Storby-natt
Jeg g�r og dr�mmer i den lange gate
p� bunden av den milevide by.
S� langt jeg �iner l�per denne flate
som skinner med en glans lik valset bly
i skj�ret fra de h�ie buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede p� de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens m�rke g�tt.
Nu er tiden da de gode sover.
En klokke sl�r den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted h�it over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg.
En kvinne smyger h�nden i min lomme,
og henger ved mig som en sulten klegg.
En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Der differ av en lyd jeg skulle kjenne...
Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
Jeg h�rer motorsurret langsomt svinne
langt inne mellem disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
sl�r byen ut sitt monotone sus.
Og varm av lykke g�r jeg og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av menneskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt �re
sin uforst�elige hemlighet.
Rudolf Nilsen,
i: "P� stengrunn" (1925)
og i "Norges Kommunistblad"
NKPs Rudolf Nilsen side!
her
|
|
