Forrige loerdag ble det altsaa tur til Livingstone. Det er andre gangen i loepet av mine 3 maaneder her at jeg har vaert ute av Lusaka, og det sier vel det meste. Det har vaert rimelig travelt, og mye aa gjoere. Veldig godt aa faa slappe av litt, men helga hadde ogsaa noen ulemper...
Plana var aa dra fra Lusaka loerdag morgen klokka elleve. Jeg var faktisk tidlig ute sammen med en kompis fra Canada (Andrew). For aa gjoere en lang historie kort saa dro vi vel fra Lusaka saann ca kl 1315 pga diverse zambiske merkverdigheter som jeg tror det er like greit aa ikke gaa i detaljer med. Den sene starten gjorde at sjaafoeren var mente vi hadde heller daarlig tid hvis vi skulle naa Livingstone foer det ble moerkt. Glad jeg ikke maatte ta buss, men etter hvert hoertes faktisk ikke buss saa dumt ut. 4-5 timer i baksetet paa en pick-up er ikke aa anbefale. Kjoerte gjennom diverse politisperringer paa turen (noe som er helt vanlig i Zambia) og det var faktisk en plass alle maatte ut av bilen for aa vaske hendene(!) foer vi kunne kjoere videre. Tror nok det kan gjoere susen med haandhygienen i Norge ogsaa! Godt forslag eller..? Vel framme i Livingstone med en rygg og bakende som verket til de grader, tok vi inn paa noe i retning av et nonnekloster og fikk oppvartning av soester Moasha.
Tidlig neste morgen hadde gutta fra Norwegian Church Aid noen moeter saa Andrew og jeg dro til Victoria Falls. Naturen var helt fantastisk � har aldri sett maken til fossefall og skjoenner godt det blir kalt et av verdens sju underverker. Skal proeve aa legge ut noen bilder etter hvert. Victoria Falls er 1,7 kilometer bredt og vi saa kanskje bare en tredel (resten ligger i Zimbabwe) � likevel var det virkelig imponerende! Lover aa ta med alle som kommer paa besoek til Vic Falls � tror ikke dere vil angre! Etter en bedagelig totimersmarsj rundt omkring skulle vi gaa tilbake over brua der vi kom fra. Det var et par som gikk foran oss, men som plutselig stoppa. Tenkte ikke over det noe mer, men fikk oeynene oppe naar vi saa hva de stoppa for. Midt paa brua stod det to bavianer og kloedde seg i hodet og gjorde store oeyne. Ble raskt fram med kamera og videokamera da � det vi ikke visste var at dette er like vanlig som regn i regntida her nede.... Utover dagen ble vi rimelig vant til bavianene og vi gikk faktisk lei av aa ta bilder av dem..
Dro tilbake til byen etter hvert for vi var baade sultne og toerste. For min egen del var jeg nok ganske dehydrert og slapp, men tenkte det ble bedre etter litt lunsj. Spiste noe indisk mat, og var innom den samme restauranten paa kvelden igjen. Det var nok ikke noe sjakktrekk..... Ble ikke i noe bedre form, og neste morgen naar vi vaakna var jeg ganske gaaen. Lite soevn og mageknipe og ikke verdens stoerste oppdagelsestrang... Men jeg ville ikke gaa glipp av noe heller saa jeg slengte meg med gutta paa en saakalt �driving safari.� En av de jeg reiste sammen med har en del kontakter saa vi slapp veldig billig fra det paa alt vi gjorde i loepet av dagen � bra det! (Dersom du har kontakter i Zambia, kan alt ordnes ganske saa enkelt og greit). Andrew, Mads og jeg satt bak paa pick-upen og tok bilder og film. Ble en innholdsrik tur gjennom parken med bl.a. elefanter, neshorn, sjiraffer, sebraer og boefler. Naar elefanter stormer ut av skogen like bak oss er det fort gjort aa bli litt smaanervoes. Naar du i tillegg har en sjaafoer som ikke akkurat kan kalles Rikard Loevehjerte saa er det bare aa holde en haand rundt kameraet og en annen paa bilen og proeve aa henge paa. Hehe.. Tror zambiere generelt har respekt for elefanter for aa si det saann...
I loepet av safarituren ble ikke formen akkurat noe bedre, og etter hvert kom frokosten opp igjen og jeg fikk mata buskene litt. Tenkte jeg skulle tilbake til nonneklostret og slappe av, men vi fant ut at vi skulle besoeke krokodillefarmen foerst saann at alle kunne faa vaere med paa det ogsaa. Det var kjempegoey! Foelte meg litt som Steve Irwin en stund naar jeg stod ca en meter fra en krokodille og tok bilder (Ja � vi fikk faktisk lov til aa gaa inn sammen med krokodillene og ta bilder. Ifoelge oppasseren ville de ikke angripe oss....) Veldig fascinerende dyr, og veldig spennende aa vaere med paa. Deretter bar det til slangemonterene for aa se paa pytonslanger og black mamba�er. Fikk proeve hvordan det er aa ha en pytonslange rundt nakken ogsaa � trodde det skulle vaere en eklere opplevelse enn hva det var. Det er faktisk ikke saa ille. Vet ikke om jeg akkurat vil anbefale det, men uansett saa er det ingen ting aa vaere redd for. Eller?
Formen var heller daarlig naa saa jeg bestemte meg for aa proeve aa faa noen timers soevn og heller bli med igjen senere paa dagen mens gutta stakk paa immigrasjonskontoret (lang historie) og internettkafe. Naar sola staar paa sitt hoeyeste er det ikke saa behagelig aa vaere ute.... Etter et par timer var gutta tilbake og klare for nye eventyr. Da var det bare aa slenge seg rundt og bli med. Tilbake til Vic Falls var det bare en plass Andrew og jeg ikke hadde vaert � ganske beskrivende navn egentlig � The Boiling Pot. Var ikke direkte lysten paa aa gaa ned dit mens sola var paa det hoeyeste, men slengte meg med. Det ble en times gaatur paa tom mage og med sterk hodepine, men vi fikk hvertfall sett oss rundt. Vi gikk ned til elva nedenfor fossen og broa mellom Zambia og Zimbabwe. Fikk bl.a. sett noen hoppe i strikk, og en del folk padle med elvekajakker. Saa egentlig veldig goey ut, og er kanskje noe som maa proeves etter hvert.
Etter en liten klatretur opp igjen mellom bavianer og palmer traff vi resten av gutta og dro til strikkhoppbrua. Hadde vel egentlig bestemt meg paa forhaand for at jeg skulle hoppe hvis formen ikke ble verre, og det gjorde jeg. Kjempegoey! Kasta meg utfor, fikk suget i magen og en liten supermannfoelelse idet jeg stupte mot elva. Strikkhopp anbefales sterkt � jeg fikk hvertfall et bra kick ut av det. Vet ikke helt hvor hoeyt det var, men det sies aa vaere et sted mellom 110 og 150 meter. Tror ikke det er saa mange her som bryr seg med den eksakte hoeyden � enten hopper du eller saa hopper du ikke! Hehe...
Kan vel ikke si at strikkhoppet gjorde susen for hodepina mi (ikke det at jeg hadde saa stor tro paa det foer jeg hoppa heller) og stakk rett paa sykehus etterpaa for aa ta en malariatest. Kom inn til doktoren og fikk beskjed om at lab�en var stengt for dagen og at det ikke var mulig aa ta en blodproeve, men at jeg mest sannsynlig hadde malaria. Temperaturen var paa ca 39, men ellers var alt bortimot normalt. Fikk et lass med tabletter og et lykke til paa veien. Greit nok det, selv om jeg fortsatt ikke tror det var malaria jeg hadde, men heller noe i retning av en kombinasjon av dehydrering og matforgiftning. Ganske sikker paa det faktisk saa i dette tilfellet tror jeg jeg overproever doktoren i og med at han ikke hadde fellende bevis. Litt synd, for naa kan jeg ikke skryte av at jeg har hatt malaria! Men det blir vel flere muligheter... hehe..
Etter ei ny natt med ikke saa alt for mye soevn vendte vi nesa hjemover til Lusaka med to stopp i Monze og Choma pluss et par stopp langs veien for aa vaske hendene. Ikke akkurat en minneverdig kjoeretur i den formen jeg var i, men vi kom oss hvertfall hjem igjen. Drar gjerne tilbake til Vic Falls igjen, og da staar nok rafting og cruise paa Zambezi hoeyt paa plakaten. Ikke noe planlagt ennaa, men november er kanskje aktuelt. Den som lever faar se!
Formen ble forresten bra igjen i loepet av fredag, og naa er apetitten paa vei opp igjen og jeg har ingen ting aa klage paa. Faar se hvor lenge jeg greier aa holde malariaen borte og myggnettet intakt. Men vaer forsiktig med aa gaa paa indisk restaurant i Livingstone � det kan jeg ikke anbefale.... J