Jeg er n� i gang med � skrive en ny oppdatering p� min hjemmeside. Det er artig. Hver gang jeg trykker p� en knapp p� tastaturet, s� kommer det en ny bokstav opp p� skjermen min. Teknologien er utrolig ja. Fantastisk hvor mye g�y en kan f� bare ved hjelp av nuller og ett-tall. Det er artig � skrive med tastatur, men likevel vil jeg si at � skrive med penn er noe jeg synes er enda artigere. Jeg liker � skrive med penn. � skrive med penn er g�y, men kan ikke sammenliknes med � skrive med blyant. Da kan jeg bruke viskel�r. Det liker jeg. Det er lenge siden jeg har skrevet med blyant. Jeg tror jeg er tom for blyanter. Imorgen skal jeg g� innom bokhandelen p� universitetet � kj�pe meg to blyanter og et viskel�r. En av blyantene jeg skal kj�pe skal v�re ekstra bl�t. Jeg liker � skrive med bl�te blyanter. De er gode � skrive med. Det eneste som er dumt med bl�te blyanter er strekene de lager er vanskelige � viske ut og de m� spisses ofte. Det siste er egentlig mer positivt enn negativt for jeg liker � spisse. Men bare hvis jeg har en god spisser. Jeg hater � spisse med d�rlige spissere. Jeg liker bl�te blyanter bedre enn harde. De harde blyantene har en tendens til � lage rifter i arket. Det er fordi jeg skriver litt for hardt. Jeg skriver egentlig altfor hardt. Det sa fr�ken til meg p� barneskolen. Jeg har fors�kt � l�re meg � skrive l�sere, men har ikke klart det. Jeg skriver s� hardt at noen ganger n�r jeg skriver s� f�r jeg krampe i handa. Det er vondt. Det passer av og til ogs� d�rlig. Det vil si, en krampe passer vel aldri bra, men noen ganger passer en krampe i handa ekstra d�rlig. Som p� en eksamen. Da er det kjedelig � f� krampe i handa. Spesielt n�r man har d�rlig tid. Ting passer ofte d�rlig n�r man har d�rlig tid. Jeg liker ikke � ha d�rlig tid. Da hjelper det � ha en myk blyant slik at jeg ikke �delegger arket jeg skriver p�. Jeg skal bruke myke blyanter oftere fra n� av.
Hvis jeg tenker etter har vi en del valgmuligheter her i verden. Vi blir konstant, og da mener jeg sinnsukt kontinuerlig, stillt overfor valg av ulik betydingsgrad. Det er jo innlysende, men i tillegg til dette har vi ogs� muligheten til � gj�re hva det m�tte v�re innenfor naturlovene; for det er disse lovene vi er underlagt n�r vi skal gj�re ting. Jeg kan for eksempel velge � dunke hodet mitt to ganger mot tastaturet mitt slik: vrtfgv-.,�. -her s� vi et eksempel p� en �rsaks-sammenheng. Dunking av hodet to ganger i tastaturet medf�rer en spesiell rekkef�lge av bokstaver og tegn. Heldigvis har vi klart � sette sammen slike handliger i en rekkef�lge slik at de f�r mening, og vi kan interagere i et soaialt system. For eksempel er det blitt slik at n�r jeg trykker p� tastaturet mitt i en bestemt rekkef�lge s� blir det faktisk tegn i en slik rekkef�lge at vi med felles forst�else av denne rekkef�lgen og disse tegnene kan oppn� en mer eller mindre felles forst�else av hva som faktisk blir formidlet. (selvom tankevirksomheten rundt det kan v�re forskjellig fra person til person) N�r vi ser p� alt vi kan finne p� � gj�re her i verden og tenker litt over det s� st�r man i fare for i bli overveldet.
Som den kloke mann Ren� Descartes sa: "vi har frihet til � velge, men det er ogs� det eneste vi har" Han mente at vi er bundet av kravet om � velge. Det � ikke velge er ogs� et valg. Det er jo ikke til � stikke under en stol at dette er et noks� pessimistisk livssyn. Det b�r vel legges til som en liten kuriositet at den samme mannen alltid gikk med mokasiner slik at han ikke sl�ste bort den tiden p� � knytte skoene hver morgen. Mannnen hadde nok et poeng. Som jeg i tidligere innlegg allerede har v�rt inne p� s� har vi bare 24 timer til disposisjon hver dag. Det gjelder � gj�re de rette valgene. Men hva kvalifiserer til et rett valg? Det vet vi dessverre sjelden f�r valget allerede er tatt. Likevel har mange av oss evne til � behandle de sanseinntrykk sanseorganene v�re forteller oss om milj�et rundt oss, sette disse i forbindelse med erfaring for s� � trekke en logisk slutning og eventuellt ogs� foreta et valg. Men dette er egentlig ikke noe � rope hipp hurra for. Dette kan hunden din og klare. Kunsten er � kunne planlegge. Ta et valg som ikke gir gevinnst i f�rste �yenkast, men som vi om noen dager, uker, m�neder eller kanskje til og med �r vil f� betalt for. Det kan kreve sin mann (eller kvinne). Etter min mening er det glimrende med valgmuligheter.
Jeg liker � kunne velge mellom fersk juice, ikke fullt s� fersk, uten eller med fruktkj�tt osv. Jeg liker � kunne velge mellom Tine-melk og Q-melk. Men akkurat n� er det et annet valg tankene mine kretser om. Gidder jeg � skrive mer n�? Skal jeg skrive litt til, eller skal jeg gi meg? Nok et valg � ta stilling til. Jeg velger �........................
Det kan man virkelig undre seg dersom man har tid til slikt. Det har egenlig ikke jeg, men likevel er det litt artig � fundere p� dette. P� folkemunne sies det at universet er uendelig. Men tar man sp�rsm�let i n�rmere �yesyn er det ingen tvil om at den regjerende mening, til "dem som har peiling p� slikt", er at universet erabsolutt. For meg synes dette som en s�rdeles besn�rende tanke. Hva er s� bakenfor det absolutte universet? Ingenting? Men g�r det an da??
Ja det gj�r tydeligvis det. I f�lge Albert Einstein oppstod universet for 15 milliarder �r siden og det har siden ekspandert fra et punkt med lysets hastighet. Alts� vil universet v�re absolutt og endelig med en radius p� 15 milliarder lys�r. (det er langt, faktisk s� langt at jeg m� hente min Texas Instrument 82 opp fra kjelleren dersom jeg skal f� regnet det ut, men det gidder jeg ikke � bruke tid p�. Jeg kunne selvf�lgelig ha regnet det ut p� min mobiltelefon og lagt til noen nuller, men det gidder jeg heller ikke. Jeg er i grunnen ikke noe glad i � legge til nuller. Jeg fors�ker � unng� det.)
Det er jo selvf�lgelig en mulighet for at den godeste Einstein tok feil. Men det tror jeg ikke. For det f�rste hadde ikke Einstein for vane � ta feil. For det andre har hans standardmodell, som den s� troverdig kalles, blitt styrket gjentatte ganger gjennom observasjoner astronomene har gjort. (Jeg vil bare som et lite eksempel nevne at standardmodellen er den eneste hypotesen om universets utvikling som kan forutsi den kosmiske bakrunns-str�lingen) Men s� er det store sp�rsm�let, hva skjer, rent hypotetisk selvf�lgelig, dersom man reiser til universets ende og m�ter veggen, bokstavelig talt? Det samme sp�rsm�let stilte man seg p� 1500-tallet om jorden..... Svaret er alts� at man vil reise i en sirkel langs veggen p� universet i uendelig lang tid. Jeg tror vi stopper der...