|
|
||||
Gunnar Arnfelt Knudsen under avdukingen av minnetavlen p� Oslo �stbanestasjon i 1995. Foto: Vegard Holm, Transportarbeideren. 
Sabot�rveteran og legende Gunnar Arnfelt Knudsen fra Osvald-gruppa sovnet stille inn p� Lindeberg sykehjem 16. juli 2002. Gunnar Arnfelt Knudsen ble f�dt i Kristiania 1912 og vokste opp p� D�lenga. Han seilte i utenriksfart fra han var 16 �r til han var 22, da han fikk jobb i land som mekanisk sveiser. S� begynte han p� brygga, hvor han ble tillitsvalgt i foreningen. Politisk ble han tidlig med i AUF, men kom til � se p� Oslo AUF n�rmest som en selskapsklubb. Via NKU kom han inn i NKP i 1938, og var s�rlig engasjert i st�ttearbeidet for den spanske republikken. 9. april var Gunnar vernepliktig gast p� panserskipet "Tordenskjold" i Horten, da en liten gruppe tyskere som hadde klart � ta seg i land fikk seg overgitt hele marinebasen, mange fart�yer og befestninger uten sverdslag. Gastene ble satt p� toget hjem med beskjed om at krigen var slutt. Gunnar glemte det aldri. H�sten 1941 kom han i tyskernes s�kelys, da han var bas p� s�renga og hans arbeidsgjeng hadde fors�kt � sabotere et tysk fryseskip. P� denne tiden samlet han informasjoner om tyske troppebevegelser. Noe tid senere kom han i kontakt med Nasjonalgarden, en milit�r organisasjon som NKP hadde startet. Han var p� m�ter i Ullev�l Hageby og p� Sinsen, men lite skjedde. NKP mente at tiden enn� ikke var ine for sabotasje. Men sommeren 1942 forandret det seg. Han ble bedt om � reise p� sabotasjekurs i Rukke-dalen, hvor han i august 1942 kom i kontakt med Asbj�rn Sunde, Monthey R�se, Peter Bruun og andre i Osvald-gruppa. Kort tid etter inngikk NKPs leder Peder Furubotn en samarbeidsavtale med Sunde, og Knudsen ble som ledd i avtalen sendt ut som vaktmannskap for NKP i Hemsedal. Deretter ble han sendt som instrukt�r til Milorg i Drammen, og etterp� for politigruppen i Oslo. I 1943 og 1944 var Gunnar sentral i den aktive motstandskampen. Osvaldgruppa dominerte sabotasjen p� dette tidspunkt av krigen, og etter at Sunde hadde etablert hovedkvarter p� Lunner og Einastranda, fungerte Gunnar som nestleder. Han organiserte spregning av jernbaner, broer og likvidasjoner, etter mars 1944 ogs� noen bankran, for � skaffe penger til driften av organisasjonen og til p�r�rende som hadde mistet sine fors�rgere. Ved to anledninger gjennomf�rte han vanskelige kureroppdrag til Stockholm og det var han som bragte ordren om oppl�sning av organisasjonen til Norge i juni 1944. Et vanskelig oppdrag fikk Gunnar h�sten 1944, da han sammen med to andre sabot�rer ble sendt til Bergen for � instruere Osvaldgruppas Bergensavlegger, Saborg. Mens de var i Bergen gjennomf�rte Saborg sin intense sabotasjekampanje, f�r tyskerne fikk revet det hele opp. Gunnar unnslapp som blindpassasjer p� et skip og kom tilbake til Oslo. Deretter ble han sendt p� et siste kureroppdrag til Stockholm, hvor han var da krigen sluttet. Etter krigen fulgte en vanskelig tid for mange fra Osvaldgruppa, som ble overv�ket intenst av politiet og av milit�re etterretningsorgan. Gunnar jobbet p� Oslo Havnelager, da han i 1954 ble dratt inn i Sundesaken av POT. Etterp� ble det vanskelig med jobb, det var ikke til � unng� at langvarig overv�king og svartelisting satte preg p� ham. Han klarte likevel � komme tilbake til jobb. De siste �rene f�r han ble krigspensjonert mvar han arbeidsformann ved Ringnes bryggeri. Gunnar h�rte ikke til dem som vifter med meterlange 17-mai-sl�yfer mens de ustoppelig forteller oss om hvordan de vant krigen. Gunnar fikk personlig erfare hvordan krigsinnsats ble p�skj�nnet ulikt. P� tross av at han var en av Norges store sabot�rer, fikk han aldri noen som helst utmerkelser av norske myndigheter. Enn� s� sent som i 1995, under frigj�ringsjubileet, ble ikke Osvaldgruppa tatt med p� myndighetenes feiringer. Det var fagbevegelsen som reiste minnet om Osvaldgruppas d�de. Ikke engang ved hans bortgang fant det offisielle Norge det p� tide � gi ham oppmerksomhet. Det hadde Gunnar heller ikke ventet, ut fra det samfunnssyn han hadde og p� grunn av hans personlige beskjedenhet. S� m� vi andre, som har evnen til � se urettferdighet og uvett, ta vare p� minnet om hans innsats for den spanske republikken, i fagbevegelsen i Oslo og i motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Han sto for de beste tradisjonene i arbeiderbevegelsen og de er det fortsatt stor bruk for. 
Lars Borgersrud I: Friheten 09.08. 2002. |
||||