Start
Vertalingen
Oefeningen
Grammatikk
| | Grammatikk
Pronomen:
| personlige: jeg, du, hun, han, (den / det) vi, dere, de, De |
| Avhengighetsform: meg, deg, ham, henne, (den
det) oss, dere,dem, Dem |
| Refleksive
| jeg setter meg, Du setter deg, han/hun/den/det setter seg,
Vi setter oss, dere setter dere, de setter seg |
|
Demonstrativ
| Dette er. |
| denne luka (her) - den luka (der)
| disse plassene (her) - de plassene (der) |
|
| dette brevet (her) - det brevet (der) |
Ubestemt pronomen det som formelt subjekt:
| Det regner. Det er sent. Det er ikke dusj her. |
Personlige pronomen (ting og dyr)
| Jeg ser en seng. Den er lang, Jeg ser ei geit. Den er grå.
Jeg ser et hus. Det er stort. |
Direkte og indirekte object
| Annie viser boka (DO) til ham |
| Han viser plassen (DO) til henne
| Annie viser ham (IO) boka (DO) |
| Han viser henne (IO) plassen (DO) |
|
Substantiv, ubestemt form:
| en stol, en vask, en vei / ei seng, ei dyne // to
stoler, tre vasker, fire veier / fem senger, ses dyner |
| et vindu, et teppe // to vinduer, tre tepper |
| de fleste enstavelseord i intetkjønn får ikke endelsen -er i flertall
ubestemt form, unntak et sted = steder |
| et rom, et fjell, et glass //- to rom, tre fjell, fem glass |
Substantiv alle former
| En gutt, gutten, gutter, guttene // een jongen, de jongen, jongens, de jongens |
| ei geit, geita / geiten, geiter, geitene // een geit, de geit, geiten, de geiten |
| et dikt, diktet, dikt, diktene // een gedicht, het gedicht, gedichten, de gedichten |
Parverb
| bevegelse: legge, sette |
| stillstand: ligge, sitte |
Stedsadverb
| bevegelse: dit, ned (han går ned) |
| ikke bevegelse: der, nede (han er nede) |
Verb
| Presens: kjører, kommer, ser |
| Imperativ: kjør, kom, se |
| Preteritum: kjørte, kom, sa |
| Perfektum: hun har kjørt, hun har kommet, hun har sett |
| Framtid: Han skal reise |
Framtid
| Framtid uttrykkes ved presens + tidsledd: Han reiser i morgen, jeg
kommer på søndag, |
| Og med skal/vil + infinitiv: Jeg skal reise på mandag, Han
vil være ferdig kl. 4. |
| Ren temporal framtid kan uttrykkes ved komer til å: Han kommer til
å selge bilen, jeg kommer til å ta båt. |
Preteritum
Bruk:
| Avsluttet fortid: hvor lenge bodde du i Oslo? |
| Om en handling på et bestemt tidspunkt i fortida:
| Så du "Gjengangere" på søndag? Nei, jeg så det for ei
uke siden. |
| Nå skrev du brevet? Jeg skrev det i går. |
|
Perfektum
| Ha (har) + perfektum partisipp (ved bevegelsesverb og overgangsverb kan man
også bruke være) :
Har har reist |
Bruk: Uavsluttet fortid: hvor lenge har du bodd i Oslo?
Når det som skjedd i fortida har en virkning på nåtida (resultat/følge):
| Har du sett Gjengangere, Nei, jeg har ikke sett den
ennå! |
| Har du skrevet brevet? Ha, vær så god, her er det! |
Sammensatte substantiv
| Et hus av tre: et trehus // Et tak av gress: et gresstak |
Adjektiv, ubestemt form, entall
| en stor bil, ei stor geit, et stort hus |
| en lang vei, ei lang elv, et langt teppe |
| forenklet konsonant!: en grønn bil, ei grønn seng, et grønt tak |
| Dobbel t!: en grå stol, ei grå geit, et grått hus, en blå båt,
ei blå fyne, et blått bilde
| Unntakk for liten: en liten kopp, ei lita geit, et lite glass |
|
| Adjektiv på t får samme form i nøytrum: et svart bord
| Unntakk: søt - et søtt øl |
|
| Adjektiv på -sk-lig-ig får ikke -t i nøytrum: et fransk fly
| Unntakk: et ferskt brød |
|
Adjektiv flertall
| en stor bil, noen store biler, den store bilen, de store bilenen |
| ei stor geit, noen store geiter, den store geita, de store geitene |
| et stort hus, noen store hus, det store huset, de store
husene
| en liten bil, ei lita geit, et lite hus / noen små biler, geiter, hus
/ den lille bilen, geite, huset / de små bilene, geitene, husene |
| en sulten persone, to sultne personer / en liten bil, to små biler
/ en blå stol, to blå stoler |
|
Bruk av Da / Når
| Da = en gang i fortid
| Da Tor kom hjem, spiste vi. |
|
| Når = framtid
| Når Tor kommer hjem, skal vi spise |
|
| Når = hver gang, i fortid og nåtid
| Når Tor kommer hjem, spiser vi. Nå Tor kom hejm, spiste
vi. |
|
| Når = spørmal i fortid og nåtid
| Når kommer Tor hjem? Når kom Tor hjem? |
|
Adjektiv med adverbiell funksjon
| Adjektiv: en hoy mann
| Han roper høyt |
|
| Adverb: en lang vei
| de kjører langt |
|
Bli / få
| Det er lyst. - Det blir lyst / Hyn er syk. - Hun blir syk |
| Han har en bil. - Han får en bil. / Hun har vondt. - Han får
vondt. |
| få snakke med,
| få + se, + betalt, + vite, + gå, + tak i, |
|
Perfektum partisipp som adjektiv
| Hun er skrevet ut. |
| Middagen er betalt. |
| De er mistenkt. |
Prefikset u
uriktig (onjuist), unorsk, uhell (ongeluk), ukjent, uvær (onweer), uhyggelig,
uredd, uorden (wanorde) ,uvenn (vijand), uår, ufarlig, uvennlig
Objektsinfinitiv ved se / høre, kjenne/ be / la
| Hun ser en mann gå inn. // Hun ser en mann som gå inn. |
| Hun hører noen stoppe utenfor. // Hun hører noen som stopper
utenfor. |
Leddstilling ved så
| Som konjunksjon: Heg få ikke sove, så jeg skriver litt til
deg. / Han viste meg rundt i Lom så nå vet jeg alt om stavkirker. |
| Som subjunksjon: Hun lukket døra, så (zodat) han ikke skulle komme inn.
(hensikt/oorzaak) // Det var så mørkt så hun ikke kunnen ta
bilder. (følge)- |
| Som adverb:
| deretter/etterpå: Først gå hunopp på rommet. Så (dan) sette
hun seg ved vinduet. |
| Etter betingelsessetninger (voorwaarde): Hvis du spiller rollen, (så)
skal du få mange penger. (så kan her tas bort uten at leddstilingen
forandres) |
|
Possessiver
| A: subjektet er eieren
| min/mi/mitt/mine (1p entall) |
| din/si/ditt/sine (2p entall) |
| sin/si/sitt/sine (3p entall og flertall)
| ! kan ikke stå som subjekt! bruk B |
|
| vår/ vår/vårt/våre (1p flertall) |
| deres (2p flertall) |
|
| B: subjektet er ikke eieren
| hans, hennes (han tar hatten hans) |
| deres (Hun tart hattene deres) |
| dens, dets (ting og tyr)
| (Pål gir katten fisken dens = vis is van
kat niet van |
| Pål På gir katten fisken sin = vis is van Pål) |
|
|
| C Possessivens plass
| hans bil - hennes hatter - vårt hus |
| bilen hans - hattenen hennes - huset vårt |
|
| D Possessiver i forbindelse med adjektiv
| min nye hatt, // den nye hatten min |
| mitt nye pass,//det nye passet mitt |
| mine nye bøker // de nye bøkene mine |
|
| E Possessiv i forbindelse med egen
| Han tok sin egen hatt. |
| De bor i sitt eget hus. |
| De leser sine egne bøker. |
|
Preteritum brukt modalt
| Om nåtid hølige spørmål: Kunne jeg få snakke med Kari, Kunne
du hjelpe meg litt? |
| Ved uttrykk for personligoppfatning eller følelse i nåtid: Det var godt at du var hjemme! Det var en overraskelse! Den
kaken likte jeg. Bare
du var her nå! |
Gjøre som pro-verb
| Kjører du bil? Ja det gjør jeg |
| Ser du et fjell? Ja det gjør jeg. |
| Har du en bil? Ja, det har jeg. |
| Er du student? Ja, det er jeg. |
| Vil du ta bilder? Ja, det vil jeg. |
| Skal du reise? Ja, det skal jeg. |
| Kan du kjøre bil? Ja det kan jeg. |
Uregelmessig flertall
| en mann - to menn |
| et tre - to trær |
| en vaffel - to vafler |
| en himmel - to himler |
| et nummer - to nummer |
| en lærer - to lærere |
Subjunksjonen som
| En mann som heter Tor. |
Genitiv
| plassen til gutten (bestemt form) |
| guttens plass (ubestemt form) |
Tydsyttrykk
| i dag - om dagen
| (vandaag - tijdens de dag) |
|
| i morgen - om morgenen
| vanmorgen - 's morgens |
|
| i kveld - om kvelden
| vanavond - 's avonds |
|
| på onsdag - om onsdagen |
Spørreord
| Hvilken dag er det? |
| Hilket tog tar du? |
| Hvilke bøker leser du? |
Klokka
| Hva er klokka: Klokka er (Den er)
| tolv, fem over tolv, kvart over tolv, ti på halv ett |
| halv ett, ti over halv ett, kvart på ett, ti på ett, ett |
|
Kvantorer: noe / ingen
| m/f: noen, (ingen), ikke noen |
| n : noe (intet) ingenting, ikke noe |
| fl : noen, (ingen), ikke noen
| ingenting kan ikke brukes adjektivisk (bijvoeg.
naamwoord) |
| Noe ved kollektiver: Vil du ha noe mat? |
|
At / om
| Pål: jeg kommer - Pål sa at han kom. |
| Annie: kommer du? - Annie spurte om han kom |
Ubestemte pronomen man / en
| Bare som subjekt: man mener at (men meent dat) |
| Som subjekt: En mener at (één meent dat) |
| Som direkte objekt: Det gjør en redd (Er wordt er
een bang gemaakt) |
| Som indirekte objekt: Avisen gir en nyheter. |
| Genitiv: Ens egne aviser |
Passiv
| bruk av passiv for å sløfe en generell eller ukjent
agens |
| Studenten ble funnet død i Sognsvann, Han ble slått
ned på hybelen, Han vil bli transportert til sykehuset, Han er blitt kastet
i vannet. Det var blitt funnet fire filmer. |
Sammenliknende subjunksjoner
| Som - identitet: Den samme veien som vi
kjørte i går |
| Enn - ulikhet: En annen vei enn vi kjørte i
går |
Subjunksjonen som er bare obligatorisk når den er
subjektet i leddsetningen:
| obligatorisk - subjekt: Jeg ser en gutt som
leser |
| ikke obligatorisk - direkte objekt: Der er
gutten (som) jeg så i går |
| ikke obligatorisk - indirekte objekt: Der er
gutten (som) jeg gav boka til i går |
Preposisjon til slutt i som-setninger
| Der er gutten som jeg snakket om, Der er gutten som
hun snakket med, Der er gutten som han skriver til, Der er gutten som wi
reiste med. |
Subjunksjonen at er ofte utelatt
| Politiet mener (at) det er er svært viktig å få vite det,
han sier (at) hun ikke må bo på hotellet. |
Leddstilling ved partikkel
| Substantiv som objekt: Hun la sammen avisen
eller hun la avisen sammen. |
| Pronomen som objekt: Hun la den sammen. |
Sammensatte fargeadjektiv
| Det siste leddet er hovedfargen |
| mørkegrønn, lysegul, blågrå, rødbrun, gulhvit |
Adverbene tilbake, igjen, videre
| tilbake (terug): Han fikk pengene tilbake, hun løp
tilbake |
| igjen (nogmaals): Han ringte igjen, hun våknet
igjen etter to timer |
| videre (verder): Hun leste videre i boka, etter en
liten stund gikk hun videre |
Uregelmassig substantivbøyning
| nacht: ei natta, natten,netter, nettene |
| man: en mann, mannen, menn, mennene |
| strand: ei strand, stranda, strender, strendene |
| stang: ei stang, stanga, stenger, stengene |
| voet: en fot, foten, føtter, føttene |
| hand: ei hand (hånd), handa (hånda), hender,
hendene |
| pantoffel: en tøffel, tøffelen, tøfler,
tøflene |
| tolbrief: en seddel, seddelen, sedler, sedlene |
| laars: en støvel, støvelen, støvler,
støvlene |
| fiets: en sykkel, sykkelen, sykler, syklene |
| oog: et øye, øyet, øyne, øynene |
| knie: et kne, kneet, knær, knærne |
| kleding: klær, klærne |
| misdadiger: en forbryter,
forbryteren, forbrytere, forbryterne |
| politiebureau:
et politikammer, -kammeret -kammer / -kamre, -kamrene |
| idee: en idé, ideen, ideer,
ideene |
| schouder: en /
ei skulder, skulderen /skuldra, skuldrer, skuldrene |
| vraag:
et spørmal,
spørmalet,
spørmal,
spørmålene |
Andre demonstrativ
| zo: slik, slikt, slike |
| zo: sånn, sånt, sånne |
Komparasjon
| Komparativ er ubøyd. Superlativ har to former; ubestemt og
bestemt form |
| Regelmessig komparasjon: vlot, mooi: flott,
flottere, flottest, (den flotteste) |
| Uregelmessig komparasjon:
| slecht: dårlig, verre, verst |
| weinig: få, færre, færrest |
| goed: god, bedre, best |
| klein: liten, mindre, minst |
| veel (telbaar): mange, flere, flest
|
| veel (niet telbaar): mye, mer, mest |
| dicht: nær, nærmere, nærmest |
| groot: stor, større, størst |
| oud: gammel, eldre, eldst |
| jong: ung, yngre, yngst |
| zwaar: tung, tyngre,
tyngst |
| lang: lang, lengre lengst |
|
| Ved adjektiv på
-er/-en/-el faller e bort i komparativ og superlativ. Dobbeltkonsonant blir
enkel
| mooi:
vakker, vakrere, vakrest |
| zeker: sikker, sikrere,
sikrest |
| hongerig: sulten, sultnere,
sultnest |
|
| Komparativ av uregelmessige adverb
| ver: langt, lenger, lengst |
| lange tijd: lenge, lenger,
lengst |
| graag: gjerne, heller, helst |
|
| Komparasjon med mer
| Adjektiv met to eller flere
stavelser:
| niet sympathiek:
usympatisk, mer usympatisk - mest usympatisk |
| opgelucht:
lettet, mer lettet, mest lettet |
|
|
| Absolutt komparativ
| en yngre mann, en bedre middag, en
eldre dame, en større
sum, et mindre uhell |
|
| Komparasjon av noen stedsadverb
| foran - forrest (vooraan) |
| bak - bakerst (achter) |
| nede - nederst (beneden) |
| under - underst (onder) |
| inne - innerst (binnen) |
| over -
øverst (over - boven de) |
| ute - ytterst (buiten) |
|
Subjunksjonene enn / som
| som - identitet - positiv: Han er like stor som
jeg er |
| enn - ulikhet - komparativ: Han er større enn
jeg er |
Tidsyttrykk
| eventjes geleden: for et
øyeblikk siden, for et
stund siden, for litt siden, for en time siden |
| gisteren:
i går,
i forgårs(eergisteren), i går
morgen, i går formiddag, i går
ettermiddag, i går kveld, i i går
natt |
| vorige...:
(i) forrige uke,
(i)
forrige måned, |
| vorig (jaar)...:
i fjor,
i fjor winter, i fjor vår,
i fjor sommer, i fjor høst, i forfjor |
| nu: i
dette øyeblikket,
nå, i dag, i morges, i formiddag, i ettermiddag, i
kveld, i natt, i dag, |
| deze... : (i) denne uka, (i)
denne måneden, i vinter, i sommer, i høst,
i år |
| over een tijdje:
om et øyeblikk,
om en liten stund, om litt, om en kvater,om en time |
| morgen:
i morgen, i morgen tidlig, i morgen formiddag, i morgen
ettermidag, i morgen kveld, i morgen natt, i overmorgen |
| volgende...: (i) neste uke,
(i) neste måned |
| volgend (jaar..): til
vinteren, til våren,
til sommeren, til høsten, (til) neste år |
| i forhold til
handlingstidspunktet i en fortelling (da)
| Fortid:
et øyeblikk
før, en liten stund før,
litt før, litt tidligere, et kvater før,
om om formiddagen,
om ettermiddagen, om kvelden, om dagen, om natta, dagen før,
dagen før om formiddagen, velden før,
natta før, uka før, to
uker før, om mandagen, året
før, to år før |
| Samtid (da):
i det samme, i samme øyeblikk,
da, den formiddagen, den ettermiddagen, den kvelden,
den natta, den dagen, samme dag, samme formiddag, samme ettermiddag, samme
kveld, samme natt,
samme uke, den mandagen, det året, samme
år |
| Framtid:
et øyeblikk etter,
en liten stund etter / seinere, litt etter / seinere,et kvarter etter, om
formiddagen,
om ettermiddagen, om kvelden, om natta, dagen etter, neste dag, neste
formiddag, neste ettermiddag,
neste kveld, neste natt, uka etter, to uker etter, mandagen etter,
året etter, to år
etter |
|
|