Det var en gang en spøkelsegutt som ikke kunne skremme.
Hver kveld spurte faren sønnene sine hva skremmende de hadde gjort den dagen,
og da svarte alltid de to eldste noe skremmende de hadde gjort,
men den yngste sa noe fint og uskremmende han hadde gjort, det gjorde han hver eneste dag.
Det likte ikke spøkelsefaren.
Så en dag da han spurte sønnene sine om hva de hadde gjort den dagen sa han til den yngste sønnen at han ikke kunne komme inn i huset igjen hvis ha ikke gjorde noe skremmende, også kastet han spøkelsegutten ut.

Forresten spøkelsegutten het Herbert.
Herbert lette og lette etter noen han kunne skremme.
Også fant han en Bjørn.
Herbert gjemte seg i noen busker, og etter noen sekunder kom han opp fra buskene og ropte: Bøøøøøøøøøøøøøøø!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Men Bjørnen ble ikke skremt, istedenfor ble han sint og begynte å jage spøkelset.
Men Bjørnen gikk bare gjennom Herbert.
Herbert lette et annet sted.
Og denne gangen fant han en Tiger.
Herbert klatra opp i et tre, på en grein.
Etter at han hadde venta på det rette tidspunktet hoppa Herbert spøkelse, opp å ryggen til Tigeren og ropte: Bøøøøøøøøøøøøøøøø-------------------------!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Tigeren skvatt litt men etterpå ble også Tigeren sint.
Tigeren jaget Herbert, men Tigeren gikk også bare gjennom han.
Herbert begynte å lete igjen.
Også fant han en Løve.
Denne Løven lå og sov, så da syntes Herbert det var enkelt å skremme Løven, men det han ikke viste var at denne løven var den selveste: DYRENES KONGE!!!!!!!!!!!!

Herbert stilte seg foran Løven.
Også ropte han: Bøøøøøøøøøøøøøøøø!!!!!!!!!!!!!!!!!
Løven våkna og Brøla et kjempe brøl som lyda slik: BRØØØØØØØØØØØØØØØL.
Hvem er det som våger å vekke den selveste Dyrenes konge når han sover sa Løven.
Oi, dyrenes konge tenkte Herbert.
Herbert gjorde seg usynlig og gikk bort fra Løven.
Nå ville Herbert bare prøve seg en gang til.
Så fant han en hule der det sto en skilt.
På den sto det: HER BOR DEN REDDE LØVEN.

Herbert ville prøve seg på Løven.
Han gikk inn til Løven.
Og da Løven fikk se Herbert ble han så redd at han løp ut av hulen.
Herbert gikk hjem for å fortelle dem om hva han hadde gjort den dagen.
Også ble alle glade.

Manu Gopinathan