N� i m�nedsskiftet mars/april fikk jeg min f�rste bes�kende hjemmefra som kanskje noen av dere er klar over allerede. Supertante Randi stakk innom for et kjapt firedagers bes�k f�r hun dro videre til S�r-Afrika. Det ble fire mer eller mindre hektiske dager med mye fram og tilbake.
Torsdag morgen var jeg p� flyplassen for � m�te Randi, og det gikk usedvanlig bra. Hadde ikke v�rt overraska om f.eks. bagasjen hadde v�rt borte eller lignende eller om flyet var et par timer forsinka, men til alt overm�l var flyet et kvarter f�r tida! Stod og venta ei lita stund sammen med en delegasjon fra FN som ogs� kanskje stod og venta p� ei tante hjemmefra. Hva vet jeg? Etter ei lita stund kom tante Randi smilende og glad for � v�re framme. Veldig artig med bes�k hjemmefra, og gleder meg allerede til dere andre som planlegger tur hit. Dere skal v�re hjertelig velkommen!
F�rste punkt p� programmet var en av skolene der jeg jobber s�nn at hun fikk se hva jeg egentlig bedriver tida med her nede. P� skolen s� nevnte jeg at jeg kanskje tok med tanta mi, og det hadde de tydeligvis huska. De var bortimot overlykkelige for � f� en gjest p� bes�k, og hadde forberedt elevene ogs�. Vi fikk beskjed om � bli med bort og se skolens kulturgruppe utf�re noen tradisjonelle danser og sanger. Det tok helt av med dansing og styr, og jeg tror tante Randi n�rmest fikk et lite kultursjokk. Det g�r ikke helt up�virket hen n�r foreldrel�se barn forteller hvor tung hverdagen kan v�re, og hvor lite politikere gj�r for � hjelpe de etc. N�r man i tillegg opplever hvor utrolig gjestfrie og glade de kan v�re selv om de har det aldri s� vanskelig, er det vanskelig ikke � bli revet med.
Etter danseshowet ble det s� P.E. med elevene med diverse sangleker, dansing og springing f�r vi dro p� fotballtrening med BSA. P� kvelden fikk hun treffe en del kompiser av meg, samt vertsfamilien min f�r vi tidlig neste morgen dro til Livingstone (0600) og Victoria Falls.
Ankom Livingstone i 12-tida, og f�rste punkt p� dagsorden var � finne et sted � bo. Det gikk greit, og deretter bar det rett til en av verdens sju underverker, Victoria Falls. Jeg dro dit i fjor i t�rketida, men Vic Falls har forandra seg en del siden da. I oktober kunne man g� t�rrskodd rundt og ta bilder, men n� var derimot det komplett umulig. Pakka penger og kamera i plast, og la i vei gjennom regndiset fra fossen. Mildt sagt s� var det ikke et eneste fiber av kl�rne v�re som fortsatt var t�rre etter at vi kom tilbake. Pr�ver � legge ved noen bilder s� du kan f� et lite inntrykk...
P� ettermiddagen ble det sunset-cruise p� zambezi-elva. Det hadde ikke jeg heller v�rt p� f�r s� det ble en veldig interessant tur. Det f�rste vi s� n�r vi satte oss ned p� b�tdekket var en krokodille som kom sv�mmende forbi b�ten, og det slutta ikke der. Masse flodhester rundt omkring, og et utbredt fugleliv. Elva i seg selv er veldig pen, og n�r man i tillegg legger til at mannskapet p� b�ten sang og utf�rte �tradisjonelle danser� s� hadde man vel ikke noe � klage p�. N� skal det sies at de s�kalte �tradisjonelle sangene og dansene� vet vel undertegnede litt mer om enn en gjennomsnittlig turist. B�tmannskapet sang nemlig supportersanger til fotball-landslaget for herrer. Hvor tradisjonelt det er, kan vel diskuteres..... :)
Morgenen etter hadde vi egentlig tenkt oss p� elefantsafari, men vi v�kna litt seint og fant ut at vi heller fikk ta det med ro, og se oss litt rundt i Livingstone f�r vi satte oss p� bussen hjem. Var innom livingstone museum, men det var dessverre stengt p� grunn av str�mbrudd. Ikke noe � gj�re med det, og klokka ett satt vi begge p� bussen tilbake til Lusaka. Middag p� kvelden og s� var det bare � komme seg til sengs.
S�ndag kl ett gikk flyet til S�r-Afrika, og jeg tenkte at tante randi kunne v�re med og se oss spille innend�rsfotball kl 10. spilte tross alt imot det laget jeg er trener for... Dessverre s� hadde det seg slik at jeg skulle l�ne bilen til vertsfaren min, og han er som regel veldig forsinka. Det var ikke noe unntak den dagen heller, og vi endte opp med � komme fram til innend�rshallen en halvtime etter kampstart. Vi tapte 3-0 p� walkover..... S�nn kan det g�1
Deretter var det bare � skysse tante Randi p� flyplassen s� hun kunne komme seg videre til S�r-Afrika og treffe kolleger og venner. Jeg tror turen innom Zambia b�d p� mange inntrykk og det ble ganske hektisk, men at hun ihvertfall fikk en liten smak p� det jeg driver med her nede. Kjempeg�y med bes�k, og jeg h�per flere f�r lyst til � komme....
