Ved porten
Vi stod ved porten til var gamle g�rd
hvis gr� fasade blinket s�vnig-gretten
med ruter tendt av en og annen l�kt,
som flakket med sitt lys forskremt og skvetten
i vindens h�stlig lunefulle kast.
Man var forlengst i seng i Nr. 13,
for alle arbeidsfolk m� tidlig op
og stille til sitt slit presis p� pletten.
Fra byens centrum steg et sus av liv,
det gurglet i et bilborn undertiden....
� Det hadde v�rt v�r f�rste onde kveld,
men der kom mange, mange slike siden.
Du hadde klaget over de brutale
og hensynsl�se vilk�r vi har f�tt,
vi fattigdommens k�rne som m� bale
med n�ringssorger hele livet ut!
Jeg svarte med et fors�k p� en tale �
det vilde nok bli bedre, kanskje snart,
n�r vi bare holdt ut for idealet!
Du smilte bittert: ja om hundre �r!
Men jeg er ung og vet at jeg er pen,
og blodet mitt g�r som en elv ved v�r �
og: vi vil danse! skriker �mine ben.
Og i mitt hjerte sitter der en flokk
av unge fugler som vil ut og fly.
jeg elsker dig, men hvem kan elske nok
i evig tr�Idom i saa svart en by?
Rudolf Nilsen i:
P� Gjensyn, 1926
|
|
