Hva er en katt?
GAULING
Et gaul er et dypt. langt hyl-skrik fra en katt i nød. Vi kan høre det hvis en katt er fanget eller stengt inne et sted. Når det gjelder huskattene våre, skyldes gaulingen ofte at katten nysgjerrig har utforsket omgivelsene og uforvarende er blitt stengt inne i kjelleren eller garasjen. Gaulingen er et karakteristisk rop om hjelp som høres godt og derfor er meget effektivt til å påkalle eierens oppmerksomhet og få i stand en rask redning.
En spesiell slags gauling eller mjauing er den som en hunkatt i løpetiden bruker for å kalle på hankatter.
GRAVING
Dette er en atferd som vi oftest forbinder med hunder, men det hører også med i kattens daglige liv. Det er velkjent at katter er svært renslige dyr, og graving er en viktig del av den atferden som går ut på å skjule hvor og hva de har etterlatt seg på en "toalett-tur". Å grave et hull i bakken er den første forberedelseen til å skjule etterlatenskapene. Katten vil deretter tisse eller gjøre fra seg oppi det omhyggelig utgravde hullet, før den dekker over det igjen etter bruk. I motsetning til andre dyr bruker ikke katten graving som en del av jakten, f.eks. graving i rottehull o.l. Hovedårsaken til dette er at katten må bruke tærne for å løsne og grave vekk jord. Klørne trekker seg inn og duger ikke til å gjøre slikt gravearbeid. Katten foretrekker derfor forståelig nok å grave i relativt løs jord (ingenting er bedre enn nyspadde blomsterbed!). Dette er antakelig også grunnen til at katter foretrekker finsmuldret strø i innendørs toalettkasser.
HOPPING
Katten er kjent for sine elegante bevegelser, og man kan tilbringe mange fascinerende stunder med å iaktta hvordan den ferdes omkring. Det passer ikke helt å si at katten er som en fantastisk idrettsutøver, men alle kjenner vi dens ufattelige evne til å hoppe enten loddrett opp på vegger og tak, eller horisontalt fra bygning til bygning når den er ute og patruljerer i reviret sitt. Enten hoppingen brukes for å komme til forbudt mat på kjøkkenet eller å fange byttedyr ute, så er startstillingen stort sett den samme. Et hopp rett opp på et velkjent sted kan godt gjennomføres direkte fra vanlig gange, men hopp opp på et ukjent eller svært høyt sted vil bli omhyggelig vurdert og beregnet ved hjelp av øyemål. Katten krøker seg lett sammen med kroppsvekten vesenlig plassert over bakbena. Disse strekkes så brått ut og liksom driver katten oppover. Fremdriften i et hopp skjer ved den rene energi-eksplosjon - mye mer enn hva som kreves for andre bevegelser. Et vellykket hopp vil drive katten litt høyere enn der den ønsket å lande, slik at det blir plass for den til å lande på bakbena, mens forbena brukes til å korrigere balansen.
Når det dreier seg om å hoppe ned, er katten derimot mye mindre elegant. Ved å strekke kroppen så langt ned som mulig før den slipper seg, gjør den hoppet kortere og minsker også påkjenningen på forbena idet den lander. Den lander på forbena, setter dem i bakken et av gangen, den første poten rett foran den andre. Bakbena kommer deretter raskt ned for å fordele vekten. Når katten skal hoppe ned fra en virkelig stor høyde, vil den ofte foreta melllom-hopp, som gjør den i stand til å bruke bakbena for å skyve kroppen unna veggen og forvandle nedhoppingen til et horisontalt sprang.
HUSKATTER
I motsetning til hundeverdenen, hvor rasehundene er mest alminnelige, er de aller fleste av de kattene som holdes som kjæledyr helt utenom alt som heter raseavl - de er gode, alminnelige huskatter. Men etter hvert som kattens popularitet øker, ser det samtidig ut til at antallet rasekatter vokser, og dermed oppstår det også en dramatisk økning i antallet katter som utelukkende lever som innekatter. Det kan se ut som om dette også gir en økning i antall atferdsproblemer hos kattene. Karakteristiske atferdstrekk kan være svært forskjellige de ulike katterasene imellom. Det blir etter hvert nå mulig å oppdage visse rasebetingede tendenser til problematferd, akkurat som man har erfart blant rasehunder.
