Onsdag morgen den 27 August 2003 var jeg ganske spent.Natten hadde v�rt lang og jeg hadde ikke sovet s� mye.
Jeg var da 41 uker og 3 dager p� vei.Lille-mann ville ikke ut s� jeg m�tte p� overtidsvurdering.
Jeg kysset jentene mine p� trappen.T�rene sprengte p� og jeg visste at neste gang jeg s� dem s� hadde de en lillebror.Jeg kjente klumpen i brystet og jeg hadde lyst � hulke men tok meg i sammen.Vi satt p� gangen og ventet p� tur.Der var det jammen en del mage-damer som var p� kontroll.Og noen damer som ikke hadde s� store mager som skulle p� UL for f�rste gang.Jeg s� p� dem og tenkte med en liten klump i halsen p� den dagen vi fikk vite at vi ventet en liten prins.Vi var jo s� spente p� hvordan alt sto til med det voksende fr�et.Uansett.......vi kom inn til JM som veide meg og tok pr�ve av urinen.Blodtrykket ble m�lt,som var helt fint.Urinen hadde masse forurensing i ,noe som hun mente var et godt tegn p� modenhet.Etterp� m�tte jeg inn p� UL der en lege ogs� sjekket meg.Jeg hadde 3 cm �pning og var moden som det var mulig � bli.Jeg var faktisk allerede i gang.Og han sa:Ja du er s� moden som det er mulig og babyen hadde nok kommet av seg selv i natt en gang.Vi sender deg inn s� kommer babyen din i dag.Jeg smilte litt med usikkerhet og samtidig med spenthet.
S� m�tte vi ned,og der tok jeg sparketest.Holdt p� � sovne p� den grusomme harde benken der.Jeg m�tte ligge p� siden for jeg mistet pusten av � ligge p� ryggen.
De tok meg inn p� F�destuen ,der l� jeg i sengen p� et s� kalt Vente-p�-�-f�de-rom.Steven satt ved siden av meg.JM kom inn og gav meg et drypp etter hun fant ut at hodet var IKKE festet.Legen hadde nemmelig sagt at det var det.Men JM fant ut etter en stund (AUU)at jeg hadde bare veldig god plass i bekkenet.
Hun stakk den n�len i h�nden p� meg.Jeg synes ikke det var s� vondt men min smerteterskel er ganske stor.
Etter noen f� minutter kom de f�rste veene.Spentheten og nerv�siteten kunne f�les som en storm gjennom hele kroppen min da de ble sterkere.Ikke vondt enda......men jeg kunne huske veldig godt da, hvordan det var � f� jentene.
S� kom JM inn igjen og fant ut at hodet var festet.Tok vannet mitt med en s�nn krok,i sengen.
Det rant utover sengen og ned p� gulvet.S�� varmt vannet var da.....
Der PANG.........auuuuuu,veene kom .Bare f� sekunder mellom dem.Etter kanskje en halv time s� holdt jeg p� � "d�".Jm kom inn og jeg klarte � hulke ut: AUUU......jeg m� ha noe.M��� ha noe.De fulgte meg inn p� f�destuen.Jeg klarte ikke � legge meg i f�desengen.Vel....jo,men det tok en stund.L� halvveis oppi og JM klarte � sjekke �pningen.Merete,sa hun.Du skal jo f�de.M� du ikke presse??
Akkurat i det hun hadde sagt det som kom press-riene.
Jm masserte meg p� ryggen og jeg hadde varmeflaske og lystgass som smertelindring.
Et press ,da sa jeg: ��� �� F� HAN UUT!
Det var intenst.Ubeskrivelig smerte.
Etter 3 press s� kom han som et skudd rett ut.Steven sto hele tiden og holdt meg.
Lettelsen over at alt var over n� var stooor.
Ingen sying.Vi fikk hvile og Aidan l� ved brystet mitt.Det var totalt stillhet.Ute var det sol og fuglene kvitret.Vi sa ikke et ord noen av oss.Jeg s� p� det utrolige vesenet som l� der hos meg for f�rste gang.Lengselen var s� stor etter � f� han ut og for � se han.N� l� han der,helt stille.Digre,brune �yne.Helt perfekt.Morsf�lelsen kom p� sekundet han var ute.S� kom det to JM og trilte meg i rullestol inn til dusjen.Det sto jeg lenge � bare lot vannet renne over meg.S� deilig at f�dselen var over og at det gikk s� bra.S� lykkelig jeg f�lte meg.Men ogs� intenst trett og sliten.
Etter en stund trilte de meg til Barselhotellet.Steven var selvsagt med.Vi spiste og slappet av.Var bare p� rommet for � bli kjent med den lille.
Takk Gud for at du sendte meg Aidan.Han er den mest utroligste gutten jeg har sett.B�ndet mellom oss er sterkt.Spennende tid framover.
Hilsen Merete
�r:2003
Sted:Bergen
Klokken:14.04
Dag:Onsdag
