Abstinensens ark


I luften lød
Rusens røst:



Under dunkle drømmer
i dypets daler
drønnende dommer
uten prut og pudder
pisker og praler
i orgende oraler


Bøddel! han befaler
ram dette rusk
ris dette rask
skyt denne slusk


han har handlet i egen ekstravaganse
fordreid det finitte
trosset det timide 
strippet sakramentet


Kustus! ditt kryp
ingen ilske miner
du famlende fant
du sluskete slyngel


snart blant søppel 
du skal dingle
i brosteinblaserte
patalogiske pastoraler
uten fnugg av frelse
under galgens grelle
timmertantareller



Din skjebne din dranker
henger ei på hanker
du revner i ranker
du ender i planker


Du får ingen ro
her hjelper null tro


Ingen vei du vises
gumlende gapestokk
og galende galge
surrende sakte
lammende langsomt
lurer og burer
i stutte stepper
i muttende mengder
doses du død

våkne din ramp!
vemmes du slamp?

Nedrige naut
akt for armods akevitt
snart er du svimmel
så sintende søvnig
stille til slutt
aggende anger
nåde i nuet?
gusten og grått
tiden er gått

Hvorfor vanæres 
i vin og i vankel?
i dunst og i dankel?


Tiden trutt
trommer og traller
atter askese
igjen avholds tese

Endelig edru

Odd Vidar Bakkejord