Da er det bare � sette seg tilbake og pr�ve � holde f�lge med tidenes s�peopera. Jobben er et sirkus uten like, og absolutt en stor utfordring. Skal bli spennende � se hvordan det g�r!
Da jeg dro hjemmefra i juli hadde jeg ingen anelse om hva jobben min gikk ut p� � det eneste jeg visste var at jeg skulle jobbe hos National Sports Council of Zambia, rettere sagt Idrettsforbundet her. Det f�rste koordinatoren v�r gjorde n�r jeg kom hit var � begynne � advare meg om jobben! Jeg har f�tt h�rt flere ganger at jeg ikke skal forvente noe som helst, og ta hver eneste lille forbedring som et stort pluss. I begynnelsen tenkte jeg at det h�rtes jo utfordrende ut, og at det m� da kunne g� an � gj�re noe. N� har jeg jobba der i over en m�ned, og har begynt � forst� litt hva det egentlig inneb�rer � ha en zambisk arbeidsplass! Det er ikke som Norge � det kan jeg love deg!
National Sports Council of Zambia har sine egne lokaler en 15 minutters sykkeltur fra der jeg bor. Det er et stort kompleks med innend�rshall, squash-haller, pub (!), utend�rs fotball-, netball-, volleyball- og basketbaner. Det er ca 15-20 arbeidere der i utgangspunktet, men som f�lge av lite l�nninger, d�rlig arbeidsmoral og diverse andre grunner, varierer vel antallet mellom 10 og 15 fra dag til dag. I f�lge meg selv s� er det noe man vel kan kalle et klasseskille p� arbeidsplassen. P� den ene siden er generalsekret�ren, senterlederen og regnskapsf�reren, mens p� den andre siden er alle andre, dvs vakter, bartendere, vaskehjelper og kj�kkenarbeidere, samt noen kontorfolk. De har ikke f�tt l�nn p� 8 m�neder, og er ikke akkurat forn�yde med situasjonen. De tre andre har derimot ganske god r�d i forhold til zambisk standard og kan kalles rike. De har ogs� alt ansvaret for alle avgj�relser som blir tatt, og alt som har med regnskapsf�ring � gj�re. Det kan bli spekulasjoner av s�nt! For tida befinner jeg meg i en posisjon som en slags buffer mellom den ene og den andre sida og f�r servert historie p� historie om det ene og det andre. L�gner, beskyldninger, historier og anklager h�rer med til hverdagen her, og jeg pr�ver p� best mulig m�te � holde meg noenlunde n�ytral og samtidig pr�ve � f� gjort en best mulig jobb. Det kan til tider v�re veldig utfordrende! Skal ikke g� noe n�rmere inn p� detaljer, men kan fortelle at dette sannsynligvis kommer til � bli veldig l�rerikt�p� b�de positive og negative m�ter..
I begynnelsen m� jeg innr�mme at jeg var litt skuffa over ikke � jobbe p� den m�ten som jeg hadde forestilt meg, men i stedet ha en kontorjobb. Jeg bestemte meg derimot for ikke � klage og gi det en sjanse, og har vel innsett at denne jobben kan bli b�de spennende og utfordrende, men det som er aller viktigst er at jeg vet at jeg kan hjelpe de som jobber der til � f� en litt mer meningsfylt hverdag i tillegg til at de kanskje kan f� noen penger i kassa. Har allerede opplevd noen episoder som setter merke, og skj�nner at jeg b�r gj�re s� godt jeg kan for � hjelpe. H�per i hvert fall at jeg til slutt kan se tilbake p� tida her nede og si at jeg vet at jeg utgjorde en forskjell mens jeg var der, og at det er bedre n� enn det var n�r jeg begynte. Koordinatoren min, Decius (som ogs� er en veldig god venn av meg), og jeg har diskutert en del om det er noen vits at jeg er der hvis folka der ikke viser mer velvilje i forhold til meg og jobben min. En stund foreslo ogs� Decius at vi kanskje skulle begynne � se oss om etter andre alternativer, men vi fant ut at jeg skulle gi det en sjanse f�rst og se hvordan det g�r. Det blir nok sikkert flere samtaler med Decius etter hvert� Og det kan nok hende det blir andre jobber etter hvert ogs�, men som man har sagt s� ofte f�r: Vi f�r vente og se!
JOBBFORANDRINGER EPISODE 28
Etter heller merkelige arbeidsdager den siste tiden begynner ting endelig aa falle paa plass, og det ser ut til at forandringene blir til det bedre. Det har vaert veldig mye fram og tilbake den siste tida, og jeg tror jeg velger aa ikke gaa i detalj. Kort oppsummert saa kan jeg vel si at vi hadde besoek av noen folk fra NIF. Siden de er sponsor for det meste som roerer seg innen idrett i Zambia saa blir folka fra NSCZ bare nikkedukker naar NIF-toppene er paa besoek... Det betyr m.a.o. at de hoerer paa hva NIF har aa si. Har virkelig skjoent betydningen av �penger er makt� mens jeg har vaert her nede!
For min egen del betyr det at jeg mer eller mindre slutter i jobben paa National Sports Council. Dvs at jeg fortsatt vil vaere tilgjengelig for dem dersom de skulle ha bruk for meg, men at jeg foerst og fremst vil jobbe med noe som heter Zambia Open Community Schools (ZOCS). Det samme gjelder ogsaa en annen frivillig fra Canada som ogsaa hadde kontor paa NASDEC. Dette er noe jeg gleder meg veldig til, og som kommer til aa bli mye mer spennende enn hva jobben har vaert til naa. I tillegg kan jeg fortsette i jobben som trener for Breakthrough saa det tror jeg egentlig er en optimal loesning. Andrew er ogsaa en kjernekar og vi kommer sikkert til aa utvikle et program sammen som forhaapentligvis blir bra. Vi faar ogsaa en zambisk �counterpart� hver hvor maalet er at denne personen skal laere mest mulig av oss saann at det faktisk fungerer ogsaa etter at vi drar hjem. Det vi faktisk skal gjoere er kanskje ogsaa av interesse? Vi faar 3 skoler hver hvor vi har ansvaret for aa holde workshops og foelge opp laerere. Disse skal vi gi mest mulig tips i forhold til aa lede idrettsaktiviteter, organisere osv. Skolene er i noen av de fattigste compoundene i Lusaka, og det er helt gratis for ungene aa studere der. De fleste av laererne mottar heller ikke loenn saa motivasjonen for aa gjennomfoere ting kan nok variere. Naar det gjelder fattigdom: for aa komme inn paa en saakalt �government school� saa maa man ha raad til skoleuniform og skolepenger. En uniform koster et sted rundt 50 kroner, mens skolepengene er ca 20-30 kroner (oeker ettersom man blir eldre).... Det gjoer det kanskje litt lettere aa skjoenne hvor fattige disse menneskene faktisk er, og hvor lite som skal til for aa utgjoere en enorm forskjell...
ZOCS har som maal aa gi best mulig utdanning til vanskeligsstilte barn, og til aa naa ut til saa mange som mulig. De baserer seg ogsaa paa gode hjelpere rundt omkring, og de sa faktisk i et moete igaar at de haaper at ogsaa vi (Andrew og jeg) vil vaere en �god hjelper� naar vi drar herifra. Vi faar se naermere paa det etter hvert. ZOCS har hvertfall 25 skoler foerst og fremst i Lusaka, men ogsaa noen andre steder i Zambia. Faar komme naermere tilbake til den nye jobben etter hvert. I hvert fall ser det spennende ut og jeg gleder meg til aa begynne!