For 60 �r siden...
Litt omkring 1. mai 1890 i Oslo.
Gunnar Lund i Friheten 1. mai 1949, utdrag.

For 60 �r siden......... 1. mai 1890 i Oslo. I 1889, for n�yaktig 60 �r siden, vedtok en internasjonal arbeiderkongress i Paris at arbeiderklassen i alle land skulle gj�re 1. mai til en demonstrasjonsdag for sine krav, for internasjonal solidaritet og i f�rste rekke for 8-timers arbeidsdag. Og i 1890 ble dette vedtaket satt ut i livet i ei rekke land. Demonstrasjonene fikk god tilslutning i mange europeiske storbyer, og de sette en kraftig st�kk i borgerskapet. I flere av Europas hovedsteder var det 1. mai 1890 nesten beleiringstilstand. Arbeiderklassen i Norge var med alt fr� f�rste �ret. Vi skal her kaste et lite blikk p� 1. maidemonstrasjonen i Oslo i 1890. I Socialdemokraten for 4. mai st�r bl. a. f�lgende: "Dagen opprant med det �nskeligste solskinnsv�r. Allerede kl. 2 var Youngstorvet fullt av mennesker, og det var vanskelig for de forskjellige foreninger � f� plass til oppstilling. Kl. 3.15 presis satte toget seg i bevegelse med de to hvite demonstrasjonsfaner i spissen. P� disse var malt med sort: Normal Arbeidsdag 8 timer. I alle gater hvor toget passerte, var der samlet en mengde mennesker. Ved adkomsten til Stortinget stanset toget ved midten av bygningen, mens en deputasjon gikk opp i tinget, hvor man p� forh�nd hadde s�kt presidentskapet om et foretrede." Deputasjonens ordf�rer var Holtermann Knudsen. Videre heter det i Socialdemokraten: "Deltakerne i toget ansloges til 3600. I tettsluttede rekker marsjerte de inn p� plassen og stilte opp rundt talerstolen. S� snart de var ordnet, b�d Arbeiderpartiets ordf�rer de tilstedev�rende velkommen og ga ordet til Oskar Nissen -." Etter Nissen talte Haltermann Knudsen. Begge poengterte den store betydningen av arbeidernes massekamp. Nissen sluttet sin tale slik: "Arbeidere, h�rer de dr�nnet fra kameratene der ute! Det er fra den nye dag, for normalarbeidsdagen! Leve den! Leve den framrykkende proletariat! Leve arbeiderbevegelsen! Holtermann Knudsen slutta sin tale med f�lgende: "Leve den sosiale revolusjon! Leve den fredelige utvikling!" Etter et par sangnumre og opplesning av noen telegrammer marsjerte toget til Arbeidersamfunnet, hvor det ble holdt fest. I en gripende tale tolka her Carl Jeppesen Marx�s revolusjon�re syn. I Sosialdemokratens referat heter det om dette: "Hans tale avbr�tes hyppig av sterke bifallsytringer og mottoges sluttelig med stormende hurra." Det ble siden holdt taler av Knudsen med flere. Til festen kom det to telegrammer. Det ene var fra Bergen: "Arbeidere i Bergen sender hilsen og h�ndslag til trofast samarbeid for 8-timersdagen. Leve det klassebevisste arbeiderparti." DEt andre kom fra Skandinavisk diskusjonsforening i Paris: "Broderlig hilsen p� arbeidernes f�rste internasjonale festdag! Leve normalarbeidsdagen! Socialdemokraten slutta referatet av den f�rste feiringen av 1. mai slik: "Festen avsluttedes kl. 10:30, etterat man hadde tilbrakt dagen p� en verdig og hyggelig m�te." S� liten som Oslo by var i 1890, m� en si at den f�rste demonstrasjonen p� 1. mai var vellykka. Og tol tross for at arbeiderr�rsla i Norge var bare i sin begynnelse, og de marxistiske skrifter lite kjente, r�dde det blant arbeiderne en god revolusjon�r �nd. Reformismens dragesed hadde enda ikke f�tt noe innpass med sin snikende og sl�vende gift.. Gunnar Lund I: Friheten, 1. mai 1949. Cappelens Historie: 1. mai 1896 her