|
|
||||
Rinnan-banden p� tiltalebenken. Fra statsadvokatens saksframstilling i saken mot Rinnanbanden 30-03-1946. 
Bandelederen: Henry Oliver Rinnan. Fiskviksaken . Den av st�rre aksjoner som jeg vil nevne f�rst, sa statsadvokaten i sin redegj�relse, er den som man kaller Fiskviksaken, eller kommunistsaken, som tyskerne kalte den. Utover vinteren og v�ren 1941 ble det her i Trondheim dannet en illegal gruppe under ledelse av forskjellige medlemmer av det kommunistiske parti Det var den gang man i nasjonalsinnede kretser hadde tatt opp holdningskampen. Det ble illegalt drevet propaganda for � skape en fast holdning mot tyskerne og NS, og trukket opp visse linjer for hvordan man skulle ta det. Og den gruppe som her er nevnt, �vet et betydningsfullt virke den gang. En dag utp� h�sten satt en av gruppens medlemmer p� Folkets hus' kafe og kom her i snakk med en fremmed - en yngre bitte liten, ganske velkledt mann - og det viste seg da at de delte det samme syn n�r det gjaldt tyskerne og NS. Den vesle karen sa at han het Fiskvik, var sj�mann, men n� ville slutte med dette yrket. Han nevnte ogs� at han eiet en del penger, som han gjerne ville bruke til illegalt arbeid. Den andre fikk tillit til ham, og like etter ble han introdusert i gruppen, hvor han f�rst fikk beskjedne oppgaver, men etter hvert ble mer og mer betrodd, kom i kontakt med ledelsen og reiste en del rundt i distriktene som propagandist. S� satte plutselig SD i verk omfattende arrestasjoner i Trondheim, nettopp blant denne illegale gruppes medlemmer. 53 personer i Trondheim og Tr�ndelag ble satt i fengsel. Noen kom ut igjen forholdsvis fort, men de fleste satt fengslet helt til kapitulasjonen. Og to av arrestantene, Karl Langli og Fritjof Holthe, d�de i tysk fangenskap. Dette var et av Rinnans f�rste spionasjeverk i Trondheim, framholdt statsadvokaten, og opprullingen av denne illegale gruppe var en meget f�lelig aff�re. Mange dyktige folk i motstandskampen ble satt ut av spillet. Blant de arresterte var f. eks: stortingsmann Vogt, varaordf�rer Kjennerud, billedhogger Odd Hilt, Mette Linge, og at de ble satt ut av spillet bet�d et beklagelig tap for det illegale arbeidet den gang Thingstadsaken . Tyskerne kalte saken for "kommunistsak nr. 2", men de la selvf�lgelig en annen betydning i ordet kommunist enn det betegnelsen ellers har. Nasjonalgarden, som den illegale gruppe var kalt, var en landsomfattende organisasjon, hvis kjerne besto av radikale patrioter, medlemmer av arbeidernes ungdomsfylking og andre lag. Avdelingen i Trondheim ble ledet av Henry Thingstad og var en meget aktiv gruppe. Under opprullingen av denne gruppe nyttet Rinnan den taktikk � la en rest av gruppen st� igjen og utvikle seg videre. Han brukte her den dogme at det i l�pet av bare 6 m�neders tid ville v�re oppst�tt en ny og fullt utbygd gruppe som kunne bli gjenstand for senere avsl�ringer. Organisasjonens sentrale ledelse var i Oslo, og Rinnan oppn�dde � bli introdusert der, idet han utga seg som sjef for en engelsk milit�rorganisasjon. Det lyktes ham � oppn� kontakt med overrettssakf�rer Hans Cappelen, og gjennom denne fikk han endog forbindelse med sjefen, sekret�r �rnulf Egge, som har spilt en meget framtredende rolle i det illegale arbeid i Norge. Rinnan maktet � gi inntrykk av at han var en meget radikal og aktiv patriot, og ble s�ledes bl. a. utstyrt med 4-5000 eksemplarer av de illegale aviser "Friheten", "Norges ungdom" og andre store aviser som virkelig hadde eget trykkeri. Rinnan forteller selv i denne forbindelse at han ogs� fikk i oppdrag � ta livet av angiveren Henry Rinnan i Trondheim, men det viste seg umulig � utf�re (!) Det ble skapt en lukket kontakt mellom gruppene i Oslo og Trondheim. Rinnan sendte sin drabant, den senere s� beryktede Bymark-morderen �stby som kontaktpunkt til Thingstad, og [han] fikk luktet seg fram til ledelsen av gruppen. Den 12. februar 1943 slo han til. Han benyttet seg av gamle trick � lage en kamuflert arrestasjon.: Harry R�nning ble sendt til Thingstad under dekknavn "urmaker Lorentzen", og denne fikk lokket med seg Thingstad utover til Elvegata, hvor Rinnans agenter foretok et overfall fra bakhold. Thingstad ble f�rt til Gamle �svei 48, som da var bandens hovedkvarter, og det som hendte der vil ingen av oss f� vite i detaljer. de fleste nordmenn som kom dit, er blitt skutt, og Rinnans folk vil nok vite � holde tett. Men ett er sikkert: R�nning var til stede, likes� tiltalte �lberg, M�hre, Karlsen og Rinnans bror Gisle. Jeg vil i rettferdighetens navn appellere til Karlsen om � fortelle det som er hendt. Ellers kan det tenkes p�talemyndigheten selv vil fortelle det. Og jeg vil her minne om den samtale som fant sted mellom tiltalte Karlsen og Thingstad. Karlsen satt da som vaktmann overfor Thingstad med maskinpistol. F�r videre opprulling fant sted, ble Thingstad etter all sannsynlighet torturert i to d�gn. Vi skal f�re vitner som har snakket med Thingstad i fengslet. videre vil vi dokumentere skrivelser fra Thingstad i fengslet. Thingstad og hans kamerater, Godtfred Lerv�g, Arvid Knutsen, Gustav Bergquist, Torleif Dahl, Egil Mogstad, Odd Nilsen, Thorleif Olsen, Einar Tr�nsdal og Johan Fl�nes ble d�mt til d�den av tyskerne og skutt den 19. mai 1943 sammen med klokker Morseth, Selbu. Karl Addings angiveri av den d�dsd�mte og flyktende Odd Wullum. Dette er en vanskelig sak, idet de fleste som arbeidet i den organisasjon som her ble opprullet, er skutt. men etter vitneutsagn kan en rekonstruere en del. Stortingsmann Johnsen og flere andre som ble arrestert og utsatt for grov tortur, kan bevitne at i hvert fall Hamrum, Wik, �lberg, frk. Kleve og R�nning var til stede ved mishandlingen. Vitnene karakteriserer Wullum som "en levende kj�ttkake" etter den sadistiske behandlingen! �ystein Langset, Karsten V�rdal, Reidar W�rdal, Kolbj�rn Viggen, Arvid Austad, Odd Christensen, Arne Johnsen og Gustav Andersen ble d�mt til d�den etter en latterlig og karikaturmessig tysk rettergang p� Vollan. Krigsretten trakk seg tilbake for � avgi kjennelse, og var borte bare 3-4 minutter for s� � vende tilbake med en domskjennelse som det m�tte ha tatt timer og dager � utarbeide. Dommen var s�ledes avgjort p� forh�nd. De som fikk sin dom, bar alle tegn p� grov mishandling. To ble f�rt inn d�ende p� b�rer. omgitt av hvite laken. Det var etter denne "domsavsigelse" det lyktes Wullum � r�mme p� en s� mirakul�s m�te, men som kjent kom han ut for den samvittighetsl�se angiver Adding. 8 av dem som fikk tukthusstraffer, er senere avg�tt ved d�den i tyske fengsler. Avsnittene: Fiskviksaken. S.54-55. ; Thingstadsaken. S.59-61. ; Karl Addings angiveri av den d�dsd�mte og flyktende Odd Wullum. S. 62-63. fra kapitlet: Aktors framstilling av saken. S. 49-66. I: En blodig dokumentasjon fra oppgj�ret med Rinnanbanden / ved Klaus Gr�neng |
||||
