13. oktober 1999 undertegna den gang guvernør Thomas Ridge dødsdommen til Mumia Abu Jamal. Henrettelsesdatoen ble satt til den 2. desember. Advokatene til Mumia sendte en anke til de føderale domstolene (en såkalt habeas corpus-begjæring, som betyr et krav om gjennomgang av en sak for å finne ut om loven har blitt fulgt, saken ført på riktig måte, alle beviser har vært fremlagt og alt har vært gjort rettferdig), og dommer Willam Yohn har utsatt selve henrettelsen mens den føderale ankebehandlingen pågår.

I mellomtiden har Mumia skiftet advokater. Hans nye team prøver å nå å få aksept for å framlegge en rekke nye bevis i saken, blant annet tilståelsen fra Arnold Beverly som hevder å ha begått drapet som Mumia er dømt for. De prøver å få saken behandlet om igjen både på delstatsnivå i tillegg til ankesaken på føderalt (nasjonalt) nivå.

Dommer Yohn har ennå ikke fattet sin beslutning, men fortsetter å gjøre det vanskelig for Mumias advokater, blant annet ved å nekte å utsette den føderale ankesaken til delstatsdommer Pamela Dembe har avgjort om Mumias sak skal få en ny behandling på delstatsnivå.

Hva som skjedde 9. desember 1981 er fortsatt uklart. Det man vet er at Mumia, som var på jobb som drosjesjåfør, oppdaget at broren ble mishandlet av politiet. Mumia forsøkte å komme sin bror til unnsetning, og det endte med at han selv lå igjen på gata med skuddsår, mens en politimann var drept. Gata var full av folk.

Rettssaken var en total farse som ikke er noen rettsstat verdig. Politi, etterforskere, påtalemyndighetene og rettssystemet kjørte sin kampanje for å få Mumia dømt, og korrupsjon, press og kjøp av vitner er var noen av virkemidlene. Fra første stund gjorde dommer Albert Sabo (også kjent som "Dommer Død") sammen med påtalemyndighetene alt som var i hans makt for å få dømt Mumia Abu-Jamal.

Eksemplene på at Mumia Abu-Jamal aldri hadde muligheten til å få en rettferdig rettergang da saken kom opp i 1982 er mange. (Det er skrevet lange rapporter om dette, blant annet av Amnesty international, og vi har oppført linkene nederst i dette dokumentet.)

• Kulen som politimannen ble truffet av skulle angivelig ha kommet fra Mumias pistol, en kaliber .38. Først i 1995 kom det fra at det under obduksjonen av politimannen ble funnet en kule fra en helt annen pistol.

• Mumia skulle etter sigende ha kommet med en tilståelse da han ble fraktet til sykhuset, hvor han forøvrig ble ytterligere mishandlet. Dette ble det ikke skrevet rapport på før lenge etterpå. En av politimennene som var tilstede på sykehuset, har deriomt skrevet en rapport som sier at Mumianektet å si noe i det hele tatt. Denne politimannen ble aldri avhørt i rettsaken.

• Flere vitneforklaringer ble forandret. En taxi-sjåfør, Robert Chobert, rapporterte først at den som skjøt var ca. 100 kg og løp vekk fra gjerningstedet. Mumia Abu Jamal veide under 80 kg, og ble beviselig liggende på åstedet hardt skadet. I rettsalen endret vitnet forklaring og pekte ut Mumia som gjerningsmannen. I 1995 innrømmet mannen at han i 1981 var på prøveløslatelse og kjørte taxi uten lisens. Mannen har siden kjørt uten lisens, uten noen gang å bli stoppet av politiet.

• Et annet vitne, Cynthia White, forøvrig en person ingen av de andre vitnene hadde sett på stedet, var prostituert og informant for politiet. I en avsløring av korrupsjon i Philadelphia-politiet, viste det seg at en av etterforskerene i saken mot Mumia Abu-Jamal var halliken til Cynthia White. I en høring i 1995 fortalte en medprostituert at Cynthia White ble truet på livet av politiet til å vitne mot Mumia. Da saken ble forsøkt gjennopptatt ville Mumias forsvarer etterlyse henne, men dommer Sabo erklærte henne "antakelig død", siden ingen visste hvor hun var.

• De fleste afro-amerikanere ble luket ut av juryen. Det har seinere blitt avslørt at dommeren i saken, Albert Sabo, har vært med på å produsere en "instruksjons-video" for hvordan man fjerner afro-amerikanere fra en jury. I Mumias sak har det i ettertid vist seg at de hvite jurymedlemmene hadde egne møter som eksluderte de to afro-amerikanerene som satt i juryen.

• Advokaten som Mumia fikk oppnevnt var fullstendig udugelig og gjorde ingen ting for åhindre at disse tingene skjedde. Mumia ønsket å føre sin egen sak, noe han i følge amerikansklovgivning har full rett til. Dommer Sabo nektet han denne retten.

• Aktoratet brukte Mumia Abu-Jamals politiske tilhørighet (hans fortid i Black Panther Party) for å påvirke juryen til å avsi dødsdom. Under straffeutmålingen refererte aktoratet til den tiltaltes tidligere partimedlemskap, og insinuerte at hans politiske synspunkter gjorde han tilbøyelig til å bruke vold, til tross for at han aldri tidligere var straffedømt.

Eksemplene på feil og overtramp er mange, og anken som nå er levert er på 159 sider. USAs tidilgere riksadvokat, Ramsey Clark, oppsummerer det hele i et avisintervju med at 'saken stinker', og går inn for en ny, uavhengig gjennomgang.

Anken som nå er sendt til de føderale myndighetene er den siste mulighet for å redde Mumia. Henrettelsen er utsatt, men kan aktiveres igjen hvis Mumias anke blir forkasta. Dette betyr at det brenner et blått lys for livet til Mumia.

I 1996 ble det i kongressen vedtatt en innskrenking i muligheten for at dødsdommer kan bli omgjort av en føderal rett (The 1996 Anti-Terrorism and Effective Death Penalty Act).

Derfor er det avgjørende at det kommer et massivt politisk press på myndighetene som gjør at de i en føderal domstol gir Mumia muligheten til å ta opp sin sak igjen. Etter rettsfarsen i 1982 har Mumia aldri fått prøve sin sak utenfor Pensylvania.

Støttearbeidet for Mumia Abu-Jamal pågår verden rundt. Etter at dødsdommen ble underskrevet, har det vært demonstrasjoner og aksjoner over hele verden. I dag er han den mest kjente politiske fange i USA. Mumia Abu-Jamal er for eksempel utnevnt til æresborger av bydelen Nørrebro i København. I mange byer i USA har det vært store demonstrasjoner som har krevd Mumias løslatelse. Støttearbeidet der inkluderer fagbevegelsen, studentorganisasjoner, menneskerettighetsgrupper og den svarte bevegelsen.

Her hjemme har Støttekomiteen arrangerten rekke demonstrasjoner og støttearrangementer (konserter og møter), og samlet bred støtte til kravet om en ny rettsak for Mumia. Blant dem som har stilt seg bak kravet er for eksempel Norsk Forum for Ytringsfrihet, flere antirasistiske organisasjoner, den norske avdelingen avPEN-klubben og LO-Oslo. I tillegg har en rekke fagforeninger og enkeltpersoner støttet vårt arbeid.

I februar -99 skrev nesten 50 stortingspolitikere under på et opprop som Støttekomiteen tok initiativ til. Norske journalister har engasjert seg, og saken har fått bred dekning i norske medier. Våren 2000 gikk Støttekomiteen sammen med Norsk Journalistlag, LO Oslo og Norsk avdeling av Amnesty International ut med opprop til støtte for en ny rettssak for Mumia. Oppropet fikk bred oppslutning og vi sendte en pakke med over 2,1 kg underskrifter (!) til USAs daværende justisminister.

Blant annet har Leonard Weinglass, Mumias tidligere advokat, flere ganger uttalt at det eneste som kan redde Mumia, er et massivt politisk press. Drapene på Martin Luther King og Malcolm X kunne man ikke forutsi. Vi kan ikke med åpne øyne se at et nytt politisk drap blir gjort med godkjenning av et rasistisk og korrupt rettssystem.

Relaterte linker:
A Life in the Balance - The Case of Mumia Abu-Jamal
Amnesty Internationals rapport om Mumia Abu-Jamal:
http://www.web.amnesty.org/ai.nsf/index/AMR510012000