Vann
P� min h�nd falt en dr�pe av
vann
tappet fra Ganges og Nilen,
fra himmelfarts-rim p� en sels
mustasjer,
fra vannet i knuste krukker i
byene Ys og Tyr.
P� min pekefinger
er Det kaspiske hav et �pent
hav,
mens Stillehavet flyter sakt-
modig til den samme
Rudawa som flagret, lik en
sky, over Paris
i �ret sytten hundre og fireog-
seksti
den syvende mai klokken tre
om morgenen.
Det mangler ord til � benevne
dine flyktige navn, vann.
Jeg ville m�tte gi deg navn p�
alle spr�k
ved � uttale alle vokaler p� en
gang
og samtidig tie - overfor en
innsj�,
som ikke har ventet p� noe
som helst navn
og ikke finnes p� jorden - eller
p� stjerne-
himmelen, gjenspeilt i den.
Noen druknet, noen kalte p�
deg, d�ende.
Det var for lenge siden og det
var i g�r.
Du slokket hus, du rev opp
hus,
som tr�r, skoger, som byer.
Du var i d�pefonter og i kurti-
saners badekar.
I kyss, i liksv�p.
Ved � uthule stener, n�ret du
regnbuen
I pyramiders, syriners svette
og dogg.
Hvor det er lett i en dr�pe av
regn.
Hvor delikat verden ber�rer
meg.
Hva som helst n�r som helst
hvor som helst skjedde,
er skrevet i Babels vann.
Wislawa Szymborska, 1964.
Oversatt av Martin Nag
og gjengitt i "Tverrsnitt", 1997.
Ill: SAS, postkort
|
|