| 04/01 - 2003 [kl.12.08] Da jeg pusset tennene i g�r, h�rte jeg John Magne (som straks blir svoger) rett utenfor. - Kj���re... gjett hvor Aico har lagt seg? spurte han s�stera mi. Rommet mitt var rett over gangen til badet, og jeg skj�nte med engang hvor den sleipe hunden l�. - (rar latter) ...han ligger i senga til Phat. (enda en rar latter) ����! S� sur jeg ble. Jeg var nettopp ferdig med � pusse tennene. Jeg �pna d�ra og gikk bort til rommet mitt. Der l� han! Det vesenet! Han l� p� senga mi! Han l� p� �vre del av senga mi, hvor mitt hode skal ligge. Hvor ekkelt er ikke det? - Heia han Aico! S� flink du er! oppmuntret han hunden sin. S� kom s�stera mi ogs�. Hun gjorde det samme. Hva med meg da? Tenk p� mine f�lelser da. Hva med � kjefte Aico skikkelig s� jeg kan bli forn�yd? Men neida, bare mer oppmuntring. - �sj, du skal skifte overtrekket til alt for meg, kommanderte jeg s�stera mi. - Ikke v�r dum, svarte hun. Dum? Hva dum? Hunden din ligger i senga mi. Det er ekkelt. Umenneskelig. Bakteriespredende. Jeg gidder jo ikke � sove i de overtrekka n� som hunden har ligget p� dem. S� jeg insisterte hardt p� at hun skulle skifte det for meg. At jeg ikke skulle gj�re det for det var hennes hund, og derfor skulle hun gj�re det. Men neeeeeida. Jeg betyr ikke noe jeg. Hunden betyr mye mer enn meg, ja. Aico l� der og lata som om han var skikkelig uskyldig. Det gj�r han alltid. Det er s�nn snill ansikt han putter p� hver gang han gj�r noe han vet han ikke skal. S�nn derre v�te, store hvite �yner som ser s� snilt p� deg. Han hypnotiserte s�stera mi og samboeren hennes med det. Han hoppet ned fra senga og gikk til kj�kkenet med dem. Jeg gadd ikke bry meg om hva de gjorde videre, men skal vedde for at de ga han hundesnadder til og med. Jeg sto igjen. Tapt. Tapt for en hund. En Hund! Jeg m�tte sove i det hunden hadde ligget p�. Det f�ltes vel egentlig ikke noe annerledes enn vanlig. Men da jeg snudde hodet mot den siden hunden hadde lagt seg p�, luktet jeg hundelukt. Aico-lukt. Lukter s� svin. Han har s�nn spess lukt som n�r luktes en gang, er det veldig lett � gjenkjenne igjen. Det er nesten en trademark lukt. Ubeskrivelig, men ikke noen godlukt. Sto opp veldig tidlig i dag. Kunne sovet mye, mye lengre. Kunne nok sovet til klokka ti. Men ble vekket opp klokka halv fem. Ja. Av hunden. Han hoppet opp p� senga mi mens jeg sov. Klokken halv fem. Jeg ble s� sur. Jeg visste det med engang jeg mistet s�vnen. Det er Aico. Han bare hoppet opp i senga mi. Jeg gadd ikke bry meg s� mye i dag om det. Jeg pr�vde � sove videre. Men han tok en enorm plass i dag. Han tok hele delen av senga fra under overkroppen min. Bena var klemt inn mot veggen. Jeg kunne s� vidt bevege meg. Jeg t�lte det ikke. Men jeg holdt ut s� lenge jeg kunne. Jeg kikket p� han. Han l� utstrakt! Som om senga var hans! Jeg ble s� sur at hodet nesten sprakk. Plopp. Jeg satt meg opp og s� p� han. - Ned, Aico! sa jeg, mens jeg pekte ned. Han snudde hodet mot meg og s� p� meg. Jeg fikk skikkelig d�rlig samvittighet. Men jeg gjorde det riktige. For det jeg gjorde var kanskje hard, men riktig. Det kalles tough love. - Neeed, Aico! fortsatte jeg, og pekte fortsatt ned. Det s� ut som han skj�nte det. Han gikk ned med forlabbene. Bakbena var fortsatt p� senga, og han snudde seg mot meg. Det var som om han spurte hvorfor jeg ikke ville ha han der. Enda d�rligere samvittighet. Etter noen sekunders stirring (en trist m�te) p� meg, gikk han ut av rommet mitt. Endelig, tenkte jeg. Jeg f�lte fortsatt ganske slem. Men jeg pr�vde ikke � bry meg om det. Jeg la meg ned og pr�vde � sove. Fikk ikke tilbake s�vnen. L� der en hel time og tenkte p� ingenting. Bare l� der og pr�vde � presse meg selv til � sove. Men det hjalp bare ikke. Klokka halv seks sto jeg opp. Jeg gadd ikke mer. Det var ikke vits � pr�ve � sove. Da gikk jeg opp til andre etasje. Der l� Aico p� sofaen. Jeg ba han bli med meg. Viste han veien til rommet mitt. Ba han hoppe opp p� senga mi. Han hoppet opp og la seg ned, med hodet p� puta mi. Jeg la dyna over han. Slo av lyset og gikk ut. Jeg hadde ikke noe � gj�re, klokka var litt over halv seks. Jeg hadde ikke noe � gj�re. Jeg bare s� litt p� ingenting p� TV og fant noe � tygge p�. Gikk rundt i huset litt. Satt foran TV'en litt. S� gikk jeg opp til stua. Slo p� Pc'en. Bestemte meg for � tenne p� peisen. Tente peisen. Satt foran Pc'en. S�ster og John Magne l� noen meter bak meg p� stuegolvet og snorka. En liten stund senere kom Aico opp. Han la seg ned ved siden av dem. Jeg brydde meg om internett igjen. ------------------------------------------------------------------ [kl.13.07] Skulle ut og hjelpe pappa med � stable ved. Kledde p� meg, og gikk ut. Gikk inn. Jeg sa at jeg fr�s i fingrene og skulle putte p� ekstra hansker under de jeg hadde p�. Han sa at jeg kunne bare g� inn og v�re der. Han skulle gj�re det selv sa han. Han mente ikke noe vondt med det. Ville sikkert f� �ren selv. Heh. Bare bra for meg. �re er finfin, men jeg trenger ikke akkurat den i dag. F�r jeg gikk ut for � hjelpe pappa m�tte jeg avbryte en startende samtale p� Messenger. Sa at jeg m�tte hjelpe pappa. Tenkte det ville ta omtrent tre kvarter eller noe s�nt. Det tok omtrent fem minutter. Hadde sikkert tatt tre kvarter om pappa ikke ba meg g� inn igjen da. Fortalte jeg om at Aico gjorde noe rart i g�r? Nei, det tror jeg ikke. Jeg gj�r det da. I g�r omtrent klokka fem, kom John Magne. Aico ble skikkelig glad. Han elsker John Magne. Det vil denne fortellingen eksemplisere. Ved den tiden skulle jeg ogs� g� tur med Aico. Jeg kledde p� meg og greier. Aico lekte med eieren sin. Han smilte, noe han ikke hadde gjort nesten hele dag. Man kan se det n�r han er glad. Man kan lissom se at munnen hans smiler. Det er rart, men han smiler. N�r han kjeder seg, eller er lei seg, da har han s�nn lukket munn. Og ser trist ut med �ya. Men n�r han er glad, da ser du det. Munnen hans er �pen p� en s�nn smile med �pen munn m�te. �ya hans beveger seg konstant. Han lager s�nne Steven Seagal myse �ye st�rre og mindre greier. Det ser ganske artig ut. Jeg vet ikke helt, men man kan i hvert fall se det n�r han er glad. Anyways, hvor var jeg. Jo, jeg skulle ut p� tur med han. Han vil ut hele tiden. Og det er selvf�lge da at han ville ut. John Magne tok p� s�nn trekkb�nd p� Aico. Aico s� glad ut. - Ja, skal Aico ut n�? sa han til Aico med s�nn snakke til hunder stemme. Aico var glad ja. Jeg holdt p� b�ndet, ikke trekkb�ndet, men b�ndet. Aico var glad helt til han skj�nte at han skulle ut med meg og ikke John Magne. Jeg s� at han ikke var s� glad da han s� meg holde b�ndet. Og da John Magne skulle ta farvel med Aico, ble han glad igjen. Men s� tok jeg p� b�ndet, og han ble s�nn lei seg. Jeg gikk ut med hunden da. Han pisset mye her og der. Da vi hadde g�tt omtrent ett minutt, stoppet Aico plutselig. Han snudde hodet tilbake. Jeg skj�nte ingenting jeg. S� gikk hunden tilbake og forbi meg. Han dro meg tilbake. Jeg trodde han ville g� den andre veien istedenfor. Men da han svingte inn i nabolaget v�rt, skj�nte jeg at han ville hjem. Han dro skikkelig ogs�. Helt hjem. Jeg �pnet d�ra og tok av han b�ndet. Han l�p til John Magne. Han var glad igjen. Jeg forklarte hva som skjedde da. Ingen brydde seg egentlig. Til og med ikke John Magne brydde seg s�rlig. Kanskje jeg ikke la s� mye f�lelse i forklaringen min. Vet ikke. Men jeg brydde meg. Det er rart at hunden foretrakk � v�re hjemme istedenfor � g� p� tur. Eller, han foretrakk eieren istedenfor tur. Det er ganske lojale greier det. Aico har tankegang. Han er ikke fullt s� dum. Bare slask. --------------------------------------------------------------------- [kl.21.15] S�ren. Bare to dager til skolen starter. Det er kjipt. Men trening starter igjen. Basketballtrening starter igjen. Har ikke trent noe i hele juleferien. Er altfor ute av form. M� s� seri�st komme meg i form igjen. Gleder meg til treninga p� mandag. Jeg kunne egentlig bare trene hjemme ogs�, men jeg er s� lat. Jeg m� lissom ha trening for at jeg skal gidde � trene. Er ikke stolt over det. Fortsatt, gj�r jeg ikke noe annet enn � sitte foran pc'en, spise, �ve p� gitar og sove. Det er alt jeg gj�r for tida. �ver p� Kiss Me enda. Men bare to akkorder � �ve p�. Fant ut at jeg skulle �ve p� Staind med Outside for noen dager siden. Husker Tarje spilte den p� en eller annen dag. Vevelstadkveld fra �r 2001 var det. Har de fire akkordene til sangen. Men jeg fikser ikke m�ten jeg skal spille dem p�. M� huske � sp�rre Tarje om hjelp med det der. Mental huskelapp: Sp�rre Tarje om hvordan man spiller Outside akkordene. Fingrene jeg bruker til � trykke ned gitarstrengene begynner � bli immune mot skade. Da jeg nettopp kj�pte gitaren gjorde det skikkelig vondt � trykke ned strengene. Ikke n� lengre. Det mest rare og invalide er at tuppen av fingrene jeg bruker for � trykke strengene ned begynner � bli harde. Jeg har dessuten nesten mistet f�lelsen i dem. N�r jeg kjenner p� tuppen av fingrene, kjennes det ut som jeg tar p� noe hardt. Det er s� rar f�lelse. Jeg har ikke f�lelse p� fingertuppene til h�yreh�nda lengre. Jeg er uf�r p� en m�te. Mongis. Men det er prisen man betaler for � kunne spille gitar. Det er vel verdt det etter min mening. Numme fingertupper for gitaregenskaper. Men det er ikke alt. Kan se at tuppen p� langefingeren min ikke lengre er buet som vanlig. Den er flat. Jeg har trykket for mye med den. Det er den andre prisen man betaler. Den tredje er vel den tiden man bruker p� � �ve. Stakk og dusja n�. |