Tilbake i Karibien

Ringen ble sluttet og vi var tilbake i det som noen velger � kalle det vest indiske paradis. Vi var i Chaguramas i Trinidad et sted som likner lite p� en paradisisk beretning. Med en noe rar f�lelse la vi til ved tollbryggen n�yaktig p� samme sted som for 2 � �r siden, og trippet opp trappene til imigrasjonen. Den rare f�lelsen ble etterhvert forl�st av nostalgi og en god latter. I karibien finner man mange sv�rt selvh�ytidelige myndighetspersoner, og man blir ofte anbefalt � kle seg ordentlig n�r man med lua i handa og med et uskyldig underdaning blikk skal klarere inn. For underdaning er det viktig � v�re for at disse nevnte personene skal fungere i jobben. Det var alts� 30 m�nender siden jeg sist gjorde inntre p� det samme kontoret i en presentabel skjorte og bare bokserskjorten nedenfor. Selv var jeg ikke oppmerksom p� mitt noe spesielle antrekk da bevissthet rundt kl�r, blir noe perifer p� havet. Jeg registrete selv heller ikke mitt radikale antrekk f�r vi med stempelet i passet var tilbake i Solid. Det var denne historien som surret i hodet v�rene da vi tok fram det ydmyke underdaninge smilet til de kjekke betjentene. Skuespillet var over og en rollen som er blitt perfeksjonert over tid stod til beste karakter.

Vi har faktisk utviklet et ganske godt rollerepetuar i forhold til den sj�reisen. Seiler m�ter lokalbefolkning, seiler m�ter andre seilere, seiler diskuterer pris p� markedet, er noen av dem. Av og til s� strekker dog ikke rollene til. Eller rettere sagt motparten spiller ikke ut sin del. Vi m� hoppe ut av rollen og finne p� noe nytt. Dette var det som skjedde i m�te med med norske �yvind fra Lady Domina som jeg faktisk hadde sittet i samme drosje med fra Cartagena til Baranquilla p� jakt etter nytt pass hos det norske konsulen for over to �r siden. N� var han her. Man skulle kanskje tro, siden jeg kjente �yvind fra f�r, at det skulle v�re lett � spille ut en rolle som fungerte. Men slik ble det ikke, og det kommer aldri til � bli det med �yvind. Her m� man v�re skjerpet og klar til � ta det som kommer. For �yvind er et vandrene bevis p� menneskets kompleksistet, og ingen samtaler med ham kan karakteriseres som plankekj�ring. �yvind overrasker og i det du tror du kjenner ham, skjer det igjen. �yvind kunne ogs� presentere sin gamle barndomskamerat Hugo, som for�vrig sv�rt forskjellig fra �yvind deler nettopp dette autentiske og komplekse som gj�r at vanlig rollespill ikke lar seg gj�re. Man kvekker til og setter um�telig pris p� deres selskap. N� har jeg likefrem p� sv�rt uklart vis pr�vd � si noe om v�rt h�ydepunkt fra Karibien. Det var ikke en hvit palmebeskoget strand, men �yvind og Hugo, som ikke bare er fantastiske i egne personer, men er ogs� et radarpar sammen.

Jeg skal pr�ve � komme videre i beretningen om Karibien, og jeg skal hvertfall anstrenge meg for � v�re noe mer konkret.

Vi fikk bes�k. Min far landet p� flyplassen i Trinidad, og vi var der for � plukke ham opp i en leiebil som f�r �Rent A Wreck� bilene hjemme til � fremst� som limosiner. Far var p� ferie. Karibien denne gang, og sammen skulle vi seile i to uker og avlevere ham p� flyplassen i Martinique. N�r sant skal sies s� er det herlig � f� noen impulser hjemmefra. Det � h�re hva far irriterer seg over i nyhetsbildet og andre saker som engasjerer ham. For dette er godt stoff som ikke v�r hjerne akkurat har v�rt okkupert med den siste tiden. Enfoldigheten v�r som har dreiet seg som amat�rradioer og ankere blir forstyrret. Her har vi et menneske som ikke bare er g�ern p� b�t. Han liker heller ikke den fryktelig uutholdbare varmen, og disse tullingene i trafikken som er alt for aktive p� hornet. �Jeg f�r lyst til � rekke fingen til dem�, sier han, og jeg lar meg nok en gang overraske og sl�r fast at den snikende alderdommen ikke har tatt rotta p� ham enda. Han kj�pte seg maske og snorkel og kunne sl� fast at det ganske fantastisk der nede. Men som han hele tiden sa, Stillehavet er det ikke. Etter hans bes�k i Tuamotus har han faktisk blitt enda mer blaserte enn oss. En globetrotter om sant skal sies.

For blaserte har ogs� vi blitt. Vi merker det. Vi merker det n�r vi treffer andre seilere som nettopp har kommet over fra europa som prater om paradissteder og stormer, med et engasjement som gj�r oss s�rgelig bevisste p� at ting er ikke det de en gang var. Vi har endret oss, og i selskap med andre seilere og familiemedlemmer kan vi merke det. Det nytter ikke lenger � si at vi er akkurat de samme som vi var da vi dro, da det vil v�re et selvbedrag. Vi vet bare enda ikke hvor ille det er, og det vel derfor vi kjenner p� usikkerheten n�r vi tenker p� hjemkomsten.

Nok om oss, er jeg fristende til � skrive. Jeg begynner � bli noe lei av sagaen om oss og turen. Vi lever i en navlebeskuende boble som er sprekkferdig. Det er p� tide � orientere seg litt utover. Det f�les derfor riktig � kikke etter ledige stillinger og leiligheter for salg p� internett. Det f�les riktig � vende blikket nordover mot Gr�nnlandisen og naturen der. V�r boble er forferdelig lite interessant.

La meg hente meg inn igjen. Vi fikk ogs� bes�k av Randi, min eldste s�ster. Hun fortalte om livet og hverdagen sin. Mat for Mons. Dette representere livet p� den andre siden for oss. En annen hverdag en annen historie som gj�r oss lydh�rte og engasjerte. Gledelig var det ogs� se hvordan hun koste seg i v�re omgivelser. Hun tok en en pause og vi kunne klart se at hun tenkte, for � s� si at �jo jeg er et b�tmenneske, det er det jeg er�.

Vi troklet oss gjennom de karibiske �yene og endte opp i selveste English Habour i Antigua. Her var det Classic Sail Week og masse folk og fjas. Det var her vi ble sittende en kveld i styrebr�nnen sammen med Ellen og Oddvar fra den norske b�ten Albatross og diskutere litteratur og kunst, hvor de har et smittsomt engasjement. Jeg vil ogs� r�pe at en flaske rom var involvert, og at det hele endte med at Oddvar dagen etter kom roende over, med en aldri s� liten hodesus, for � meddele en enkel setning, �jo, det blir Gr�nnland, vi er med�. Dermed var et nytt vennskap i spe, og vi lar oss aldri forbause over hvilken mektig katalysator etnaol kan v�re. For venner er viktig ogs� i v�r boble, og jeg vil ogs� derfor nevne norske Klaus og Merle fra Trinidad som vi ble kjent med i Chaguramas. Takker dem for flotte kvelder og h�per p� � kunne treffe dem igjen. Alle veier leder til Chaguramas, et knutepunkt for gode og bizarre opplevelser.

Hilsen Morten og Lena

Hosted by www.Geocities.ws