Jotunheimdiktet
Vi gikk en tur i Jotunheimen Tygget knask og krappe seigmenn Stein på stein med sekken for Over vidder og upløyd jord En ukes kamp mot krefter En vandring blant kneiser Pauserom fra verdslige geskjefter Dydens dans for vår Keiser Kratt og lyng i tango tause stridsmenn og møy i hausse buktet frem åleglatte krafs drevet frem med hallingkast! Regnbuer og skyggeskyer alpelandskap tindret vyer durabelige dundrerom massiv makt er from Sarte støt i himmelen fløt små skyll lå over vår byll knauser tett som tjukke grøt Morener makeløse og juvs idyll Kløfter kroket krenget snoket Øde blodbånd varmet koket Syn som brisket rispet hvisket Nærhet i det fjerne knistret! Det lødig lykkedes oss i å få troppen samlet i det grå og lysskinn av hvetebrøds varme ga puls og pekepinn for arme Hvitekrist var veiens herre Myriader av tall og kaos verre Astrologi, antroposofi kastet inn Bøttevis av helhjertet forvirring Som en traktor med sin treske våvet vi å løfte flesket Ut i bergets blåe bringer salmeeskorte og salighet klinger Syv i trekk vi startet ni vi ble mer godartet Kollektiv fra kallets haller Åpenhet for tvilendes rammer Solidaritet og selvinnsiktens aura Bønnesvar og nådetidens verve Kjærlighet vi måtte utøve Toleranse tålelig bestøve Rik og rakafant fant veien sammen I forblåste dog bevarte gammen I verdens kanskje tryggeste land En løftedes fra bakgårds strand Oppbyggelse for sultne sjeler som Satan i sitt spill kveler Det var en flukt til fjells for tukt av ens pist og pels! Derfor skal diktet være såkorn blott lik myrblomsts gyngens myke slått For i Herrens hold og skjød antennedes vår nye vår og skjød Sammen gikk vi mot ondskaps Tsar På vakt og voktet av vår Far I all slags grus og grendeløse rause Der så vi jentene så fri og lause De for ned av skrentene så klemtende Alle forventende med omtanke for rentene Vi veivet vår tro i blikkfang Mang en gang vi ble holdt av tang Bibelvers forsvarte og de porøse de svakeste og de mest løse Hardhauser de myknet i størknet staude Tidsorge i medvinds fata fauna Matsleiv fortet i stallen Åndens enhet venhet renhet Smørte smutthull for frelses frakt ---- Drill og trall i sakte salme Svir og svik ble luket vekk Dingle single andakts ebbe ekte Felles kollekiv i salig svette En utmarsj' testing av visdoms makt En vekkelse som våkner utstrakt og venter på fornyelse og trakt Vindsus og villniss har alt frembakt Denne tur var meget mere Den hadde flere hendelser Vielser virtuelle og vendelser En menighet i frilufts ferie I utmarsjen vil jeg nedtegne dets sul Dag for dag er i kløvsprang's mul Et liv er lange dager Det spinner spirvler i sine klager Skjebnedøgn de faller og sine får kaller For nye runder nye ånder I roens lunder og stillhetens perronger Vi vender nesen hjem fra Jotnens daler Til byens bolsverk og eggende skraler Glem da ikke dine trådte skritt! I spisse fjellformasjoners ukuelige ritt Her la du ned grunnsten for turens mal Årets hell gir året holdnings val Der mosekledde myrer og kammers konturer og sjelens savn de blåblåste kurer Stropper strammet og intethet rammet Leden langs vi skylte rangs En tjener tjomet i tiendes falanks Og hardingfeler med salighet sødmet Der solen stekte vi hverandre rødmet Demningen vi lette etter på måfå De brister gjerne med strømmer kun troens bevis kan vitne om et hold Å overgi seg Gud når i naturens fold Hvilke drømmer kan stoppe hyrdens fot å gå? De stier tråkket vi følget avdrift bølget med tidesvinn de feil vi fyrte dølget vår tvil og vår syls nil Kjærlighetens bud og trofasthetens trone Denne opplysning ville Jotunheimen krone Vi bautet våre kryss mot vinden og snappet sannheter fra visdomstinden I motvind la vi oss i harde tak Det hjalp oss fram rygget rak i strekning strak Høydedrag de skremmer ei våre remmer Opp mot mastens topp vi fires lovsang synges i det stille prises I sine erigerte flammer høydene oss lammer opp! opp! vi må for sjel og kropp Veien visler gjennom kvist og kraft Der brytes vannskille og treets saft Flokken samles deles på den samme linje Høyste høyde og svaleste foss Alt fikk vi sammen se som Vinje Ja mer entil vi sikret i vårt minne Der vi sammen splittet sammen er I flere leire men i samme hær! Ånden teller den går med og binder våre feil og svakhet er for den ei hinder Motgangs krefter valser jeg og jeg Den sier til oss glem ikke oss Tro ga tro på Herrens store krefter Livets handling ham oss med hefter Be dine bønner og hjelp den som stønner Da vil du få se at hyrden har skjold i det veldige forvirrings gold Allhærs Gud vår skaper flokken lønner Dette ville fjellet melde Du har en plikt til å telle Din sjel oppveies av en ånd som strømmer gjennom alle ting og som kan hele og sy sting La den komme til deg, oss, vær vår hånd! --- Fossens dype drag elvens elleville gjel Naturens krafttaks slag passerende de mange sel Urskog og isråk vi passerte stubber stavtak her piggers ståk Menneske i klangens kubber Fjellets mektige lyd strøk av ekkosus fri til vandrings fryd seilet vi i håpets krus Teig og tuster ventet velkommen de oss hilste Sætergard til middag entret andakt avlet alkoholfri pilste Tær og tål litt luntet Det lakket så mot slutten bussens hvile oss buntet mot de gamle rytmers futten Å Gud må det skje best velsign en vei for nedtur da minner mimrer blest via taiga , tun til byens bur I din kraft vårt offers ork kan gjenreise et liv av innhold vi vil styrkes av din kork og være i din æres fold Livets opp og ned er vanen hos deg vil vi finne roen og baute kurs og banen krysse opp mot motvinds loen Den lengsel om å nå ditt stred er håp, trøst og styrke for fred Til det stille hav hos deg ditt åpne speil hos deg er jeg --- Diktet i Gud, opplevelse og natur! Naturopplevelsen er mangfolds sødme på Fannaråken tind mot sky og isens skli Under Vettisfossen kan man dusje blødme og under norske alper sveve tropisk i det fri! Solkrem ,myggmelk og thermosen klar vidervankig hefter seg mygg på brodne kar Å bruser det fra Altets Far I solen marsjerer vi i shorts og lender bar (obs! jentene mere var) Borte fra byens fres og pjas Her døyves dales trykkets mas Her spørres enkelt hvorfra hvortil? Jeg svarer hefra og til! Her løyelig jeg hviler godt på liggeunderlag søvnføyelig på mose luft vibrerer gjennom telt og skrott helende favntak vi er sunnhets osmose Regn drypper ned fra ovens fakler og smelter på våre staute pingler ny giv i liv i tette stakler lutres vi av væskens singler Brokadebasun av byger som smyger lapidarisk lette kokette som daler så nette Topptunge tanker slipper løse skavanker i driv esende stikk heseblesende høljer sitt ør Her i bratte lia falt Vettisbonden Der alskens slant og bufe stavrede Idag taubane og traktor er sonden Der slit og svette før strevsomt spadde De stålsatte seg de stølbesatte bønder karret seg med brusk og ben til markens hell Strittet stabbur, åk på åk og bu i sønder slik slåddet bonden opp det norske Vel! ---- Dikterdiktet: En kampestein å kneise på! i urens lange landevinne Med fjell som rager stinne og elvefar der bykser rå! Slik er dikterens domene en uriaspost ved eggen en kraftfull fantasi å tjene der drønner gjennom Vestlands- Veggen Jeg rager over alle dynger Ikke en geit kan klatre min seter! I friluft jeg skriker mine klynger Mine sære satser og strøk av eter! --- En lang dags marsj gir lønn massasje og teltplugger å tre middag servert kvitrende bønn da på tide med litt te! Fra hytte til hytte vi ånder vell av fjelluft oss briser vekk gamle galdre vånde! vi priser solen som diser Oh herlige halleluja land skynder seg sakte mot målet fremad Herrens tropper i jamn forening i frelse fra bålet Kaffen strekker jeg etter i morgenstundens sildrende løft opp opp hele skaren setter fart på kjødet i tornefulle snøft! Vi gnir oss i øynene våkne vasker vår bringe og bust valser villig til side nattetåke og drømmenes forgjengelige rust Til frokost vi samles så mykt det gode humør i vita brevis vi ønsker det alltid var slikt lik middagen i kveldningens flis Middag med rødsaft så sart! suppeposers sitrende kraft Rundt bordet vi hygget snart og bygget oss rike i laft Kortspill i kneika mer selsom Tidtrøytes os sosial kur klokken ni brudd i lek okkesom orientering og FaderVårs lur Epilog: De syv som gikk til Fannaråken skyer fanget Over isbreen av sne de nederst stråler langet De 2 som gikk i bro til Vettismorki 1 var der i 1952 fikk se og oppleve Nord-Europas høyeste foss og kulturlandskap i kloss oh høyder på innerste trevl. De som var med: Astrid en regnbuens mor Kikki med fletter i snor Jan Olav så sindig i rang Tom godlynt og rask Eivind seilklar og barsk! Ola en ruvandes ragg Odd Vidar en smed Elin rett på sak- se det! og Ingrid hun smilte og stilte alle i Jotunheimen pilte og kom hjem så uthvilte! Anne Berit satt hjemme hun var nøkkelens stemme --- Kohinoor Opaler, korunder, diamanter juveler i spektrale fasetter kategorier og kardinale drabanter former og kjemikalie balletter Futteralet som holder hemmeligheter Flunkende flaksende blink i vink Daler der dundrer av stemmeligheter kom hit og smykk vidunderets sink Virvler i snurrende galakser hyperregresjon ihug en depresjon en sjel i sort kappe kollapser i støvet lå jeg en underlig diseksjon Mystisk og merkelig er Kohinoor for jøde, muslim og Buddhist hennes håndsrekning er herlig og dus hennes søyle og bauta er Krist Mellom barken og veden jeg skulte hva ivente skjærsild eller frelse Åh kalk av nyanser du ulte Det er deg ditt liv og din helse Uvøren jeg kalfatret meg fryktsomt et streifskudd som stjerner fortærer på knærne jeg kryper så hyrende tomt hjelper det meg at andre belærer I Vingårdens tempel, 7.dags tilstede i borgen av sorgen skrittet på bakerste benker gjorde meg lags i urolige lenker jeg vredet og strittet Stykkevis og sporadisk denne søndag spant Jeg lyttet og stampet og listet rundt da frykt og redsel så sakte forsvant og kavtak fikk føling med grunt Ingen penger jeg hadde intet overskudd å dele da kom Kohinoor å spadde gull for tur til å hele Hun var det fjell som støttet en springende sommerfugls krampe en åpning til lyset hun gløttet og brakte meg balsam og svampe Kvinnen var min dronning med sjelen i pant jeg fikk hennes honning mitt liv i hennes stamp Troen var midlet så frodig Forvandlingsbroen blunket blidt til meg en nedtrykt saktmodig en utstrakt hånd til en fallitt! Den honning jeg fikk var ikke av bier Men tur i de fagreste lier med leskende bekker av drikk Min tørste ble slukket av ferm kvinnes offer hun sitt arbeid ga strukket med de svalende stoffer Du diamant over diamanter du tjenerinne av himmelen din fyrste rir prangende elefanter men hos deg støv i vrimmelen Du Kohinoor eslet til prakt til dåd og skanseløs høyde skattkammeret jeg åpenbarer i ords drakt for at du tvil med tro tøyde Mine kjærtegn kommer i skjulte dimensjoner Jærtegn av silkesykloner! Velg den edelsten du vil ha ombord Lapis Lazuli, turkis, rav eller Kohinoor! Du er selv valgets vinner ved troen du vil heise banner der styrke gjennom svakhet rinner myke tepper av barnåler danner Den lykke er ei så stor som den å få komme til Kohinoor. --------------------------- Odd Vidar Bakkejord