| Den f�rste tiden borte fra mor og far forel�p slik.... | ||||||
| 19. januar: Dette var dagen da gutta trappet opp p� V�rnes lufthavn, med kofferten fylt til randen av standleket�y. Skulle tru det var ny tur til hersonissos, men resten av gjengen var bare med til flyplassen denne gangen og womenizer`n ble igjen hjemme hos langen eller aakviken.. Formen var bra, selv etter en finfin avskjedsfest p� m�lla kvelden f�r. Det m� vi si, den gjengen vet hvordan man steller i stand en fest eller to! Turens start gikk greit, en kort tur til Oslo f�r London stod for tur, og London er jaggu en sv�r by. Men nok om det, der var vi bare noen f� timer � l�xan p� flyplassen.. Turen videre gikk til Hong Kong, og det ble en laaaang tur. Men heldigvis hadde alle passasjerer en tv skjerm hver, s� noen filmer ble nok fort�rt. Men stakkars arild, det er faktisk det han heter av og til, han hadde for lange ben og likte ikke flyet. Skj�nner ikke hvorfor, jeg for min del kunne strekke bena godt og nesten ligge i setet. Hurra for alle dverger! Anyway. 12 timer senere setter vi v�re ben p� hong kongolesisk jord, som senere har visst seg � v�re en utsatt plass. Red an sars. Der ventet vi p� neste fly i 7!! Timer, og det var lenge � v�re p� en slik kjip flyplass, terningkast 3. pluss for lite folk og mye ro. Heathrow fikk forresten terningkast 1, lite plass, mye folk, masse styr, ingen mcdonalds i v�r terminal. Pie? Vel, timene gikk og vi kom i snakk med noen fra oslo som skulle til samme by og gj�re det samme, spennende. �7 timer senere�: Da g�r vi faktisk om bord p� det siste flyet jeg har v�rt p� hittil i mitt liv, og 7,5 time senere, eller to filmer senere, lander vi i turens destinasjon, perth, western australia. australias sunniest capital. Da hadde det jaggu g�tt s� lang tid at det var morgenen den 21.januar! 21. januar: vi blir en hentet p� flyplassen av en ikke altfor tiltrekkende aussie chick, hockey og greier. Hun kj�rer oss til skolen, for der har vi visstnok en avtale med ei berte som skal vise oss leiligheter � greier. Vi f�r h�re mange historier p� veien inn, og min favoritt er en om et haiangrep som skjedde to uker f�r vi landet: en mann er ute i vannet, da det blir slik lyd som i haisommer 1-?. Og som dere sikkert skj�nner er det en hai som angriper han og biter han i h�nda, sikkert ufattelig vondt. Men den gode nyheten er at han overlevde bittet�. Den d�rlige er at han d�de av sjokket av � bli bitt� bittert, men sant. Dette er ingen albe historie, var faktisk odd som skrev denne biten. Vil dere ha bevis sier dere? Hang loose, Mickey e helten. Vel, n� er det meg igjen som er ved tastene. Vi blir kj�rt rundt i Fremantle, plassen vi vil bo, sammen med noen andre norske som har v�rt her en stund (Marte og Vegard), og senere p� dagen har vi faktisk fikset oss en fet leilighet, som er klar til � flyttes inn i p� torsdag, det vil si to dager � sove p� skolen. 24. januar: Vi flytter inn, og late som vi er finner vi ut at vi trenger en bil. Leiligheten gidder jeg ikke forklare, den er for bra til det, finnes ikke ord. Men bilen er enkel � forklare! 85 modell Ford lanser, godt brukt, men den triller� bruker bensin, regular unleaded. N� er minnet mitt litt vagt, s� det er noen tomme dager her og der. Men minnene for denne tiden best�r av fylla torsdag, fredag, l�rdag og s�ndag de tre f�rste ukene, pluss strand, masse hud og store b�lger. Pluss kj�p av surfebrett. Og surfeshortser. Og sandaler, det er jaggu en kongeoppfinnelse. Minn meg p� det, slik at jeg aldri glemmer det. Elsker sandaler, eller thongs som de med slik ting mellom t�rne kalles. |
||||||
| Tilbake | ||||||