Ros av tvilen 2.
"Hvorfor meldte du deg inn i NKP?
Er det virkelig noe
� v�re s� engasjert i?
Det er da n�rmest ingenting".
Stemmene som taler
er ikke s�rskilt ondsinnede.
Ingen overv�kere
eller forskrudde guttunger
med l�rst�vler
som flyr gjennom Askims gater
og tror de kan
innstifte en Rudolf Hess-dag.
Derimot rolig tvil.
Ja, hvorfor?
Er NKP de sympatiskes samlested?
En varig 1. maifest som
g�r videre �ret rundt?
Helters og ulasteliges forening?
Heller en forening av personer
preget av de omstendigheter
og den historien
som har f�rt dem dit hvor de st�r
Med problemer, s�rtrekk
og tragedier
som trenges til side p� m�tene,
men likevel er virkeligere
enn alle ord om ytre ting.
Der hedersordet kamerat
brukes ofte,
kan hende hyppigere enn klokt.
For ingen er uten videre
en venn eller kamerat.
Det er noe en gj�r seg fortjent til.
Noe som krever et
h�yt oppbud av oppmerksomhet,
omsorg, av vilje til � stille opp.
Og det kommunistiske partiet
er ingen �y.
Det lever midt i et samfunn
der egoismen r�r fra f�rst til sist,
fra nederst til �verst,
der fotgjengerene haster forbi
ihopsigne kropper p� bakken,
og sovende, utslitte
overlates til sin skjebne
p� en liten trapp
p� sj�siden av Oslo �.
Tusener har gitt opp.
Tusener som tidligere
hadde kommunismen
som en aktiv kraft i
sine liv, sitter hjemme.
Deres resignasjon lar seg forst�.
Det er ikke behagelig � v�re med.
Det er behageligere � gi opp.
Men var det lett og
deilig � oppfinne hjulet?
Hvor mange nattetimer,
utkast p� tegnebrettet
og omkomne under de
f�rste dristige fors�k kostet det,
innen det f�rste flyet
lettet og fl�y trygt?
Hvor mange �r av
felles innsats tok det
f�r Neil Armstrong kunne sette
det f�rste fotspor p� m�nen?
Men en kjerne til
et gjenoppbygd parti
er bedre enn ikke noe arbeiderparti.
For uten partiet
venter bare
h�pl�sheten p� de utbyttede.
Individuelle l�nnsavtaler,
oppsplittede arbeidsdager,
et liv uten perspektiv
og horder av fremmede
som tyter fram
i alle gater og streder.
Klassefeller og mulige allierte
som kun kan n�s
med partiets samlende kitt.
N�r W�rzburg, 10. april 2001.
Jan Wilsberg.
I: "Gnister om h�sten. Kaldt vann".
Forlaget NY VEI.
L�venstad. 2002. s. 15-16.
|
|