P� Chagos i det Indiske Hav forlot vi den siste atollen p� v�r ferd og n� kom tiden til � forlate tropene. Forlate de idylliske turkiske lagunene hvor man starter dagen med et bad, spiser en tidlig frokost, da varmen ikke tillater lenger s�vn. Forlate den stabile passatvinden, korallene, solkremen og kul�rt tropefisk. Forlate alt dette for ustabile vinder, gjerne for mye, kalde nattevakter, isfjell, t�ke og saltsprengte fiskere. N� bar det nordover.

V�rguroen, Canadiske Herb Hillgenberg, som vi kommuniserer med over radio gav klarsignalet, og vi stevnet mot Bermuda sammen med Albatross. En r�d stor st�lb�t som vi gav kallenavnet traktoren, et navn som senere ble byttet ut med �Abben�. Temperaturen sank proposjonalt med fremdriften og ble behagelig temperert, men en dag sa Herb �stopp�. Et stormsenter feiet over Bermuda, og vi l� bi i noen dager s�r for 29 grader nord, for � vente p� at det hele var over. Overfarten tok oss 10 dager, tre dager lenger en planlagt, og under innseiling dukket v�re franske venner opp i b�ten Libertaire. De var p� vei ut og vi fikk gaulet over rekka at vi ser dem i Halifax hvor de skulle vente p� oss.

Bermuda er en liten velfedd boble av et samfunn. En overbefolket flat �y som ser ut som en eneste stor golfbane. �konomien er sterk. S� sterk at vi ikke tok oss r�d til � handle noe s�rlig dagligvarer. Tilfeldigvis fant Bermuda Day sted mens vi var det. En folkefest med parader som absolutt kan konkurrere med 17. mai hjemme. Nok om det. Vi skulle videre nordover og var rastl�se. Herb gav igjen klarsignal, og vi forlot lagunen sammen med �Abben�. Nord, nord, nord...

Hum�rsyke Herb var ikke forn�yd med farten v�r og ville ha oss inn til Halifax s� snart s� mulig. Lavtrykkene stod i k� over det Nord Amerikanske kontinentet og det ikke noe s�rlig � bli truffet av dem midt i Gulfstr�mmen. Vi vekslet mellom � seile og svi av diesel helt til vi en dag m�tte veggen. En vegg av kald t�ke som var tegnet p� at vi hadde forsert Gulfstr�mmen og n� var inne i Labradorstr�mmen. Havtemperaturen sank 10 grader i l�pet av sekunder. T�ka forlot oss ikke. Radaren sveipet konstant, men den virket ikke lenger optimalt og det var i dette t�keteppet avgj�relsen ble tatt i forhold til � kj�pe ny radar i Halifax. Novia Scotia, Newfoundland og Gr�nland er kjent for sin t�ke da milde sydlige vinder treffer den kalde Labradorstr�mmen som genererer t�ken. T�ke er av forst�elige grunner ikke �nsket av en seiler, men da kysten av Novia Scotia �penbarte seg s� kan man ikke annet � la seg fasinere. De h�yeste toppene stiger ut av t�ken og etterlater seg en eim av mystikk. Lydene b�rer ikke i dette rommet, og motorlyden f�r et lydd�dt preg. Novia Scotia, Soria Moria. Solid glir inn i eventyret. Inn i Northwest Arm med furu og gran. Er vi hjemme? Ikke helt, men her p� den andre siden av veggen blir det klart at det siste kapitelet er p�begynt. Solid har igjen kaldt vann under kj�len. S� kaldt at det blir uomtvistelig klart at vi ogs� trenger en form for varme ombord. Libertaire dukker opp i t�ka, og vi gauler igjen over rekka, �fest etter innklarering�. Sympatiske tollere gj�r jobben sin. Abben kommer sigende, og etterhvert siger feststemningen inn over oss alle. Vi er i Novia Scotia i Canada. Vi skal til Gr�nland. Vi har alt � feire, og festen finner sted p� Libertaire, da de har dansegulv og dieselvarmer. Vi har rom fra Madagasker og Trinidad. En utl�sning f�r arbeidsuken. Ny radar og sentralvarme (Webasto) blir installert. Den gamle oljelampen f�r en slant med lampeolje, og sent en kveld h�rer vi Webastoen brumme, klikkene fra matepumpen, og varmluft fyller Solid og tiner bort kalde bekymringer, og igjen er vi overbeviste om at vi har det s� godt som det er mulig � f� det. Vi kikker p� kartet over Gr�nland og diskuterer israpporterer og blir vist rundt i Halifax av den lokale radioamat�ren Dough som vi f�rste gang pratet med langt syd i Sydatlanteren. Dough har som radioamat�rer flest et skr�blikk p� sine omgivelser, noe som ble klart da omvisningen besto i � vise oss container termialen i byen og de ulike fraktb�tene som han kunne alle navnene p�. Et stopp p� Halifax st�rste tidsskriftutsalg hvor Dough pleier sine hobbier, ble det ogs�,. Magasinet som han la foran kassedamen het kort og godt �Trains�. Et av disse bladene som jeg alltid har lurt p� hvem som kj�per. Dough kj�pte sitt eksemplar, og kom ned til oss dagen f�r vi reiste for � ta farvel. �I am kind of seaman my self you know�. Dough har blitt 69 �r og skildrer med lengselfulle �yner karibiske havner og kvinner. Dough var en av dem, som vi har ogs� har s� mange av hjemme, som i sin ungdom dro til sj�s i handelsfl�ten. Han husker godt de galne nordmenne ombord og deres drikkevaner.

Etter en god uke dro Libertaire opp ankeret, tok seg god tid til � vaske av alt leiren p� kjetting og anker, for � majestetisk gli ut fjordarmen og ut i �pen hav. Jeg skriver majestetisk, for dette er en skonnert. Vi la oss i kj�lvannet deres, Abben ble liggende igjen en dag da de hadde mekaniker ombord. Det ble motor hele dagen da vinden uteble og for natten ankret vi i en liten bukt, Owls Head. P� natten kom t�ka sigende, og p� morgenkvisten kunne vi knapt skimte Libertaire som l� 40 meter fra oss. Vi hadde r�dm�te ombord p� Solid. Jean Michelle og Jean Chance var urolige. De hadde en varm v�rfaks i h�nden som viste det vi hadde fryktet noen dager, at Karibiens f�rste hurricane, Alberto, hadde forlatt Florida og fastlandet og videre inn i Gulfstr�mmen som ledet den i 25 knop rett mot oss. Vi hadde med andre ord 36 timer p� oss til � finne en god ankring og gj�r oss klare for dette overveldene naturfenomnet. P� Solid liker vi tro at vi stort sett er forberedte og at vi gj�r hjemmeleksa v�r. Det er viktig for oss � tro p� dette uavhengig om det er sant eller ikke, men denne gangen ble vi tatt noe p� senga. En tropisk orkan p� vei hit! Vi hadde da passet p� � komme oss vekk fra Karibien og Bermuda i tide, men at Orkanene kom hele veien opp hit i juni m�ned var nytt for oss. De lokale minnet oss senere p� �the Perfect Storm� som var et tropisk lavtrykk som kom opp og koplet seg p� et lavtrykk her oppe. Dere har vel sett filmen sa de. Handligen i filmen var jo hentet fra Grand Banks, New Foundland. Vi ble enig om � ikke ta noen sjanser og fant fjordarmen Ship Habour p� kartet. Innerest i denne fjorarmen s� det ut � v�re god beskyttelse fra nord�st og nordvest, de to ventete vindretningene n�r sentrumet av lavtrykket vil passere 150 nm mil s�r for oss. Sammen seg vi inn i t�ka mot fjordarmen, og vi fikk gjort oss kjent med den nye radaren. Lengst opp i fjordarmen slapp vi ankeret og 60 meter kjetting, bant fast solcellepanelet og vindgeneratoren, tok motoren av jolla, og ventet. Dagen etter begynte barometer � r�re p� seg. F�rst litt forsiktig fra 1008mb til 1003mb p� fire timer. Deretter falt det ned til 986mb p� ni timer! I l�pet av tre timer falt det hele 9mb. I metrologisk sammenheng blir et fall p� over 6mb i l�pet av tre timer karakterisert som �very rapidly pressure change�. Vinrossene ulte gjennom riggen, regnet kom, men det overraskende skjer. Vinden treffer ikke b�ten men g�r over oss, og da trykket begynner stige ut p� kvelden og vinden dreier fra N� til NV vet vi at lavtrykket har passert oss i sin videre ferd mot Grand Banks. Jean Michelle kaller oss lettet opp p� radioen og sier at han vil feire trykkstigningen med en liten drink. Vi kan sove trygt denne natten. Webastoen brummer lett, r�yken fra pipa blir borte med vinden. Lena bl�ser ut oljelampa, og vi trekker over oss soveposene. Varmt og lunt. Men, samtidig med at Jean Michelle drikker sin pastis, oljelampa slukker, kjemper en annet mannskap for livet i havet s�r for oss. Senere f�r vi ogs� h�re at en b�t som var p� vei fra USA mot Europa ble truffet like s�r for oss var savnet. Det var fire personer ombord, og da vrakrestene ble funnet flytende noen dager senere, s� var det alvorlige faktumet en tragisk realitet. Alberto tok fire liv den natten.

Vi vil gratulerer Mortens s�ster, Pernille, med 35 �rs dag, hans farmor med sine imponerende 95 �r. Lenas mor, Bodil, blir 55 �r, 4.juli. Gratulerer ogs� Daniel med dagen, samme dag. Vel overst�tt til Besta med sine 79 �r.

Hilsen Morten og Lena