Øyeblikket
Gjennom virkelighetsmuren slår en liten flamme
sindig, sirlig med sin saftige livsfrukt frem
Det er med blodets friske fyrtårn
livets representant sender meg sin hilsen
Som en general på slagmarken mottar jeg
med takk den gestus av en påskjønnelse
enskjønt det er en ridders maske
for bak banker det kurtiserende hjerte
En kriger som meg, hva er jeg uten krig?
Din fred, ditt blanke blikk, din oppriktighet
Du overgår alle mine fiender såvel som venner
Jeg kan bare bøye meg og takke av ærbødighet
Ikke av krypende servilitet, men i ydmykhet
Ydmykheten er rettferdigheten, rettferdigheten igjen
er friheten, alt dette er ett og igjen et sverd
synlig slik usynlig, alltid med meg
En julenatt måtte jeg forlate mitt rom
og gå ut i kulden til et sted i skogen
skyene lå i stormdrift over grantoppene
Det blåste kraftig med en mektig bitterhet
Det var en alterplass
Det var et valg
Et flammelys viste seg
Et blunk så borte
Jeg knakk sammen
Dette er hva vi søker
øyeblikket
Av dette ene er evigheten
Odd Vidar Bakkejord