St. James gravsted ble innviet av Londons biskop i 1839 for å kunne hanskes med et forferdelig problem. Det virket som om London, som fortsatte å vokse, begynte å gå opp for plasser å begrave de avdøde. De lokale kirkenes gravsteder var overfylte. Gravplyndring var også et stort problem. Private gravsteder ble åpnet for første gang og innbyggerne måtte betale for begravelser. Denne tradisjonen ble mottatt med åpne armer av de rike.
St. James gravsted lå i nordre del av London, meste kjent som Highgate. Den ble bygd etter gotisk tradisjon. Gravsteiner ble prydet med engler og store byster av de avdøde. De mest kjente personene som er gravlagt på Highgate er Karl Marx, George Elliot og Sir Ralph Richardson. Det går også rykter om at Bram Stoker gikk rundt på de overgrodde stiene på Highgate for å få inspirasjon.
Den første gangen det skjedde noe merkelig på gravstedet, var vinteren i 1967, da to skolepiker gikk langs Swains Lane. Da pikene passerte Highgate, så de graver åpne seg og lik komme opp av dem. Jentene begynte å skrike og sprang derfra. En av jentene, Elizabeth Wojdyla, begynte å få merkelige mareritt etter hendelsen. Hun drømte at et mannlig hvitt lik prøvde å komme seg inn gjennom soveromsvinduet hennes. Et par som gikk forbi nord porten på gravstedet, så det de beskrev som et monster i skyggene. Stående nær porten, var en høy figur kledd i svart. Ansiktet hans kunne bare bli beskrevet som ondskapens maske. Jenta skrek da hun så figuren og den forsvant inn i mørket.
Ryktene om et spøkelse på Highgate begynte å spre seg. En okkult forsker og lederen for Det Okkulte Forskings Byrået, Sean Manchester, ble interessert i dette. En mann som sa at han kunne følge slektstreet sitt tilbake til den romantiske poeten Lord Byron. Manchester fant paret som hadde sett spøkelset ved nord porten. Da han snakket meddem, fant han ut at mannen hadde gått tilbake til gravstedet noen få dager senere sammen med noen venner for å undersøke nærmere. De kom ut av gravstedet helt forskrekket. Da de vandret rundt på det tomme gravstedet, hadde tre av vennene begynt å rope ut til det mystiske vesenet som skulle befinne seg der. Etter hvert ble ropene deres besvart i form av høye bankelyder. En lyd som sakte men sikkert beveget seg nærmere. De merkelige bankelydene var nesten over dem, da en svart formløs sky begynte å drive mot dem. Det var alt som skulle til for å få dem til å løpe skrikende ut av gravstedet. Manchester spurte den ene mannen om å returnere til Highgate med ham og vise ham stedet der de hadde sett skyen, men han nektet å sette fot på gravstedet en gang til
Stillheten falt over Highgate I over to år. Det var ingen rapporter om skumle vesener på gravstedet. Ryktene sa at det spøket på gravstedet. Manchester ville finne sannheten. Det var ikke før 1969 at Manchester fikk sitt store gjennombrudd i saken. Det var et tilfeldig møte med Elizabeths Wojdyla, en ung jente som hadde det første møte med et vesen på Highgate. Manchester fant ut at Elizabeths mareritt hadde ikke forsvunnet, men blitt mer voldsomme og helsen hennes begynte å bli dårlig. Noen uker etter møtet, kontaktet Elizabeths kjæreste Manchester for å spørre om hjelp. Pillene som legen hadde gitt Elizabeth, virket ikke og hun var svak. Hun hadde to sår på halsen som kunne se ut som bitt. Nå visste Manchester at det dreide seg om en vampyr. Manchester så på vampyren som et forferdelig vesen, et barn av satan. Det var hans oppgave å drepe vampyren. Han begynte å hjelpe Elizabeth. Rommet hennes ble fylt med hvitløk og små poser med salt ble strategisk plassert rundt om i rommet. Manchester sa at Elizabeth måtte bære ett korssmykke til alle tider og sove med døren og vinduene låst. Etter en par uker ble dun bedre og marerittene tok slutt. Det som ikke tok slutt, var pressens interesse for spøkelset på Highgate som nå hadde blitt til en vampyr. Snart begynte pressen å skrive om vampyren og Haighgate ble til et medie sirkus.
En lokal avis spurte et spørsmål som alle lurte på : Finnes det en vampyr på Highgate? Det ble rapportert at en stor mengde dyr hadde blitt funnet drept og at de var tappet for blod. Politiet trodde at det hadde blitt utført et slags ritual av en kult, selv om ingen bevis kunne støtte denne teorien. Folk fortsatte å rapportere historier om merkelige spøkelsesaktige hendelser på gravstedet. Det var på denne tiden av Manchester sto fram og kontaktet pressen. Han informerte dem om at en vampyr herjet på Highgate og at han vill ta seg av den så snart som mulig ved å bruke gamle metoder for å drepe den. Han fortalte også at han hadde blitt kontaktet av en ung kvinne med de samme symptomene som Elizabeth Wojdyla. Manchester sa at han hadde forfulgt kvinnen til en krypt en natt da hun gikk i søvne. Da kvinnen kom til krypten, kunne han høre høye bankelyder. Manchester regnet med at vampyren holdt til i krypten.
Nyhetsartiklene og tv sendingene gjorde Highgate til ett samlested for de nyskjerrige. De holdt utkikk om natten utenfor nord porten i håp om å få se noen overnaturlig. Det kom mange andre som også kalte seg vampyrdrepere, ledet av en ung mann kalt David Farrant. Farrant, som bodde i Highgate området, sa at han hadde sett en stor svart skygge gå mellom gravstenene og kryptene mange ganger. På den tiden var det en gruppe amatører som holdt på å lage en film som de kalte ”Vampyrer i natten”. Deg er mulig at det var dette Farrant så, men han insisterte på at de than hadde sett var en overnaturlig skapning. Så lang tid hadde gått og så mye bevis hadde hopet seg opp, at Manchester følte at det var tid for å gjøre noe med Highgate vampyren. 13 mars, 1970 ledet Manchester en gruppe på ca. hundre mennesker inn I krypet dervampyren holdt til. Da Manchester kom inn i krypten la han merke til at inngangen var låst. Manchester og to assistenter klatret ned i krypten gjennom ett hull i taket. Da de kom inn, oppdaget de tre tomme kister hvor de plasserte hvitløk og salt. De sprinklet vievann i krypten. Folkemengden gikk og de eneste som var igjen på gravstedet, var Manchester og hans to assistenter. Når klokken nærmet seg to om natten begynte de å høre de høye bankelydene. I august, samme året, forverret situasjonen seg. Krypter og gravsteiner ble vandalisert og skadet av mennesker som jaktet på vampyrer. Dessverre var skadene ikke bare på gravsteinene da liket av en kvinne ble funnet ved siden av en ødelagt krypt. Liket hadde blitt halshugd og brent, og det var også tegn som tydet på at det hadde blitt utført okkulte ritualer. Beboerne beordret at politiet måtte gjøre noe for å beskytte likene til deres avdøde.
David Farrant ble arrestert da han ble funnet på gravstedet med kors og stake. Manchester returnerte til gravstedet for å finne vampyren. Han gikk inn i krypten der vampyren hadde blitt sett. Han fant fort ut at en av de tre kistene manglet. Han så på dette som et tegn på at vampyren hadde flyttet på seg på grunn av all aktiviteten på gravstedet. Han kontakten kvinnen som ledet ham til krypten og spurte om hun ville være med han til gravstedet på dagtid. Hun møtte Manchester og to assistenter ved krypten. Da hun satt utenfor krypten gikk hun inn i en transeaktig tilstand og ble verten for et ondt vesen. Hun svarte på spørsmål fra Manchester og ledet gruppen til en annen krypt på gravstedet. Manchester merket at døren ikke var skikkelig låst og han kunne åpne den uten problemer. Manchester så at det var en ekstra kiste i krypten, ifølge inskripsjonen på utsiden av krypten. En av kistene virket nyere enn de andre. Gruppen, ledet av Manchester, nærmet seg kisten og tok forsiktig av lokket. Det som lå i kisten, ble beskrevet av Manchester som ”noe som ikke hadde vært dødt lenge, som så ut som et tre dager gammelt lik”. Dette var merkelig siden krypten var hundre år gammel og krypten ikke hadde blitt tatt i bruk nylig. Gruppen stirret på vampyren. I kisten lå liket av en mann med skjegg, øynene åpne og så rett ut i intet. Rundt munnvikene var det spor av ferskt blod. Stillheten ble brutt da Manchester tok frem en trestake fra vesken sin og plasserte den på brystet til vampyren. De bestemte seg for å ikke stake vampyren. Det var strenge straffer for å mutilere lik i England. Det ble bestemt at de skulle rense og forsegle krypten i et forsøk på å forhindre vampyren i å komme ut. De utførte en eksorsisme i krypten ved bruk av helligvann, røkelse og kors. De skulle fordrive det onde som oppholdt seg i krypten. Da ritualet ble utført sank temperaturen og et overnaturlig nærvær kunne føles. Manchester returnerte til krypten dagen etter og forseglet krypten med sement, sement blandet med biter av hvitløk. De neste årene ble Highgate stille igjen, selv om det var rapporter om okkult aktivitet. Sean Manchester var veldig aktiv i søken etter det overnaturlige.
Vinteren 1973 ble det rapportert at det spøkte i et gammelt gotisk slott i nord London. Det hadde skjedde så mange merkelige ting i huset at det hadde fått kallenavnet ” Draculas Hus” av lokalbefolkningen. Manchester bestemte seg for å undersøke huset og gå inn i det da det ble mørkt. Han hadde med seg to assistenter. En skeptisk mann ved navn Arthur og en klarsynt som het Veronica. Da de tre kom inn i huset, kunne Veronica med en gang merke at det var noe overnaturlig i huset. Da de gikk dypere inn i huset begynte alle å høre bankelyder fra hvert hjørne i huset og en merkelig tåke fra ingensteds begynte å komme mot dem. Lukten i huset var så forferdelig at Arthur kastet opp. De bestemte seg for å returnere dagen etter for å undersøke huset grundigere.
Neste dag var huset helt annerledes i dagslyset. De gikk fra rom til rom på jakt etter det ukjente. De fant ingenting. De kunne ikke forklare hendelsene som hadde skjedd dagen før. De skulle til å gå da Arthur spurte om huset hadde en kjeller. Det virket logisk at ete hus på den størrelsen skulle ha en kjeller. Manchester og Arthur begynte å lete og snart fant de en dør og trapper som ledet ned til kjelleren. Da de kom ned i kjelleren, ble de møtt av en iskald vind og mørke. De skrudde på lommelyktene som de hadde med seg og så seg rundt. De fikk øye på en stor svart kiste.
Manchester og Arthur drog med seg kisten ut i dagslyset i bakgården. Manchester sparket lokket av kisten. Arthur fant frem staker. I kisten lå det same liket som han hadde sett fire år I forveien, i en krypt på Highgate. Vampyrens hud begynte med en gang å forandre seg i sollyset. Manchester kjørte staken gjennom vampyrens hjerte. Vampyren ga fra seg et skrik. Arthur og Manchester så at liket forvitret og kollapset. Alt som var igjen, var et ekkelt slim som sank til bunnen av kisten. De helte bensin over kisten og satte fyr på den. Utrolig nok, ble det tatt bilder av hendelsen. I 1985 ga Mancehester ut boken ”The Highgate Vampire”. Der finnes bilder fra hendelsen. De eneste bildene av Highgate vampyren ble tatt av Manchester og hans assistent.