| Skolen var slutt, og jeg gikk en tur for meg selv i parken utenfor Galtvort. Det var en stille dag, og r�tt v�r. Det hadde regnet hele dagen, s� bakken var v�t, kald og glatt. Jeg hadde g�tt omkring i parken i omtrent 10 minutter. Det var s� stille og avslappende, langt fra alt br�ket og st�yen i gangene p� skolen. Det var snart middagstid. Jeg burde egentlig ha v�rt inne � spist n�, fordi rumpeldunk treningen min begynnte om en liten time. Jeg tenkte p� treninga. N�, s� tett opp mot v�r viktigste kamp, var det viktig � gi all innsats p� treninga. Det var ogs� snart eksamener igjen, og jeg ble litt stressa.
Jeg begynte s� sm�tt � g� opp mot skolen, da jeg h�rte noen lyder. Det var akkurat som om noen listet seg bak meg. Jeg snudde meg, men jeg s� ingen, ikke en gren som beveget seg, ingenting. Jeg gikk vidre, da jeg h�rte det igjen.
Jeg ble redd. Hvem fulgte etter meg n�?? Jeg tok et godt grep rundt halskjedet mitt, den eneste tingen jeg hadde igjen etter mamma d�de. Jeg ble litt roligere, men ikke mye. Jeg gikk litt til, f�r jeg fort snudde meg rundt. Da jeg sto der og speidet etter noe, en minste bevegelse, fikk jeg f�lelsen av at noen stirret p� meg. Jeg ble vettskremt, og snurret rundt, men jeg s� ingen.
Jeg gikk litt vidre, f�r jeg stoppet igjen. Det kjenntes ut som om noen pustet meg i nakken. Livredd trakk jeg opp tryllestaven. N� var jeg virkelig redd.
"Kom ut!!" ropte jeg h�yt. Helt stille.
"Kom ut!!" Ingen svarte. Jeg la p� plass tryllestaven, og gikk mot skolen igjen. Hvorfor f�ltes det som om noen fulgte etter meg? Fy, s� langt det er til skolen da! Jeg pr�vde � glemme lydene, da jeg h�rte det igjen, tydeligere denne gangen. Det hadde plutselig blitt m�rkt. Jeg s� nesten ingenting. Jeg satte meg p� huk for � pr�ve � gjemme meg. Jeg ble litt roligere. Men da jeg skulle reise meg igjen, s� jeg noe som fattet interessen min.
Et helt ferskt fotspor. Jeg kunne se det, for det var veldig tydelig, regnet hadde ikke visket bort konturene av en sko. En stor sko, enorm. Jeg fikk en vond fornemmelse. Jeg f�rte et knekk i en kvist. "Jeg vet hvem du er!!" ropte jeg, delvis for � lure meg selv. Jeg h�rte et tordenbrak langt der borte, og snart h�ljet det ned. Jeg stod helt stille, da jeg i et lynglimt fikk �ye p� en bevegelse inne i busken. Det var ikke langt borte, s� jeg l�p fram og tok tak i det. Jeg rev til av alle krefter, da jeg s� hva det var. En liten, fet mann med langt, fett, svart h�r. Jeg skrek til. Mannen kastet seg over meg, og grep tak i kjedet mitt. Han rev det av meg, s� jeg falt sammen p� bakken. Jeg skimtet i et nytt lynglimt at han rev opp tryllestaven sin, og br�lte noen ord. S� ble alt svart...
***************************************************************************
Jeg v�knet etter en stund. Jeg l� i et rom, helt hvitt. Jeg l� p� sykestua. Jeg skimtet noen personer ved siden av meg, og da jeg blunket et par ganger, s� jeg at det var Rektor Tina og mine gode venner Klarissa Beining og Mary Radcliffe. Tina s� redd ut, og det virket som om Klarissa og Mary hadde gr�tt. "Hva har skjedd?" spurte Tina. "Vi fant deg i parken, for tre dager siden, og etter det har du v�rt her". Jeg fortalte alt sammen. "Og han har tatt kjedet mitt! Det er det eneste jeg har igjen fra mamma!! Det var et gullkjede med en liten bl� sten p�.." Etter at Madam Pomfrey lot meg f� slippe ut av sykestua, gikk vi ned til dit jeg var funnet. Da vi s� oss rundt, la jeg merke til en liten lapp i s�la. Jag tok den opp. P� lappen stod det med sl�rete skrift, "m�rkets makter". Tina fikk plutselig et bekymret uttrykk i ansiktet, og stormet inn. Etter en stund kom hun tilbake med en bok, kallt nettop "m�rkets makter". Hun bladde opp p� en side, og pekte p� et bilde. "Det er jo mitt kjede!!" utbr�t jeg. Under stod det; -Denne stenen kan �delegge selv den mektigste trollmann! Kjenner du kreftene i denne stenen, har du kontroll over alle du �nsker. Hva skulle vi gj�re?? Mannen hadde jo tatt stenen min!!!!! |