Kors


Jeg bodde på Sollandet
Her ble jeg hengt på et kors
spyttet, spottet og tråkket på
De sa -du er ikke en av oss

Til sist jeg måtte gi tapt
min kropp forsvant fra det kristne hjem
Men min sjel gikk videre
og min kropp hjemsøkte hjemmet

Til endag jeg sa -nok
De vil aldri gi deg rett
Til det er de for glade
i seg selv og hverandre

Og jeg oppga disse selvbestaltede
overtreffelige og til overmåls lysende engler
og jeg vandret videre med møye
med hverken sorg eller glede over dete

Det hender jeg passerer Sollandet
og jeg sier til meg selv-
der kan en lære hele verden å kjenne
og på andre siden av veien bor det
atter en fyrste.

Jeg rister på hodet
halvt himrende, halvt i alvor
for disse sadelridderne vet jo ikke
hvor løst de sitter

Odd Vidar Bakkejord