| 21/02 � 2003 [kl.20.09] Sov sent i g�r! Det blir vel i dag jeg la meg. La meg klokka litt over halv to i natt eller no. Sto s� opp klokken halv seks! Skikkelig lang skj�nnhetss�vn ikke sant (ironisk)! Klart, da f�lte jeg meg skikkelig trett da jeg kom hjem fra skolen isted. La meg og sov s�nn omtrent klokka fem eller noe senere. Deilig s�vn. Men nei! Pappa kom hjem klokka halv syv eller noe s�nt. Han lurte p� hvor jeg var, for jeg pleier ikke � legge meg s� tidlig. Han kunne ikke tenke seg � se om jeg var i rommet mitt, veit du. S� drev han og ropte etter meg. - Phat? Jeg merka ingenting. L� og sov s� deilig. Men herr pappa roper selvf�lgelig helt til han f�r svar fra der han st�r i kj�kkenet. - Phat?? PHAT!?! Osv osv osv Herregud alts�, hva er det han driver med! Jeg ble vekka til slutt. Fy s�ren, skal si det var irriterende. Han bare fortsatte � rope. Etter en bitter stund bestemte jeg meg for � svare han. Det gjorde jeg, og han ble stille og fortsatte med sitt liv. Men meg? Jeg greide ikke � sove igjen. Mine f�lelser? Knust! Hvor er s�vnen min n�? Langt borte! N�r vil jeg kunne legge meg igjen? Sent p� natten. S�ren ta, nei, b�sj, s�ren ta heller. Kunne sikkert ha sovet helt til i morgen tidlig. Det hadde v�rt en lang skj�nnhetss�vn! Tatt igjen for alle dagene som jeg har f�tt sovet for lite. Men nei, nok en gang f�r flakse meg ikke akkurat som jeg vil det. Og jeg merker akkurat n� som jeg skriver, at nok en gang s� skriver jeg om mine problemer. Meg, meg, meg, det er det jeg tenker p� hele tiden. Vel, det er ikke akkurat sant. Jeg er ikke s�nn. Og nok en gang, mens jeg skriver n�, merker jeg at jeg holder p� � begynne � skryte om meg selv igjen. Heh! Jeg f�r vel bare hoppe tema n� f�r jeg plutselig begynner � skrive om f�lelser og tanker og greier som bare handler om meg og mitt triste liv. Artig. Yngste s�stera mi overga nettopp hele stuen til meg bare fordi jeg begynte � spille gitar! T�ft! Ikke bare gir gitaren min meg noe � gj�re i fritiden og litt mer melodiske evner, men den begynner � gi meg makt ogs�! Tenk p� det da, at jeg f�r hele stua fordi jeg begynte � spille p� gitaren! Makt sier jeg bare! Makt! Makt! Takk Nala! Men� jeg spiller jo ikke d�rlig. Men jeg veit at yngste s�stera mi gikk fordi hun ikke liker � h�re meg spille gitar. Fy s�ren, hu kan ikke noe om bra musikk hun! Liksom, jeg er jo bare den beste p� gitar noen gang! Men hun kan ikke finne seg i � like det! Neida, hu hater det faktisk. Noen ganger n�r jeg spiller om morgenen, truer hun med � klippe strengene p� min kj�re Nala! Ja, til og med sl� henne i hjel! Min Nala! Hva rett har hun til det forresten? Jeg spiller n�r jeg vil, hvor jeg vil, og hun kan jo liksom ikke bestemme at jeg ikke f�r lov � gj�re det! Dette er jo ikke huset hennes! Men allikevel tror hu det! Pah! T�pelig sier jeg bare! N�r det gjelder musikken min� jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tror at jeg blir skikkelig hyper om natta! For mye av min musikkomponering skjer om sent om kvelden. Faktisk, jeg gj�r veldig mye sent om kvelden! Plutselig bare, mens jeg sitter i rommet mitt, begynner jeg bare � gj�re ting. Det kan inkludere � skrive dikt, komponere musikk p� gitaren, spille kjente l�ter p� gitaren, synge h�yt og d�rlig eller til og med bare sitte � tenke f�lt p� saker og ting som egentlig ikke trenger noe tenkning! Jeg bare er skikkelig hyper om natta! Men det er ikke fullt s� bra � v�re hyper om natta i dette huset. Folk blir sure. Folk vil ikke h�re p� min musikk. Folk (s�stera mi) truer med � �delegge mine musikkartikler. Hva kan det n� bety? Jo, det betyr at min egen familie ikke st�tter min musikkutvikling. Fy s�ren heller, det er slemt av dem. De kommer til � f� det s� hardt p� trynet n�r jeg blir ber�mt takket v�re musikken! S� p� trynet! S� det s�! Men hvorfor jeg blir s� hyper om natta og har s� mye moral p� alt, veit jeg ikke. Et av de mange svarene om meg selv jeg ikke har. Jeg har n� ogs� utrolig mange sp�rsm�l som svar ikke finnes, eller som er ment at jeg skal vite. Livet er herlig. |