EN SOLSKINNSDAG
Dagen begynte saa godt med solskinn og finvaer (kanskje ikke akkurat overraskende etter 5 mnd med samme vaertype...). Jeg var uthvilt etter aa ha lagt meg tidlig, og vaakna litt foer klokka seks paa morgenkvisten. Hadde allerede bestemt meg for aa stikke en tur paa treningsstudio foer jeg skulle moete Decius klokka 0900. Etter ei lita treningsoekt, en dusj og frokost fant jeg ut at jeg fortsatt hadde god tid og bestemte meg for aa gaa. Kunne da ikke vaere saa langt? Etter en halvtimes tid ble jeg litt usikker paa om jeg var paa rett vei likevel, og bestemte meg for aa spoerre om veien (jada jenter � det hender faktisk at menn spoer om veien ogsaa..). En hyggelig zambier kunne fortelle meg at immigrasjonskontoret (som var maalet for gaaturen) var like borti hogget. Etter 15 minutter langs samme veien var jeg fortsatt ikke i naerheten, men jeg kjente meg hvertfall igjen, fikk peila meg inn i riktig retning og var framme paa immigrasjonskontoret kvart over ni. Ikke saa aller verst det. Moette de andre to der, fikk stempla passet mitt med arbeidstillatelse og greier (vet ikke helt hvorfor jeg fikk 2 aars arbeidstillatelse naar jeg soekte om ett, men det faar bli en annen historie), og hadde fortsatt litt tid til gode foer de andre ville bli ferdige. Det passa jo fint, tenkte jeg, for da kunne jeg stikke innom en nettkafe og sjekke mailen. Jeg traska rett til minibanken for aa ta ut penger foerst. Etter aa ha venta som nr 2 i koea bak ei jente som putta minibankkortet sitt inn 5 ganger mens jeg stod der (jeg telte faktisk) var det endelig min tur. Jeg satte inn kortet, og venta paa at minibanken skulle spoerre etter pinkoden. Plystra en liten melodi for meg selv, kikka paa klokka og sendte en liten tanke tilbake til de stakkarene som fortsatt maatte slite seg fram inne paa immigrasjonskontoret. Da begynte jeg endelig aa hoere noen ulyder fra minibanken, og haapte at noe skulle skje. Joda � det gjorde det. Ut kom det ikke noe kort, men en kvittering med: Card timeout. Sorry for your inconvenience. Your card has been retained. For aa si det paa norsk � kortet ble slukt fordi jeg ikke tasta pinkoden innen tidsfristen til minibanken. Etter en kortere disputt med vakta der som ikke helt kunne forstaa at jeg ikke tasta minibankkoden fortere enn svint gikk jeg litt smaairritert tilbake til resten av gjengen paa immigrasjonskontoret for aa fortelle hva som hadde skjedd.
I bilen utenfor satt Decius, Wellington (soer-afrika) og Andrew (canada) og saa ikke helt fornoeyde ut. Ble litt overraska over at Andrew satt der, men skulle snart forstaa hvorfor. Han hadde kommet for aa fornye visumet sitt, men fikk beskjed om at det ikke kunne fornyes! Med andre ord hadde han 2 dager paa aa forlate landet! Hehe � det kan vel kalles utfordring... Hun som er ansvarlig for arbeidstillatelsen hans er ute av landet, og vi proevde aa ringe henne, men fant fort ut at tidssona i kansas city, USA, kanskje ikke er den samme som her i Zambia. Det var nok en heller morgengretten slektning av henne som stotra noen ord foer hun laa paa roeret igjen. Trivelig det...
Vi kjoerte Andrew tilbake til NSCZ og dro inn til byen for aa dra paa postkontoret. Decius er godt kjent i byen, og tok oss straka vegen gjennom sentrum. Vi kom til et lyskryss hvor det stod noen politikvinner og dirigerte trafikken. Hun vinka oss fram, vi kjoerte, og paa den andre sida av krysset ble vi stoppa! Brudd paa trafikkreglene ifoelge politidama! Vi kjoerte inn paa en parkeringsplass og fortsatte argumentasjonen der. Gata vi kjoerte i hadde 3 filer i hver retning. Naar vi kom inn i krysset laa vi i fila ytterst til venstre (venstrekjoering i Zambia). Denne fila er visstnok kun for biler som skal til venstre, og ulovlig aa kjoere rett fram i. Paa den andre siden var det ingen skilt som fortalte oss det, i tillegg til at politidama vinka oss fram. Det var veimerking i de to andre filene, men ingenting i venstrefila. Etter en lengre diskusjon med politidame nr en kom politidame nr 2 for aa ta over. I rekkefoelge kom nr 3 og 4 ogsaa, og til slutt stod vi der med en 3-4 aggressive politidamer som ikke visste helt fram eller bak paa trafikken rundt omkring. Makan til basarskravling... Sannsynligvis hadde vi sluppet lett ifra det med en liten bestikkelse saa politidama kunne faatt seg lunsj (!), men Decius og jeg hadde bestemt oss for ikke aa bidra til mer korrupsjon i dette landet, og dessuten mente vi fortsatt at vi hadde retten paa vaar side (selv om Decius hadde kjoert gata hundre ganger foer, og sannsynligvis visste at han hadde gjort en feil). Enden paa visa ble at ei av politidamene ble med oss inn til Central Police Station for vitneavhoer og diverse, saa Decius og meg maatte inn paa teppet hos trafikkpolitiet. Etter en halvtimes diplomati, grensetesting og veksling mellom ydmykhet og dumme spoersmaal kunne vi gaa ut derifra som frie menn med god samvittighet. Trodde ikke saa mye tullprat kunne foere til noe godt, men der tok jeg nok feil. Foernoyde og med et bredt glis om munnen kjoerte vi gjennom krysset igjen og cruisa tilbake til NSCZ for aa gi Andrew en hjelpende haand foer han blir kasta ut av landet....
Hagenissen som tidligere var hovedmistenkt i den medieomtalte laptop-saken i Zambia, har foreloepig blitt renvasket for anklagene. Etter noen dagers varetekt tilstod han dessverre ingen ting, noe som forteller oss at han er uten skyld. Politiet staar naa uten stoerre spor i saken, men oppmerksomheten retter seg naa mot andre hagenisser i nabolaget, bl.a. kan naboens hagenisser vaere involvert. Onkelzambia-redaksjonen vil foelge saken tett, og komme med videre oppdateringer skulle det skje noe.
Flere lesere har den siste tida henvendt seg til redaksjonen angaanede hagenissens ukjente identitet. Beklageligvis maa ogsaa vi her i onkelzambiaredaksjonen foelge vanlig presseskikk og ikke gi ut sensitiv informasjon som kan foere til injuriesoeksmaal av oss. Det kan derimot bekreftes at hagenissen ikke er en �vanlig� hagenisse i den forstand at det er �en statuelignende gjenstand man har til pynt i hagen� (Nygaard, 2004), men at det dreier seg om en levende person. Denne personen (Zambias svar paa blomsterfinn) har som yrke aa vanne blomstene i hagen. Navnet hagenissen oppstod nok foerst i august under en munter samtale mellom to norske idrettsfrivillige.... Den ekte identiteten til hagenissen er foreloepig ukjent � hvem kan det vaere? Er det blomsterfinn? Carl i. Hagen? Tips fra leserne tas imot paa mail eller via gjesteboka.