| Tur til Preikestolen Mai 2004 |
| Da jeg var mindre tr�let jeg Norge p� kryss og tvers med mamma, pappa og s�sknene mine hver sommer. Jeg trur jeg har v�rt de fleste steder s�r for Trondheim, og hvis du p� 80 tallet m�tte en bil med campingvogn p� en vei hvor det sto i kart boka "ikke anbefalt for biler med henger, campingvogn og bobiler", s� skal du ikke se helt bort fra at det var oss. Det som imidlertid sl�r meg hver gang jeg reiser rundt i Norge er hvor utrolig vakkert det er her! Uansett hvor mange andre land jeg kan krysse av p� "been there, done that"-lista s� fortsetter naturen i Norge og imponere meg. Fjord og fjell, sommer, h�st, vinter, v�r, midnattsol og m�rketid. Vi har s� utrolig mye � se bare i v�rt eget land! Preikestolen er imidlertid et av de stedene jeg vet at jeg ikke har v�rt som barn. Noe som til tider har forundret meg. Et s� kjent landemerke og mamma og pappa dro oss ikke opp ditt, svaret fikk jeg kanskje da jeg kom opp til toppen. Vi dro fra Oslo p� en torsdag og kj�rte mot Notodden og Seljord. Morten har ikke sett s� mye av Norge og vi bestemte oss for � kj�re nedom Dalen. Ned og oppkj�ringen til Dalen er kjempefin, men f�r deg virkelig til � lure p� hva de f�rste menneskene som kom hit tenkte p� da de slo seg ned her. For de modig kan man fremdeles ligge over p� den gamle skyss stasjonen i Dalen, som n� er hotel. Men det blir fortalt at det sp�ker her.... Turen over Sirdalsfjella b�d p� norsk vestlandsv�r p� sitt beste, sn�, regn, hagl, str�lende sol, regn igjen, sol, sn� og vind. Tidlig neste morgen var vi oppe, sola skinte fra skyfri himmel og vi pakket sekken v�r. Innen vi kom ut til bilen h�lregnet det... Vi bestemte oss for � pr�ve, kunne jo hende v�ret skiftet igjen... P� ferjeturen var det igjen str�lende solskinn og vi begynte � se lyst p� det, helt til det begynte � sn� i det vi begynte oppstigningen. Det varte imidlertid ikke lenge og turen opp ble en naturopplevelse i knall sol! For en utsikt det er flere steder p� veien opp! Det er en ganske lang og bratt tur, men stiene er greie og tar man tiden til hjelp er det en tur de fleste klarer. Vi brukte ca 1, 5 time, men m� vel da innr�mme at jeg syns Morten stresset vel mye innimellom... Vel opp, eller nesten vel oppe skj�nte jeg hvorfor vi kanskje aldri har v�rt her som barn. Det er bratt, det er h�yt og selv om stiene er gode, mange steder med rekkverk, hadde ikke mamma's h�ydeskrekk taklet dette. I alle fall ikke med 2-3 barn virrende rundt. Jeg har vel ikke akkurat h�ydeskrekk, men m� innr�mme at det kilte godt i maven n�r vi n�rmet oss og at jeg ikke hadde likt � ta med egne barn hit.... Mens vi satt p� toppen i str�lende sol og med kvikk lunsj og solo (nordmenn p� tur.... ) s� vi en gr� vekk komme mot oss og plutselig s� lavet sn�en ned.... Det var skikkelig sn�storm et lite �yeblikk, men etter 10 -15 min skinte sola igjen... Vestlandsv�ret fortsetter og forundre meg... Siste dagen kj�rte vi hjem igjen, denne gangen valgte vi kystveien. Denne f�lger kysten inn til hver minste krok ned til S�rlandet. Igjen lar jeg meg imponere over naturen og hvordan folk fant p� � bosette seg p� disse plassene! |