Den vesle vampyren

Plutselig ble Anton stående som om han hadde vokst fast til gulvet-i vinduskarmen, foran gardinet som blafret i trekken, satt det noe og stirret på ham. Det så så fryktelig ut at Anton trodde han skulle falle død om. To små blodsprengte øyne glitret mot ham fra et snøhvitt ansikt, bustete hår hang i lange tjafser helt ned til en flekkete, svart kappe. Den kjempestore blodrøde munnen åpnet og lukket seg så tennene, som var skinnende hvite og spisse som dolker, slo mot hverandre med en avskelig klirring. Hv-hvem er det? spurte Anton med sjelvende stemme. Jeg heter Rydiger og er en vampyr! svarte Rydiger.

En vampyr skrek Anton forskrekket. Du har vist ikke sett en vampyr før sa Rydiger. Nei det har jeg ikke, men jeg leser vampyr historier sa Anton. Hvorfor kom du hit? spurte Anton. Jeg kom hit fordi jeg ikke har noen å leke med! sa vampyren. Skal vi leke sammen du og jeg? spurte Anton. Ja, det hadde vært morsomt svarte Rydiger. Kan jeg bestemme hva vi skal leke? spurte Rydiger. Ja, det er greit! svarte Anton. Da leker vi flyve harn sa Rydiger. Flyve harn, hvordan leker vi det? spurte Anton. Det er som vanlig harn bare at det ikke er lov til å være nær bakken, man må fly i lufta! svarte vampyren. Men jeg kan ikke fly og jeg har ikke kappe som som deg sa Anton. Du kan låne en kappe av meg, jeg har alltid en ekstra kappe med meg alle steder sa Rydiger, også tok han opp en annen svart kappe under den kappen han hadde på seg. Anton tok på seg kappen, også fløy de ut av vinduet. Du er harn sa Rydiger.

Hvorfor må jeg være harn, jeg må alltid være harn når jeg leker harn med vennene mine på skolen sa Anton. Da kan jeg være harn da sa Rydiger. Du teller til ti og så begyner du fly etter meg sa Anton. Greit sa Rydiger og begynte å telle. Anton fløy og fløy men han flydde ikke fort, for da Rydiger hadde telt til ti tok han igjen Anton, tok på han og sa: Du er harn. Hvordan klarte du å fly så fort? spurte Anton. Jeg bare flydde som fuglene, flaksa med armene svarte Rydiger. Når Anton var harn gjorde han som Rydiger, han flaksa med armene og da klarte han å ta igjen Rydiger. Fra den dagen lekte Anton alltid med Rydiger.

Manu Gopinathan