Grevinne Elizabeth Bathory (1560 - 1614), bedre kjent som Erzsbet i Ungarn er en av historiens verste massemordere. Den Ungarske grevinne Elizabeth Bathory ble født i 1560, ca. hundre år etter at Dracula døde.
Familie: Bathory familien var en av Ungarns mektigste og innflytelsesrike familier. Elizabeth var Stephen Bathorys niese. Han var konge i Polen. Som de fleste Europeiske aristokratiske dynastier, var Bathory klanen plaget med mental sykdom som var resultatet av en lang tradisjon med innavl. I Bathory -slekten fantes det, blant annet, en biseksuell, sadistisk tante og en schizofren onkel. Elizabeth var i slekt med mange av sine ofre.
Elizabeth hadde en eldre bror, Stephen, og to yngre søstere, Klara og Sophia. Det eneste vi vet om dem er at de giftet seg, men fikk ingen barn.
Barndom: Den unge grevinnen var et bortskjemt barn, oppdratt av en gruppe guvernanter, ansatt for å gi henne alt hun ville ha. Hun ble undervist i tysk, latin og gresk. Elizabeth fikk epilepsianfall ved en alder av fire eller fem år. Sykdommen kunne være et resultat av innavl. Selv om hennes anfall var plagsomme, var hun sett på som en intelligent ung kvinne.
En hendelse fra grevinnens barndom kan ha vært en viktig påvirkning for hennes brutale gjerninger som voksen. I ung alder, var Elizabeth vitne til henrettelsen av en sigøyner. Sigøyneren ble puttet inn i magen på en hest og sydd inn i den. Sigøynerens død var presentert som en offentlig skue (som var spesielt laget til for de adelige). Ingen sympati ble vist for mannens død og det var heller ikke noe angrende ansikt på mannen som henrettet sigøyneren. Denne hendelsen overbeviste den unge Elizabeth om at vanlige borgere kunne bli drept uten frykt for straff.
Ekteskap: I 1571 ble Elizabeth forlovet med grev Ferencz Nadasdy, Elizabeth var 11 år og han var 15. De giftet seg da Elizabeth ble femten år. Et dokument fra nyttårsaften 1572 sier at de ble gift. Det var ikke uvanlig i aristokratiske sirkler at bryllupet, som i dette tilfellet, bare var en politisk union stelt i stand av Elizabeths mor. Elizabeth beholdt sitt eget navn på grunn av at hennes familie var mektigere enn Ferencz familie. De giftet seg i et lite palass som het Varanno, 8. mai, 1575. Det var ca. 4500 gjester til stede. Elizabeth fikk slottet Cachtice i bryllupsgave.
Elizabeth ble sendt til Sàrvàr hvor Nadasdy familien holdt til. Ektemannen var i Wien for å studere og Elizabeth var mye alene. Hun reiste til et hus som familien eide. Der fikk hun en elsker, Ladislas Bende. Hun ble gravid og fikk en sønn. Han ble sendt til Transylvania og ingen hørt noe mer om ham. Elizabeth betalte alle som visste om det for at de skulle tie om hemmeligheten. En gang rømte hun med en av elskerne sine, men kom snart tilbake. Ektemannen tilgav henne.
I 1585 fikk Elizabeth en datter, Anna. Så fikk hun enda en datter og en sønn, Ursula og Andrew, men begge døde tidlig. Etter dette fikk hun en datter og en sønn, Kate og Paul som ble født i 1598. Alle ble tatt hånd om av guvernanter med det samme de ble født. Selv om grevinnen overså barna sine, torturerte hun dem ikke.
Ektemannen var en profesjonell soldat, og var derfor borte mye. De første årene de var gift fikk de ikke barn og det var i disse lange periodene at Elizabeths sadistiske natur begynte. De var gift i 25 år.
Elizabeth og det okkulte: En ting Elizabeth gjorde for å underholde seg selv, var å besøke sin tante, grevinne Klara Bathory, som var biseksuell. Det var da hun begynte å interessere seg for det okkulte. En gammel dame ved navn kalt Dorkò, som var en ekte heks, instruerte Elizabeth i heksekunster og svart magi. Dorkò oppfordret Elizabeth til å påføre andre smerte. Sammen med Dorkò og en gruppe andre mennesker, begynte hun å torturere tjenestepikene i et torturkammers i kjelleren. Hun hadde også kontakt med andre hekser som lagde magiske giftkaker som hun gav til fiendene sine og forbannet dem.
Elisabeths ugjerninger: Leger var det dårlig tilgang på. Folk ble rådet til å bare bruke urter og medisiner etter å ha snakket med kyndige. Det fantes derimot mange ”kloke koner” eller hekser. De drev med healing, magi og operasjoner. Elizabeth hadde mange av disse konene på slottet sitt og behandlet sykdom på sin egen måte. Hun og hennes ”kloke koner” behandlet mange kvinner på slottet. Fremgangsmåten deres kunne minne mer om tortur enn healing, de ble derfor herdet mot andres smerte. På den tiden trodde de fleste at sykdom lå i blodet, derfor var det naturlig å tappe de syke for blod. De varmet også glasskopper og satte dem mot huden for å ”suge ut giften”. Dette kan ha vært begynnelsen på Elizabeths interesse for andres smerte.
En av Elizabeths hjelpere var en dverg ved navn Ficzko. I Bathorys dager ble tjenere behandlet som kveg og hadde ingen rettigheter. Grevinnen hadde sine egne metoder for å torturere tjenerne, dersom de var kvinner. Uheldigvis for unge tenåringsjenter i tjenerstaben, valgte Elizabeth disse som mål for sin tortur. Oljede biter med papir ble satt mellom tærne deres. Papirene ble tent på mens grevinnen hadde det gøy med å se på at tjeneste jentene prøvde å sparke bort flammene. Dersom hun mistenkte en av tjenestejentene for å være tyver, varmet hun en mynt og tvang jenta til å holde den i hånden helt til det ble et brennmerke av mynten. Dersom en tjenestejente ikke strøk klærne hennes godt nok, ble et varmt jern holdt mot ansiktet hennes helt til hun fikk et stort arr.
Denne behandlingen resulterte ofte i døden, men det var ikke overraskende eller skuffende for grevinnen. Hun var også kjent for å rive jenters hoder fra hverandre, bokstavelig talt. Dette gjorde hun ved å dra munnen åpen til de ble revet i kantene og nakken brakk. På hennes bedre dager, tvang hun tjenestepikene til å kle av seg alle klærne og gjøre husarbeid foran mange menn.
Ektemannen torturerte tjenerne når han var hjemme. En gang tvang han en ”lat” tjenestepike til å kle av seg, smøre seg inn med honning, og stå ute en hel dag mens bier og insekter stakk henne. Da han kom hjem fra krigen, var han ofte med på å torturerte mennesker sammen med sin kone. Han likte det ikke. Vanligvis sprang han vekk i vemmelse mens Elizabeth lo over andres smerte.
Da grevinnen ble stadig eldre, ble hennes tørst for uskyldige jenters kjøtt sterkere. “Vann tortur” gikk ut på en jente ble avkledd og tatt ut til et badekar med minusgrader og dusjet med kaldt vann helt til hun frøs i hjel. Etter ektemannens død (som mange mener var på grunn av grevinnen, men det finnes ingen bevis), ble hun mer bekymret for sin skjønnhet og begynte sine blod-bad.
Da ektemannen døde, begynte hennes terror for alvor. Først sendte hun sin svigermor, som hun hatet, bort. Elizabeth begynte å se på tortur som en hobby. Det er trolig at mer enn 650 jenter, noen så unge som 12 år, mistet livet på grunn av hennes blodlyst. Alle de myrdede ofrene var kvinner. Noen ganger ga hun, uvitende soldater, kjøtt fra sine drapsofre. Det er nevneverdig at Elizabeth ikke drepte noen menn.
Når en stakkars tjenestepike lugget grevinnens hår da hun stelte det, slo Elizabeth jenta så hardt at blodet sprutet på hånden hennes. Da hun skulle tørke det av, trodde hun at huden som ble berørt av blodet, ble myk og pen. Hun konsulterte sine medskyldige - hekser kjent som Darvulia, Jò og Dorka - som forsikret henne om at jomfru blod var en fontene av ungdom for dem som badet i det. Elizabeth fikk tak i Johannes Ujvar og Dorka. De kledde av tjeneste piken. De holdt armene hennes over en balje og kuttet håndleddene hennes. Elizabeth beordret at tjeneste jentas hals skulle kuttes opp og blodet skulle helles i den store baljen. Da jenta var død, gikk Elizabeth opp i baljen og badet i jentas blod. Hun badet i blodet da det fortsatt var varmt.. Hun var nå sikker på at hun hadde funnet kilden til evig liv og at blod var liv.
Over ti år, brukte Elizabeth denne metoden for å holde seg selv ung. I noen historier, sies det at hun også drakk blod. Hennes hjelpere gav henne pene, unge jenter. Noen var fra nabobyene. De sa at de skulle få jobbe på slottet, men egentlig ble de torturert og drept så snart de kom til slottet. Dette ble til et forferdelig ritual. Hundrevis av jenter ble kidnappet, tatt til slottet og tappet for blod. Ofte bet hun halsen og brystene deres, drakk blodet og spiste kjøttet fra deres åpne sår.
Elizabeth beordret tortur redskaper fra utlandet. Snart hadde Csjet slottet, hvor hun bodde mesteparten av sitt voksne liv, ett stort tortur kammers i kjelleren. Utenom den kjente blod - baljen og den kjente jern- damen, var der et bur med spikre og en kule fylt med spikre som hang i taket. Jenter ble plassert i det sylinder formede spiker buret og stukket med varme jern stenger helt til de staket seg selv på spikrene. Andre ble plassert i kulen fylt med spiker som ble vugget frem og tilbake helt til jentas hud hadde blitt kuttet opp. Burene var utstyrt med avløp på bunnen slik at grevinnen kunne stå under dem og få en “blod- dusj”. Noen ganger stakk hun pinner under fingerneglene til torturofrene. I rettens arkiver, som ble skrevet under rettsaken mot Elizabeth, nevnes det ingenting om kar eller baljer fylt med blod. Det er rapporter om at grevinnen bet biter av kjøtt fra kvinnenes kropper. Blodet ble spist sammen med kjøttet.
Vampyrhysteriet: I Elizabeths tid, mellom 1560 og 1614, hadde vampyrhysteriet var enda ikke begynt for fullt i sentral og øst Europa. På 1600-tallet nord i Ungarn var det en epidemi som drepte minst 2500 mennesker. Da epidemien var over, begynte merkelige ting å skje. Dører bevegde på seg og slo igjen, man kunne høre stemmer og kjenne iskalde åndehender. Dette var starten på vampyr/spøkelses-hysteriet i den regionen av Ungarn.
Elizabeths fall: Hun trengte “bedre” blod. Elizabeth begynte å velge jenter som var av adelig slekt. Da skjønte folk hva som foregikk på slottet og de begynte de å prate. Hun begynte å slurve med å bli kvitt likene av de døde tjenestepikene. Noen ganger kastet hun bare likene ut for at de skulle bli spist av ulver.
Det begynte å bli dyrt å drive en drapsfabrikk. Elizabeth begynte å spørre kongen om tilbakebetaling på penger som kongen hadde lånt fra hennes mann. Loven sa at tilbakebetaling ikke var nødvendig dersom personen som pengene var lånt fra, var i fengsel. Dette gjorde at kongen ville fengsle Elizabeth. De forferdelige ryktene om Elizabeths morderiske tendenser nådde snart den ungarske keiseren.
Elisabeth blir fengslet: Den ungarske keiseren beordret en slektning av Elizabeth, grev Thurzò, til å reise til slottet hennes for å gjennomsøke det.
Klokken 7, en kald kveld 27. desember 1610, var en gruppe soldater på vei til Elizabeths slott. Noen gående og noen ridende på hester. De beveget seg stille i mørket. Inne på slottet spiste Elizabeth, hennes venner og familie, middag. Over spisebordet, på de hvite veggene, var det gotiske engler i stein. Soldatene brøt opp døren og gikk inn i bygningen.
De ble skremt av synet som møtte dem i slottet. En død jente lå i hallen da de kom inn. Hun var tom for blod. En annen jente som var gjennomboret av spyd, var fortsatt levende. I fangehullet fant de mange jenter som var i fengslet. Noen av dem hadde vært torturert. Under slottet, fant de likene av mer enn femti døde jenter.
De samlet alle tjenerne. En håndfull av tjenerne ble tatt med for å bli avhørt. Elizabeth ble tatt med ut av slottet med bevæpnet eskorte. De offisielle rapportene sier at hun ble tatt med til et slott med det samme. Noen av tjenerne hennes ble torturert av soldatene. Soldatene gikk rundt med fakler og begynte å grave i den forfryste jorden utenfor slottet da de andre reiste for å tilbringe natten i en liten by i nærheten.
Rettssaken: Neste dag beordret grev Thursò at Elizabeths tjenere skulle samles. Elizabeth selv var ikke til stede. Foran retten ble liket av en ung jente vist fram. Det var brennemerker på liket og man kunne se at hun hadde vært bundet. Thursò sa at dette var bare en av mange jenter som hadde blitt torturert og drept. Flere ofre hadde blitt funnet inne i slottet. I rettsaken i 1611, ble det kjent at Elizabeth hadde drept mer enn 650 mennesker. Rettsaken var mer som en oppvisning for å gjøre hendelsen offisiell. En rapport fra rettssaken finnes fortsatt i dag i Ungarn.
Forhør: Tjenerne som ble torturert og stilt for retten, var Ilona (Helena), Jò, Dorkò, Katalin Beneckà og Jànos Ujvàry (kjent som Ficzko). Dette var det de fortalte under forhøret:
Jò var en av de første som ble forhørt. Hun var en av tjenerne. Hun hadde jobbet for Bathory i 18-19 år og hadde vært barnepike for Bayhorys barn. Hun innrømte at hun hadde vært med på å torturere tjenestejentene, men at hun ble tvunget. Hun sa at Dorkò og Katherine Beneckà hadde kuttet ofrene med sakser. Hun fortalte at Ficzò slo jentene, men den verste var Anna Darvulia. Hun slo dem hardt hun kunne og tvang dem til å stå ute i iskaldt vann mens det ble helt vann over dem. Darvulia ble etter hvert lam og blind, så andre tok over etter henne. Bathory hadde visst lært torturteknikker fra henne. Noen ganger varmet Bathory nøkler og presset dem mot jentenes hud.
Jò sa at det var en metode de brukte for å få ofrene bevisst igjen fordi de ofte besvimte av smerte. De tok papirbiter dyppet i olje og plasserte dem mellom tærne og fingrene til tjenestejentene. Sjokket av varmen og ilden ville vekke dem igjen. Hun fortalte også om alt blodet som ble spilt. Bathory måtte ofte skifte klær og veggene måtte vaskes ned. Da Bathory bodde i sitt hus i Wien, begynte folk å kaste leirpotter på veggene på grunn av all hylingen og skrikingen som kom fra huset.
En gang da Bathory var syk, hadde hun beordret tjenestepiken bort til sengekanten. Der bet hun biter av huden deres fra ansiktet og skuldrene. En gang døde fem jenter over en tidagersperiode på grunn av tortur. Fem jenter døde av å bli slått og likene ble gjemt under en seng. Bathory hadde fortsatt å gi dem mat og pratet med dem som om de skulle være levende. Lukten av likene fylte slottet og alle merket det. Bathory bestemte seg for at likene måtte fjernes og gulvene skulle skrubbes. Likene ble begravd i en grøft i nærheten av slottet.
Ficzko ble kalt Elizabeths dverg-tjener og fortalte at fem jenter hadde blitt begravd utenfor slottet og to hadde blitt begravd i en hage. Dorkò hadde drept dem. Alle jentene hadde blitt lovet at de skulle få jobb på slottet. Jentene hadde blitt bundet og slått til huden ble ”farget som døden”. De ble slått slik at kroppen fikk store hull. Sårene var så dype at man kunne få en hel hånd ned i såret. Dorkò kuttet håndleddene til dem som ikke døde.
En kvinne ved navn Mrs. Kocis var med på å torturere jentene. De gamle damene stakk jentene med nåler og brente dem med jernstenger på munnen, nesen og leppene. Dorkò puttet fingrene inn i munnen deres og dro den fra hverandre. Opptil 10 jenter ble torturert hver dag.
Tjenerne ble noen ganger tvunget til å spise menneskekjøtt fra andre tjenere. Kjøttet var stekt og forberedt som en middag. Kjøttet ble også servert til unge menn som ikke visste hva de spiste.
Jentene fikk ikke mat på en uke. Dersom noen prøvde å gi dem mat eller nektet å torturere jentene, ble de selv torturert. Var Elizabeth på reisefot, torturerte hun tjenestejenter inne i en vogn ved å stikke dem med nåler eller å slå dem. Etter at Anna Durvulia kom til slottet og begynte å drepe jenter, ble Elizabeth mer ond. Det ble ofte sunget mens jentene ble begravd.
Det ble fortalt at Elizabeth tilkalte en heks som sa en besvergelse som gikk ut på at 90 katter skulle komme å angripe hennes fiender og spise hjertene deres. Besvergelsen var en blanding av paganisme og bønn til Gud.
Under en stor fest ble det funnet to lik i Elizabeths hus, men ingen sa noe fordi de ikke ville lage noe oppstyr under festen.
Slutten: Da hun endelig ble fengslet, ville kongen, familien og de adelige helst bare glemme alt om Elizabeth. Rettens rapporter ble gjemt bort fra folket. Kongen forbød alle å snakke om Elizabeth, ingen fikk nevne hennes navn. Alle fire som hjalp Elizabeth i disse kriminelle handlingene ble dømt til døden. De ble brakt fram på torget tidlig om morgenen i vogner. Bjeller ringte for å varsle folk. Elizabeths hjelpere ble henrettet ved brenning, halshugging eller henging. En av Bathorys hjelpere var en heks som ble brent på bålet. Hun hadde hjulpet Elizabeth med å bake en giftig kake som skulle drepe hennes fiender.
Elizabeth ble ikke brakt til retten. Hun ble i slottet sitt. Hun fikk sin straff da den Ungarske keiseren dømte henne til et livslangt opphold i hennes eget slott. Steinmasser ble brakt til slottet for å tette igjen vinduene og døren til kammerset der grevinnen oppholdt seg. Her skulle hun være resten av livet, med bare en liten åpning for maten som ble gitt til henne.
21. august, 1614, fant en av vaktene ut at maten hennes var urørt. Han så at Elizabeth lå med ansiktet vendt ned mot gulvet. Hun døde i en alder av 54 år. Det er mulig at hun døde av sult. Hun fikk nok mat, men det kan hende at hun sultet seg.
Hun ble begravd 3 måneder senere. Dette kan tyde på at hun ikke ble behandlet som en kriminell. Vanligvis ble kriminelle begravd med en gang. Mennesker med høy status ble ofte lagt til hvile i en tid før selve begravelsen.
Hun ble enten begravd i familiens krypt ved Nyirbàtor eller nord i Polen. 7.juli, 1938, ble krypten åpnet, men det fantes ingen spor etter Elizabeth. I 1995 ble familiekrypten igjen åpnet, men man kunne fortsatt ikke finne noen levninger som kunne knyttes til Elizabeth.
Elizabeth kunne stå i timevis foran speilet og beundre sin egen skjønnhet. Elizabeth har en påfallende likhet til den onde dronningen i ”Snøhvit og de syv dvergene”. En tjener sa i rettsaken at grevinnen gjorde besvergelser mot speilet sitt og kunne stirre på seg selv i timevis. Kanskje er dronningen i historien inspirert av Elizabeth.
Grevinnen var en seksuell sadist. Motivasjonen for handlingene hennes kan oppsummeres i tre ord: manipulasjon, dominans og kontroll.