Ornament over blikkstille øyeblikk


Jeg vil ta deg i armene mine
med en atomkraft jeg ikke har
og sette ut mot platået
kaste deg utenfor fjellsiden
se deg virvle i diamantsvevet
så hopper jeg etter i dragsuget
sammen blir vi krystallspeilingen
smidd i en gullenke av blykarat
snos vi mot lokeberget
her svever ekkoet fra sluttfanfarene
av vår evige sammensvergelse
henfalt til endelig nytelsessyke
sørger vi ikke lenger over tapte orgasmer
mens en blåkopi av tantrahimmel
skyller ut sin svertefulle latter
skoggerleende over syntesens vindrypp
bølger fra algegrønt hav slår kontraster
mot saktesigende munnrappe monsuner
i det de babler på oceansk
tåredryppende vindpust om forgangne saltstøtter

Odd Vidar Bakkejord