dette fant spesielt sted i New York. I begynnelsen var de fleste
deltakerne hvite, men etter borgerkrigen deltok ogs� svarte
banjospillere. Det var p� denne tiden, i 1857, at metallstrengen
ble oppfunnet. Dette var en viktig utvikling for banjoen.
Metallstrengene var billigere og varte ogs� lengre.
Banjoen fortsatte � v�re popul�r inn p� 1900-tallet, og det
ble etter hvert et stort antall firmaer som produserte banjoer
av ulike slag. Under f�rste verdenskrig fikk den imidlertid
en knekk. Men n� skjedde det ogs� noe nytt. Det var p� denne
tiden at jazzmusikken kom p� banen, og banjoen ble en integrert
del av de f�rste jazzbandene. Siden har den v�rt � finne i
spesielle typer jazz. Her er det ikke femstrengeren som har
ledet veien men plectrum banjoen. Denne banjoen er en femstrenger
uten den femte strengen.
Men det var ikke bare i USA at banjoen ble popul�r.
Minstrelshowene brakte den ogs� med seg til andre steder i verden.
P� de britiske �yer ble den godt mottatt og er den dag i dag
brukt i irsk folkemusikk. Her er det ikke femstrengsbanjoen
som blir brukt, men en kortere versjon kalt tenorbanjo.
Opp igjennom p� 1900-tallet har banjoen utvidet sitt repertoar
av musikkstiler. Vi finner den i dag i blant annet country,
bluegrass, blues, jazz, polka og pop
Banjoen har mange forskjellige spillestiler.
En av dem er Clawhammer:
Clawhammer blir ogs� kalt frailing, men det er clawhammer som er
vanligst.
To fingre blir brukt til � spille p� i clawhammer.
I clawhammer bruker man ikke fingerplektre. Her bruker man
kj�ttet p� tommelen og neglen p� enten pekefingeren eller
langfingeren. H�ndens bevegelse er l�s og holdes ikke imot hodet,
men har en mer flytende bevegelse.
P�grunn av bluegrassen popularitet kommer det sjeldnere og
sjeldnere musikk der man finner clawhammer-banjo.
En clawhammer-banjo har ikke resonator og er derfor litt
lavere og mykere i lyden.
