Monumentet
Jeg reiser en minnesten, min
diktning. Vandre
da stien dit, - og la den aldri vokse til!
Se, stenen hever seg et hode over andre;
den kneiser, - enkel men subtil.
Nei, jeg kan ikke d�. Essensen i min lyre
vil overleve alt, - forr�tnelse og d�d.
N�r folket selv en gang tar over stell og
styre.
har min lyrikk bevart sin gl�d.
Da vil mitt navn fly over hele Russland,
kalle
til kamp p� alle spr�k, som tales der i
dag.
og samle slavere, tunguser, finner, - alle
sm� og store folkeslag.
Og du mitt folk vil aldri glemme meg,
din dikter,
som vekker alt av godt, av skj�nt, av sant
i deg.
Fordi jeg i mitt liv, mitt verk var trofast,
svikter
du, folk, til gjengjeld ikke meg!
Aleksander Pushkin
Oversatt av:
Martin Nag
i: Friheten, 1974
Ogs� gjengitt i
Solidaritet! Nye myter!
Kveldsbel-eika forlag, 2004.
|
|