26 år i natt, den 25. august 1993

 
Når jeg våkner neste gang
imorgen ved gryningens rede
hører jeg vel alderens sang
og kjenner jeg enda er tilstede

Jeg har merket det så smått
øynene har fått små underlivs rynker
beskjedne, nærmest usynlige mørkekott
det er arrene som i huden synker

Ja det er å stå ved en milepæl
endelig kan jeg si jeg er voksen
blir jeg i mitt nye år - ydmyk eller likesæl?
sprø som sinober, løs som glimmer, rå som koksen?

Alt jeg skulle ha blitt og gjort
som jeg ikke nådde så stort
jeg levde jo så fritt med mitt
dagene var tunglett, lettung, skritt for skritt

Kvinnen jeg søkte ikke jeg fant
karrièren jeg så ikke meg nå
i mørket jeg vandret med lyset på tå
tidlig jeg skjønte min vei var på kant

Så oppsplittelig dog sant
at vilje og skjebne ikke sammenfalt
smidde mens jernet var hett
men hvilket håndverk gir visjonene rett?

Prøvde å redde den siste rest
av både plikt og gledesfest
mange saker jeg kunne sme
synd jeg skulle for mye spre

Melankoli er naturlig i en stund som denne
i passende porsjoner det ikke hemme
fortsatt er jeg den samme drømmer
men noe har skjedd med mitt hjertetømmer

Aldri så sterk var jeg som nå
selvsikker som av herdet stål - som Balder
passert de største hindre og bredder skrå
har jeg nådd toppen av manns alder

Hvilken vei det nå vil føre
tør jeg knapt å humre over
filosofi fra Sogn og Sunnmøre
snart fra dyneball en rover

Noe jeg nådde, javisst jasåvisst
hva jeg vil nå er fremtidens tvist
selv om min kropp blir barket av never
vil jeg fortsatt føle mors fødselsvéer

Som mann tuktet av de innerste prøver
Skrider jeg, ja rider jeg mot tidens løver
Farvel du unge mann av stjerner tatt
Nå kommer den nye mann av Nordlysnatt.

Odd Vidar Bakkejord