Nordahl Grieg.
Til Nordahl Grieg.
Jeg ser deg lenet mot en bjerkestamme med �pent blikk, s� veldig, s� enorm! Og alltid helt deg selv, men aldri helt den samme, s� skjelvende skj�nn, -en bjerk i storm! Ditt vesen utstr�ler vart -at du er gutten. Det evig-unge gir din dristighet dens konsekvens. Din spe begynnelse bar allerede i seg slutten. -Og n�kkelordet i din skjebne er "intens"!
Martin Nag
I: Mennesker i byen, dikt, 1974.
|
|