I gjestebud hos Bernhard Shaw
...
F�rst
etter tre timers reise fra det r�ykfylte London
var vi fremme.
Da vi kom inn s� vi bokhyller kneise,
fulle av falmete b�ker,d�de venners
stemme
Det nittende �rhundrwe, som for lengst
var g�tt i grav,
vandret enn� p� de myke tepper i
kabinettet.
En gr�h�ret mann
sto st�ttet til sin stav;
den eldste forfatter p� hele kloden var
dette.
Han er selv
lik et �rhundre, lik en gud.
Han er s� h�y
at han vokser i
himmelen inn.
Bl� �yne
og glade kinn,
hundre muntre rynker i den grove hud.
Under vennlige barter et spillende smil.
Han har lagt sin ironis v�pen
og ser p� oss
med de samme �yne,
som han - uten skepsis og tvil -
en gang s� p� v�rt kj�re
fedreland med.
�ynene er bare varmere,
�mmere,
vet
ikke hva natt er,
Liksom opplyst av v�rt lands varme, som
er fjern men rik.
Her, i den del av verden
som er utsatt
for hans latter,
er det sjelden
� se hans �yne slik!
Han minnes
en av sine gamle seire:
Innp�slitne journalister
fikk til svar,
som et piskeslag:
I Sovjet,
bare der,
ville han feire
sin sytti �rs
f�dselsdag!
Og hvis
han levde
til han ble hundre
(han trakk p� smileb�ndet), ville han
gj�re noe nyttig,
og p� ny l�se billett
til landet fullt av
undre,
slik som i ungdommen,
da han bare var
sytti.
...Jeg vil aldri glemme, da vi snudde oss
for siste
gang,
og med �mhet og vemod
s�
at han enn� sto og vinket,
liksom han
visste
han snart skulle d�.
Farvel, Bernhard
Shaw.
Kommentar anno 2004:
Dette portrett av Bernhard Shaw fra 1954 -
har vel beholdt sin dikteriske - og politiske!
- kraft et halvt sekel senere? ...Myten om
solidaritet, over hodet p� Pot!
...(Tirsdag, 24/2-04, kl. 21.55)
|
|
