Begynner � bli lenge siden siste oppdatering hos onkelzambia n�. Mye har skjedd, og det er masse � fortelle om. Sannsynligvis har jeg sikkert glemt halvparten allerede, men skal pr�ve � forklare etter beste evne.
I slutten av november dro vi alts� fra Lusaka til Cape Town for � m�te 11 andre norske idrettsfrivillige som jobber p� forskjellige steder i Namibia og S�r-Afrika. Vi fra Zambia var de siste som ankom Cape Town s� de andre var allerede i gang. Bedre sent enn aldri... F�rste uka brukte vi hvertfall p� University of Western Cape (UWC) kanskje 45 min fra sentrum av byen. Det ble ei veldig travel uke � forelesninger fra morgenen til 5-6tida p� ettermiddagen, deretter dro vi som regel til sentrum i minibusstaxi (ja det heter faktisk det) for enten � shoppe, spise eller gj�re noe annet dumt. Tida gikk hvertfall fort og det var en sliten gjeng som ble ferdig med kurset etter ei ukes tid. Hadde forresten en eksamen ogs� innimellom. Jeg skulle egentlig hatt den i mai f�r jeg dro, men jeg hadde en muskelskade i l�ret p� den tida som gjorde at jeg ikke var i stand til � reise lengre distanser som f.eks. tr.heim-oslo (laaaaang historie). Eksamen gikk hvertfall fint � fikk akkurat beskjed for et par dager siden at jeg hadde best�tt. F�r vi avslutta kurset dro vi p� tur til Robben Island. Det er alts� �ya der Nelson Mandela satt fengsla i 27 �r (!) f�r han endelig ble fri igjen. Tok b�t ut dit f�r en lokal guide kj�rte oss rundt p� �ya og fortalte masse interessante ting som jeg har glemt n�. Etter det ble vi vist rundt i fengslet av en tidligere fange som fortalte oss en del historier som virkelig gjorde inntrykk. Det blir ganske sterkt � h�re n�r de som har v�rt med p� det forteller det selv. Tortur, venner/familie som har blitt drept osv. Vet ikke om du har v�rt inne og sett p� bildene fra Cape Town, men hvis du ikke aner hva jeg snakker om s� kan du sende en mail s� ordner jeg slik at du kan f� se de. Blir ikke det samme � se bilder, men man kan kanskje f� litt inntrykk av hvordan det egentlig er/var.
Etter kurset hadde Gudrun og jeg et par dager fri, dvs Mads dro hjem til Norge og Marita dro til Tanzania av oss fra Zambia. De andre dro direkte til Midterm for en slags evaluering og oppsummering av det halve �ret vi allerede hadde jobba. Gudrun og jeg hadde hvertfall en liten opplevelsesferie de dagene der. Bodde p� et backpackersted midt i byn � kult navn forresten � Cat & Moose Backpackers (de hadde en katt som het Cat og en hund som het Moose). I l�pet av 3 dager var vi p� Lion�s Head (et fjell som har utsikt over hele Cape Town, Robben Island etc), Cape Point/Cape of Good Hope (som du kanskje har h�rt om? Det s�rvestligste punktet i Afrika. Det er forresten ikke der Atlanterhavet og det Indiske hav m�tes (som jeg trodde)) og Table Mountain (Cape Town ligger ved foten av dette fjellet som er over 1000 m h�yt). Table Mountain ble en ganske strevsom tur da vi gikk uten kart og hadde ambisjoner om � g� rett opp. Rettere sagt trodde vi at vi fulgte stien, men det gjorde vi visstnok ikke for plutselig var det ingen steder � g�. Skulle man oppover m�tte man klatre med overheng eller s� var det bare � snu. Dumme norske fjellgeiter som vi er � vi hadde hvertfall vett nok til � snu og g� ned et stykke igjen f�r vi endelig fant veien vi egentlig skulle fulgt. Kabelbanen som gikk til toppen gikk heller ikke p� grunn av for mye vind. Dagen f�r det hadde vi som sagt v�rt p� Cape Point. Vi tenkte vi skulle ta billigste metode s� istedet for � v�re med p� en guidet tur sammen med alle andre turister, bestemte vi oss for � f�lge Lonely Planet�s gode r�d. Tok toget s� langt ut vi kunne, og deretter fant vi en bil fra Rikki�s. Dermed hadde vi v�r egen lokale guide, vi var kun 2 personer og vi kunne stoppe hvor vi ville. Ble egentlig ikke s� veldig imponert over Cape Point � tipper Stadt er like fint, men uansett s� er det vel et sted man m� dra til n�r man f�rst er i Cape Town. Dro forresten p� restaurant den siste kvelden og tenkte vi skulle skeie ut litt. Det ble krokodille, struts og springbukk p� oss til under hundrelappen. Ikke noe � klage p� det, og maten var knallgod!
Deretter startet det andre kurset jeg skulle p� s� vi m�tte de andre norske frivillige igjen i et sted som heter Paarl (1,5 t fra CT). Ble fortalt at det var et veldig nyttig sports leader course, men n�r jeg kom dit fikk jeg vite at det var et facilitators course og akkurat det samme som jeg gjorde i Zambia n�r jeg kom hit. S� kan vel si at det var ganske meningsl�st og lite interessant. Varte kanskje 3 dager f�r ferien formelt tok til.
Hadde avtalt � reise sammen med Markus og Kirsti (frivillige henholdsvis i S�r-Afrika og Namibia). Vi hadde ikke lagt s� veldig mange planer, men var enige om � v�re i Cape Town et par dager f�r vi beveget oss �stover langs kysten. Det ble faktisk noen dager ekstra... Det ultimate adrenalinrushet i S�r-Afrika skal v�re s�kalt shark cage diving. Dvs at man drar ut til hvor hvithaien oppholder seg, kaster masse �te ut i havet, senker seg ned i et bur laga av st�l og ser p� at haiene glefser i seg det som er av mat. H�res helt r�tt ut, og det var den ene tingen som jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gj�re i l�pet av ferien. Fant et selskap som tilb�d cage diving og bestilte sammen med Kirsti. De hadde if�lge dem selv cage diving 7 dager per uke, og veldig god service. Bestilte p� en l�rdag, p� s�ndag kunne vi ikke dra ut fordi b�ten skulle vedlikeholdes. N�r jeg s� ringte s�ndag kveld for � bekrefte turen p� mandag s� var vi ikke booket. Ble ikke akkurat s� veldig blid, men fikk beskjed at p� tirsdag var det helt sikkert at det ble tur. Ringte da igjen mandag kveld for � bekrefte, og fikk beskjed om at v�rmeldinga var for d�rlig til at det ble tur p� tirsdag. Da fikk vi ganske enkelt nok, dro tilbake til der vi hadde bestilt og fikk pengene tilbake og reiste fra Cape Town. Gjett om jeg angra p� det i ettertid... For � si det s�nn er det veldig sannsynlig at jeg drar tilbake til Cape Town igjen for � gj�re akkurat det. Ikke bare det, men jeg synes Cape Town kanskje er den beste byen jeg har v�rt i, og vil gjerne tilbake dit. Anbefaler alle som har mulighet � stikke innom der en gang!
Fra Cape Town bar det til et sted som heter Mossel Bay. Veldig rolig sted, og et par dager med bare avslapning p� stranda. Traff noen nederlendere som vi gikk ut sammen med, og hadde det ganske g�y. Bodde forresten i et tog (!) som var bygd om til et backpackersted. Det beste med stedet var beliggenheten som var ca 20 m fra vannkanten. Det verste var nok to ting: For det f�rste s� tror jeg ikke det toget har v�rt vaska siden det ble parkert der, og for det andre tror jeg verdens verste enmannsorkester opptr�dde der hver bidige kveld. Makan til ulyder skal man lete lenge etter! H�rtes ut som et esel i stemmeskiftet... S� etter et par dager fikk vi nok av ulydene og kom oss videre. Kirsti og jeg dro til et sted som heter Storms River, mens Markus dro til Jeffreys Bay og venta p� oss der. Skylda visstnok p� h�ydeskrekk... Grunnen til at Kirsti og jeg hoppa av bussen var verdens h�yeste strikkhopp.. Brua er 216 meter h�y, og n�r man hopper faller man et sted mellom 160-185 meter if�lge guiden. Vet ikke hvor mye man skal stole p� disse guidene: P� tur ut p� brua pr�vde han � skremme meg med hvor mange som hadde d�dd under strikkhopp her og diverse annet � ganske artig fyr. Men ikke s� veldig flink l�gner akkurat.... hehe... Strikkhoppet var helt fantastisk bra! Hoppa jo i oktober ogs� n�r jeg var i livingstone (111 m), men det kan ikke sammenlignes med dette. Tror det er noe av det st�rste adrenalinkicket jeg har f�tt! Ganske imponerende av Kirsti ogs� som aldri hadde hoppa i strikk f�r. Hun gikk hvertfall rundt og glisa hele dagen etterp� (og f�r hun hoppa ogs� for den saks skyld).
Dagen etter traff vi Markus igjen i Jeffreys Bay. Det er det ultimate surfestedet i S�r-Afrika, og visstnok verdenskjent. Men for � si det s�nn s� er det ikke s� mye annet der. Masse surfebutikker, factory outlets til Billabong, Quiksilver etc og strender... Klarte faktisk � bruke 3 dager der uten � surfe! Bodde p� rom med noen folk fra Sveits � merkelige skruer.. En av dagene dro vi for � pr�ve sandboarding. Det skal visstnok v�re noe av det samme som snowboard, men jeg m� si jeg ble litt skuffa.. Omgivelsene var fine da � vi holdt p� i ei sanddyne i stekende sol helt nede ved kysten. Sandboarding er ikke akkurat spesielt utfordrende hvis man har st�tt snowboard f�r, og med denne erfaringa jeg har fra snowboard (en dag) s� ble det ganske enkelt. Det skulle vel egentlig si det meste for de som har sett meg st� (i hvert fall til tider) p� snowboard.
Etter Jeffreys Bay skiltes v�re veier. Markus dro til Port Elisabeth noen dager og deretter videre langs kysten, mens Kirsti og jeg dro til Bloemfontein for � m�te Camilla, som er en annen norsk idrettsfrivillig, og dra til Lesotho. Vi ankom Bloemfontein kl tre p� natta og sov (eller rettere sagt pr�vde � sove) p� buss-stasjonen. Morgenen etterp� kom Camilla og vi dro for � finne en minibusstaxi til Lesotho. Kommunikasjonsforbindelsene i Afrika er ikke helt de samme som i gode, gamle Norge s� hvis man ikke har sin egen bil s� kan det by p� litt ekstra utfordringer p� veien, men man klarer seg jo gjennom de ogs� med litt t�lmodighet. Minibusstaxier i S�r-Afrika har et d�rlig rykte p� seg, og det kan jo fors�vidt forst�s. Det er s� mange ulike vrak av noen biler som er ute p� veiene. Selv om faktisk Zambia er verre, er ikke ryktet her s� ille. Tror det m� v�re fordi det er flere turister i S�r-Afrika.. Vi fant hvertfall den riktige minibusstaxien og satte oss inn og venta p� sj�f�ren. P� tur ut fra bussterminalen stoppa vi fordi det stod en annen minibuss i veien foran oss og prata med en fotgjenger. Sj�f�ren v�r fl�yta som aldri f�r, men minibussen foran oss stod like stille. Det jeg ikke skj�nte helt var hvorfor sj�f�ren v�r ikke bare kj�rte forbi ettersom det var mer enn nok plass i motg�ende kj�rebane og den andre bussen stod stille. Etter litt mer fl�yting begynte den andre bussen � kj�re, mens fotgjengeren s� illsint ut, kom bort til vinduet til sj�f�ren v�r og slo han i ansiktet! Sj�f�ren v�r tok handa i lomma, og trakk opp en pistol! Det gikk s� fort at jeg ikke helt skj�nte hva som foregikk f�r pistolen pekte mot fotgjengeren og han trykte av! Heldigvis s� det bare klikk � det var ikke noe ammunisjon i pistolen. Sj�f�ren gjemte pistolen igjen og vi kj�rte videre. Best � ikke si noe p� verken kj�ringa eller noe som helst f�r vi var trygt fremme i Lesotho. Hehe...
Vi kom til Maseru (hovedstaden i Lesotho) ca kl 10 p� formiddagen, og gikk rett p� turistkontoret for � h�re n�r bussen videre til bestemmelsesstedet gikk. Fikk beskjed om at den gikk kl 11 fra buss-stasjonen. Dermed skyndtet vi oss � handle matvarer og stakk p� buss-stasjonen for � rekke bussen. Da vi kom dit fikk vi beskjed om at bussen dro kl 12. N�r klokka s� ble 12 fikk vi h�re at bussen gikk kl 13, osv.... Etter nesten fem og en halv time med klaging, venting, svetting (solsteik og 35-40 grader) og gitarspilling (!) kom endelig bussen. Da var k�a blitt veldig lang og det var kanskje 100 personer som fors�kte � trenge seg inn p� en 25-seter. Etter noen ufine triks og litt knuffing kom vi oss inn d�ra med all bagasjen v�r. Dessverre var det ikke flere seter igjen s� vi m�tte st� hele veien til Malealea, dvs ca 2 timer. Ikke s� veldig spennende utsikt heller � jeg s� rett i bakhodet til den foran meg eller evt bagasjehylla p� begge sider. Hadde ikke s� mye plass til � r�re p� meg heller � p� det meste var det 48 personer i 25-seteren.. Noen bedre? Lettelsen var stor n�r jeg endelig fikk satt meg ned og hvilt litt, og utsikten var fantastisk! Lesotho har virkelig et unikt landskap med fjell s� langt �yet kan se. Masse sm� landsbyer rundt omkring, mais�kre, elveleier, hester, gjeterflokker, barn og gr�nt og frodig landskap. De neste fire dagene tilbrakte vi p� hesteryggen, og det var en helt fantastisk tur! Selv om jeg aldri hadde ridd f�r, s� gikk det faktisk bedre enn jeg hadde trodd. Det verste var nok den f�rste dagen etter � ha ridd 7 timer og jeg skulle komme meg av hesten. Det var ikke akkurat noen stolt gange den f�rste timen etterp� for det f�ltes som om musklene p� innsida av l�ra var forkorta med noen desimeter. Tror ikke jeg kommer til � g� p� samme m�te igjen f�r jeg har passert nitti....og det blir jo en stund til.... Men som sagt var det en fantastisk tur � de hestene vi hadde gikk jo hvor som helst. Om det var rett opp eller rett ned spilte ingen rolle � konsentrerte meg for det meste om � holde meg fast jeg og satsa bare p� at hesten min fulgte de andre. S� hvis noen sp�r meg om jeg kan � ri n� s� vil jeg helt sikkert svare nei. Jeg har fortsatt ikke peiling!
I l�pet av rideturen overnatta vi i ulike landsbyer hvor noen lokale tok imot oss med �pne armer. Landsbyene hadde forskjellige koder. Dersom det var et r�dt flagg oppe hadde de br�d til salgs, gr�nt betydde �l og gult betydde at de hadde begge deler. F�rste delen av turen tilbrakte vi sammen med to homofile svensker som vi traff p� som skulle gj�re en tredagerstur og sov i samme hytte som oss den f�rste natta. To merkelige skruer egentlig, og vi var ikke s� veldig lei oss for at v�re veier skiltes dagen etter...
Siste kvelden p� rideturen var det julaften. Vi ankom landsbyen tidlig p� dagen, og hadde god tid der. Etter hvert kom det et canadisk ektepar ogs�, og guiden deres. Vi hadde ogs� v�r egen guide. Han het David, var 20 �r, og en veldig trivelig fyr. Hadde mye g�y sammen med han.. Julematen p� julaften bestod av nudler og br�d til frokost, br�d til lunsj og chakalaka (gr�nnsaksblanding) til middag. Vi inviterte ogs� canadierne inn i hytta v�r, og de to guidene. Det ble riktig s� hyggelig etter hvert. Jeg tok fram gitaren, og det viste seg ogs� at canadiern var bluesgitarist s� det ble b�de spill og sang og gode historier. Etter hvert kom det ogs� noen lokale inn som hadde sin egen gitar, laga av en boks fra UNWFP (United Nations World Food Program), en planke og noen strenger. En ganske annerledes julefeiring for � si det s�nn! Men artig var det...
Etter Lesotho dro vi hver til v�rt. Kirsti og Camilla dro tilbake til Cape Town for � feire nytt�r sammen med flere nordmenn, mens jeg dro til Durban (eller rettere sagt til et mindre sted like utenfor Durban) hvor det ble avslapning p� stranda, bodyboarding og nytt�rsfeiring. Derifra fikk jeg skyss med noen nederlendere til Pretoria (som ligger 40 min fra Johannesburg der jeg hadde tenkt � ta bussen ifra). Skulle bli litt av et strev � f� tak i billett hjem, men etter hvert ordna ogs� det seg.
Bussturen hjem var egentlig et kapittel for seg. I utgangspunktet skulle turen ta 25 timer, men det ble nok mer enn 30 til slutt, og det var heller ikke verdens mest komfortable buss. Satt med knea fastklemt i setet foran meg, ingen aircondition, masse forsinkelser, grenseposter og frustrerte medpassasjerer. P� toppen av alt var det umulig � kj�pe noe som helst i Zimbabwe uten Zimbabwiske Dollar, og det var ingen minibanker som funka... Ble nesten 20 timer uten � spise s� det var utrolig godt � komme tilbake til Zambia og f� litt ordentlig landsbykylling igjen! Skulle egentlig v�rt tilbake i Lusaka for � rekke �end of year awards� med BSA, men i og med at bussen var forsinka ble jeg det ogs�. Stakk likevel innom der de hadde v�rt, og fant at alle sammen satt og venta p� meg (i over en time!) bare for � si hei og s� g� hjem. Da var det godt � v�re hjemme igjen....