Hva er en katt?

AVL

Katter har løpetid flere ganger i året. Dette er felles for alle arter av kattefamilien, men det ser ut til å være visse forskjeller i kattens reproduksjonssyklus avhengig av hvilken del av verden de lever i. Katter som lever i tropiske strøk kan få unger når som helst på året, selv om det nok utpeker seg en bestemt årstid da de fleste fødslene finner sted. De kattene som lever i tempererte strøk kan på den annen side ha en tendens til å ha løpetider som er avhengig av årstidene, noe som betyr at de er i løpetid bare på visse tider av året. Hos våre tamkatter er avlssesongen avhengig av dagens lengde. Økende lengde på dagen (hvor mye dagslys katten får) fremmer løpetiden.

BEVEGELIGHET

Et meget iøyenfallende trekk hos alle medlemmer av kattefamilien, helt fra den største panter og ned til den minste europeiske villkatt, er deres utrolig eleganse og smidighet i alle bevegelser. Kattens kropp er skapt for å klatre, gjøre plutselige utfall og hoppe, og dens lynraske fartsutbrudd er ideelle når det gjelder å fange et bytte som i de fleste tilfeller er mindre enn katten selv. Dette i skarp kontrast til hunden, som er bygd for å kunne tilbakelegge lange strekninger i høy fart og fange byttedyr som ofte er større enn den selv.

BRUK AV BENA - GANGLAG

Katter er de fødte jegere, og mens de vanligvis beveger seg på en jevn og avslappet måte, er de også i stand til ekstremt langsomme og kontrollerte bevegelser som kan være avgjørende i jakten på et bytte. Ganglaget er rolig og stødig, men når katten må øke farten, skjer det også en markert reduksjon både i eleganse og effektivitet. Det vanlige ganglaget består av fire faser, idet de fire potene flyttes til forskjellig tid. Under gangen er minst to poter i kontakt med underlaget samtidig. I den langsomste gangarten, der katten bare så vidt sniker seg fremover, kan tre poter være på bakken av gangen, av og til alle fire.

Rekkefølgen av bevegelsene hos en gående katt er vanligvis høyre bakben og så høyre forben fulgt av venstre bakben og venste forben. Grunnen er at stabiliteten skal være så stor at katten kan stanse når som helst uten å falle. Det er virkelig et syn å iaktta en katt som stopper midt i en snikende bevegelse og som greier å holde samme stilling urørlig i lang tid. De sterke bakbena sørger for fremdriften, mens forbena virker mer som støtte. Ved å svinge forbena lett innover under marsjen er katten i stand til å sette potene rett og pent foran hverandre, slik at sporene etter den danner en rett linje. Bakbena er også lett svint innover, og resultatet er en skapning som - også takket være sin smale brystkasse og en hale som virker som balansestang - med letthet kan gå langs toppen på gjerder og på smale lister.

Langsomme, snikende bevegelser kan være nyttige når det gjelder jakt på et bytte, men katten må også kunne mestre lynraske, korte utfall. Måten å bruke bena på er til hjelp under høy fart. Katten gjør ikke som mennesket, som setter hele fotsålen på bakken under bevegelse. Den setter bare fotballen ned, mens de delene som tilsvarer menneskets ankel og hæl, er over bakken. Sammenlikner vi katten med dyr av liknende størrelse, men som går på fotsålene, har katten tynnere og lettere benbygning og også kortere og smalere føtter. Disse egenskapene viser at katten er spesialisert for rask forflytning.