Mirakel
en blomst som skurrer stilken stiller inn den slår ikke rot vann har den glemt den lever som gjemt en zoombie blant andre ønsker aa bibringe liv en døende blomsts angst ingen vil snakke med den men den vet alt dette og allikevel sier den du som er så ilive ved deg kan jeg smile du elsker ikke meg tenker den vesle arrige blomsten goldt er ditt sinn, du dyrker skjønnhet og saker og annet som ikke den stygge blomsten raker, den vemmes ved det men en blomst som er lei må finne sitt krypinn et håp må den holde fast kanskje ingen vil forstå den men da finnes en glede i veien den kan smile til alle og deg Et smil er et under, miraklenes rop den puster såvidt under solen tørr på all denne virak kanskje finnes det et smil der ute hva skal den da med vann? den vet det er ørken og upløyd ugresset holder fast ved sitt strå som et lite barn kommer til verden først skriker det litt så rolig morsmelk og gode hender den stilner så de muntre ord de glade ansikter det er det deiligste som kan skje en liten blomsts trøst er dette at noe slikt faktisk kan skje
