The Gateway to Sahara.

(sorry, in Norwegian only...)

-en motorsykkeltur til Douz i Nord-Sahara, sommeren -98.

av Mads Are Heie

Historien og bilder var p� trykk i MC-Avisa's Touring-bilag sommeren '99. HOME

Den store dagen var kommet. Vi var samlet p� kaia i Oslo, klare for avgang med Kiel-ferga og turen til Tunis. Dette var sommerferien vi hadde planlagt siden Jul, endelig var vi i gang. Ni forventningsfulle personer, fordelt p� 4 motorsykler og en bil. Det var en samling av ulike kj�ret�yer. St�le p� sin Honda VF 1000 FII, Kie p� sin HD FXRC, trimmet, senket og visstnok klar for turen til Sahara. Gare og Wenche p� BMW R 80 G/S, det samme kj�rte Britha og jeg. Eline, Christine og Kjell kj�rte Pajero. Som alltid var jeg seint ferdig med forberedelsene av sykkelen. Fire om morgenen var bensinslanger og filter, som var siste del av servicen f�r jeg synes BMW�n var klar, skiftet. S� skulle jeg bare pakke, og som vanlig er det mye �kjekt � ha�. Britha skulle ha med kl�r til det ene og det andre, tilh�rende sko til antrekket, jeg n�yde meg med to par skift av undert�yet, til hennes store forvilelse. Litt nevrotisk er jeg, s� reservedeler og verkt�y tar mye plass. Jeg M� bare ha det med. Med noen gamle aluminiumsprofiler fra et Evalet-dusjkabinett, ble bagasjeb�reren utvidet, s� det skulle bli plass til alt. Klokka ble to p� dagen s�ndag 12. Juli og Kiel-ferga la fra kai. Syklene var stroppa fast, og bagasjen slept opp til lugarene. Endelig tid til � se hva jeg egentlig hadde pakka ned. Hadde jeg oversikten? Som selvutnevnt turleder, med alle fullmakter til planlegging av rute, bestilling av biletter og utvelgelse av severdigheter underveis, stressa jeg som bare det. M�let for turen, Douz, �the Gateway to Sahara� l� bare noen dager unna.

Kontinentet.

Mandags morgen var vi p� �kontinentet�. 3 uker p� tur l� foran oss. P� lang, lang rekke trillet vi ut av Kiel, ut p� Autobahn, med retning mot Munchen. Skoletysken og kj�remusklene ble trimmet, og den herlige �ute p� tur� f�lelsen var der. I Garching ventet min tidligere speiderleder Arne, og hans kone Veronika p� oss med �pne d�rer. Alle 9 ble innlosjert, Britha og jeg p� rommet �mitt�, 3 i stua, 2 i spisestua og 2 hos naboen. Plass er aldri noe problem hos de. N� var det tiende gangen jeg var innom, f�rste gangen var i 1985 p� vei til Israel. Selv om Sahara var m�let for turen, og det jo er et stykke � kj�re dit, skulle vi pr�ve � f� med oss noen severdigheter underveis. Buss og bane inn til Munchen, vi skulle se Marienplatz, Olympiastadioen, BMW-museet og Darr, en butikk for �Erlebnisreisende�. Der er det enormt med ting en bare m� ha. GPS-holdere, alu-kasser, jerry-kanner, vannrensingsutstyr, telt, mosqito-nett, primuser, dekkspaker, kart, reiseb�ker m.m. Her ble det handlet Therm-A-Rest liggeunderlag, pumper, Ortlieb kameraveske, dekkspaker, pakninger til Sigg-flasker, fleecejakke, og en haug andre sm�ting. Mye mer spennende enn gamle r�dhus og olympiastadioer. Neste var BMW-museet, som desv�rre var stengt. Her m�tte vi n�ye oss med � titte inn vinduet, og da fikk vi se �Olga�, Helge Pedersens �Jorda-Rundt-BMW�. Av en eller annen grunn var hele gjengen n� blitt mere sultne enn interessert i turistattreksjonene, s� Pizza-Hut ble neste stopp. Endelig skikkelig �Bayersk kost�. Pizza og �l. Og det var det vi rakk i Munchen. Det var blitt kvelden og tid for � treffe vertskapet v�rt p� stamkneipa i Garching. F�r avreise til Heiligenblut, m�tte jeg en tur innom BMW-forhandleren i Garching, for � hamstre deler. Jeg hadde sendt faks til de noen dager i forveien s� alle delene l� klare. Ekstra coil, eiker, wirer, plugger, bremseklosser, hjullager og andre ting som kanskje kunne ryke. Tilbake til Garching og en rask frokost, som ble til lunsj. Ny runde med pakking, p� en nedelsset BMW. Videre s�rover gikk det, og h�yere opp bar det. Bedre og bedre ble det, men jammen ble det kaldere ogs�. Jo n�rmere vi kom Gross Glockner og �Hochalpen-Strasse�n�, jo mere regnet det. Men til topps p� Edelwiss-Spitze�s 2571 m.o.h skulle vi. Utsikten uteble i t�kehavet, det var +2 grader og det hagglet. Ingen andre turister � se, og kafeen var stengt. Men artig var det, og varmere ble det jo i Afrika. Der fikk Pajero-folket igjen for sine +20 grader i bilen. Gross-Glockner sl�yfa vi, og satte kursen for Heiligenblut og MC-campingen der. Opp med lavoen, og inn p� restauranten. Deilig mat, Jeger-te, �planker� og �l. Alltid trivelig � komme dit. P� torsdagen v�knet vi til str�lende v�r. Det ble frokost ved langbordet ute, f�r vi igjen var p� veien, n� med kurs mot Venezia. Tempoet i trafikken rundt oss steg jamt med varmen. Veldig greit synes n� jeg, det ble jo en myk overgang til Tunis. Camping Rialto var stedet jeg overnattet for 2 �r siden p� tur til Tyrkia. Dette var en helt �lreit plass, s� jeg s� ingen grunn til � leite etter noe annet sted. Noe spent p� om jeg skulle finne den igjen var jeg jo, men jaggu kj�rte jeg rett p�. Ut av kj�redressen, inn i sommerkl�rne, og opp med teltet. N� bar det inn til Venezia hvor jeg tenkte � guide folket gjennom, men uten kart ble det jaggu vanskelig. S� god hukommelse hadde jeg ikke. Vi trasket rundt og rundt, fant San Marco og koste oss hele kvelden. At jeg nektet � bli med fruen i Gondol, blir nok aldri tilgitt, men det f�r jo v�re grenser for hva en blir med p�! Kanskje dersom vi drar dit alene engang, og ingen kjente ser meg.. 500 nye kilometer p� Italias dyre motorvei-nett, tok oss til Roma. Hjemme hadde Mauritio som hjalp oss med bilettbestilling til ferga fra Napoli til Tunisia, anbefalt oss � ta inn p� Camping Nomentano. � Lett � finne og skikkelig bra� var hans beskrivelse av den. Lett � finne var den kanskje for han som jo er fra traktene, men vi rota litt. Det ble litt feil retning i enveiskj�rt vei, noe som var litt spennende n�r alle fem kj�ret�y skulle henge med. Vi fant fram, og jammen var det fullt. Stappfult. Plassen var kn�ttliten, og det var stappfult med sm�telt og inter-railere. 10 - 50 cm mellom teltene. Lavuo�n p� 14,7 kvadrat ble litt vrien � f� plass til, men vi fors�kte da. Fire sm�telt fikk vi opp, og fire motorsykler samt Pajeroen ble klemt sammen i et hj�rne. N� var det middagstid. Campingens meny ble gjennomlest, og alle fant noe de kunne tenke seg. Det ble Pizza, Hamburger og Spagetti. Pizzaen var varm, men ustekt, Hamburgeren smakte noe, men det tok helt av n�r spagettien kom. Rett fra micro�en, plastfolien ble fjernet med en elegant h�ndbevegelse fra kelneren, og �bon apetit�. Dette kunne han. Et festelig sted synes iallefall jeg, selv om ikke alle takla det like bra. Eline tok p� seg � guide oss rundt i Roma, dagen etter. Det var hennes femte tur hit, s� hun hadde etterhvert blitt godt kjent. Vi raste innom Colusseum, Spansketrappene, Fontena de Trevi og et par steder til. Jeg hadde aldri v�rt der f�r, s� det var bare � henge p�, se alt og ikke g� seg bort. Forn�yde av inntrykk fra Roma, busset vi tilbake til campingen, spiste mer pizza, og diskuterte videre veivalg. Noen synes det hadde blitt vel mye motorveikj�ring, og ville heller f�lge sm�veiene langs kysten. Forandring fryder, s� sm�veier ble det. Det gikk veldig fint et lite stykke, s� stoppet alt opp. L�ste seg sikkert snart, tenkte vi en stund, men ut�lmodigheten tok overh�nd, og vi to som var kommet lengst i � tilpasse oss lokal kj�rekultur, freste forbi hele k�en. Veiarbeid og omkj�ring var �rsaken til opphopninga. De andre lot seg vente p�, s� vi fant oss en plass i skyggen ved noen melonselgere, kj�pte oss melon, og slappet av mens de andre sneglet seg fram i k�en. Omsider var vi samlet igjen, og jeg la meg som vanlig foran og �viste� vei. Kysten forsvant gradvis, det gikk oppover, og sola gikk ned i feil himmelretning. Jammen hadde jeg kj�rt feil. Resten av gjengen, med kartleser i bilen, og GPS teipet fast p� Harleyen, regnet med at jeg kunne veien. Der tok de feil. �V�r� vei fant vi greit igjen etter noen kilometer, og der var det jammen en restaurant ogs�. Lang pause ble det, og f�r vi kom oss til Napoli var det bekm�rkt. Folket i bilen tok f�reroppgaven og la seg foran, siden de hadde en rekke med ekstra lykter. Utp� natta var vi framme, hotell etter hotell var fullt, til vi fant et der det var et ledig dobbelt rom, og en campingplass oppi gata. De to som hadde tatt skrekken p� campingen i Roma, n�t luksusen p� hotellet, resten krabbet inn i teltene, og sovna slitne men forn�yde. Den siste dagen i Europa var kommet. Vi putret oss ned til havna, og fant Linee Lauro�s bilettkontor, etter forklaringen til Mauritio hjemme i Norge. Jammen stemte bookingnummeret v�rt, og alt var under kontroll. Av frykt for d�rlig bensin i Tunis, brukte vi ventetiden til � fylle opp tankene, kj�pe noen flasker motorolje, og fant s� en sliten havnerestaurant hvor vi ble servert nydelig mat. Det gikk mot fremm�te-tid til b�ten, og da begynte kaoset. Endel�se k�er, med nedlessa biler. P� takgrindene var det kj�leskap, Tv, enorme pappesker, kofferter, tr�sykler. N�r det var fullt p� takgrinda, ble det stablet opp� bagasjelokket. Personbilene ble to ganger h�yere enn vanlig. Det var rett og slett imponerende hva det gikk an � f� med seg i/p� en personbil. Vi kom oss ombord, fikk surret fast mc�ene, og fant frem til v�re 1.class cabins. Jammen glad jeg ikke hadde bestilt vanlig lugar, gitt. Dette var omtrent som �Holger Danske�. Enkel og grei kost ble det, litt � drikke, og s� en tur i Tax-free�n. Et b�ttekott, og det eneste de hadde var sigaretter, noe ingen av oss hadde bruk for. �You need it for the police in Tunis� forklarte mannen bak disken. Nei takk, vi pr�ver oss uten!
Britha slukker tørsten Deilig, varmt vann fra Sigg-flaska

Afrika

Mandags morgen fikk vi �yekontakt med nord-afrika. Kie hadde logga hele seilasen p� GPS�n, og kunne forsikre oss om at vi var p� rett sted. Pakning p�, f�rstemann inn i passk�en. Det ble ikke oss. Alle de andre hadde nok mere trening i dette. Men jammen passet de rundt oss i k�en p� at vi fikk med oss alle papirer og stempler. Prata og pekte og dro oss med fra bod til bod. Takk til dem. I pass-kontrollen ble jeg litt svett. Politidama bladde og bladde i passet mitt, som etterhvert er blitt ganske innholdsrikt etter turer til Syria, Tyrkia, India, Vietnam, Laos, Nepal og andre spennende steder. To blanke ark var det igjen til henne. Gjennom �Den bl� porten� som vi senere skulle f� tilbringe timesvis ved, kom vi oss omsider og endelig var vi i Nord-Afrika. T�rt og varmt og skilter skrevet p� Arabisk. N� var vi virkelig p� tur! Etter en dr�y time i banken hadde vi til og med f�tt oss lokal valuta, s� n� var vi klare for veien. Fra La Goulette og inn mot Tunisia bar det, og jammen var det en opplevelse � st� i tett trafikk, midt inni by�n, eksos, +40 grader, kj�redress og ikke v�re sikker p� veien. Mannen i Folkevogna ved siden av meg snakket tysk, s� jeg var snar med � sp�rre om veien til Kairoan, dagens bestemmelsessted. F�lg meg sa han, satte p� varsellysene og ga gass! Det gjorde vi, og etter noen halsbrekkende man�vrer var vi ute p� hovedveien. Han slapp oss ikke f�r vi s� et skilt som viste veien til Kairoan. Alle tiders hjelpsom fyr! Ved f�rste kafe svingte vi inn, og her fikk vi v�rt f�rste m�te med Tunisisk mat. Menyen var det vanskelig � forst� noe s�rlig av, St�le fikk testa fransken sin, som hadde ligget ur�rt i tjue �r. Vi andre pekte, smilte og nikket. Snart stod bordet dekket med en frokost som var helt fortreffelig. Hva som blei servert er jeg ikke sikker p�, men nydelig var det. Maten fikk synke og vi slappet fullstendig av, til de naturlige behovene meldte sin ankomst. �Toilet� ble lokalisert og Britha var f�rst. Lettere oppgitt kom hun tilbake. �Herregud s� m�kkete og det er jo hverken vann eller papir der�. Etter at alle ni hadde v�rt innom i tur og orden, hadde haugen med m�kk vokst betraktelig, og lukta tok helt overh�nd. Det var det siste �ordentlige� toalett vi s�. Fra n� av var det �st�-dritere�, som er min favoritt n�r jeg er ute p� tur. Mye mere reinslig, slipper jo � sitte p� ringen. P� en primitiv utgave av �st�-driteren� i Himalaya for noen �r siden, hadde jeg g�tt tom for papir etter dagesvis med diare. Venstreh�nd og blikkboksen med vann var eneste alternativ. Vi kan jo synes hva vi vil om det, men s�r bak blir en n� ikke...
240 kilometer gjennom et nydelig og vekslende terreng, som ble t�rrere og t�rrere, var vi framme i Kairouan, muslimenes fjerde helligste by. Hotellet ble valgt utifra �Rough Guide�s� anbefalninger. Vi kj�rte p� lavbudsjett, s� en og til n�d to-stjerners med dusj og do p� gangen var midt i blinken. Jeg ser ikke noe poeng i � bruke penger p� dyre overnattingssteder, uten sjarm og kontakt med lokalbefolkning. Bo billig og bruk pengene p� bensin istedet! Rommene var midt i blinken, sykler og bil ble parkert rett utenfor inngangen, og vi l�ste etter alle kunstens regler. ABUS-kjettinger og b�ylel�ser, supplert med wire gjennom alle hjul. Ved et kafe-bord rett ved satt en gammel tunisiser. Litt flaue ble vi jo n�r han spurte oss hvorfor vi brukte s� mange l�ser. Vi var jo i Kairouan, en hellig by! Der var det ingen som ville stjele.. Forklaringen v�r ble at hjemme i Oslo var vi n�dt til � passe p�, s� vi gjorde det av gammel vane. Kj�ret�yene fikk v�re i fred, men v�rre var det med oss. Det var en kar som absolutt skulle vise oss gamlebyen f�r middag. Jeg antydet noe om at vi sikkert endte opp med te og noen supertilbud p� tepper eller lignende. Vi tuslet gjennom smug etter smug, var en tur inn i Kairouans eldste moske, overvar 3-400 barn som hadde h�ytlesning fra Koranen. Mektige saker var det og absolutt verdt det p�f�lgende te- og teppebes�ket.
Uff, sprekk i gaffelbeinet.. Hos Reperatiom Motos
Tirsdagsmorgen var det meningen � komme seg tidlig avg�rde til Tozeur. Det ble pakket, spist frokost, og BMW�n fikk sin f�rste halvliter olje p� turen. Samtidig tok jeg en rask gjennomgang av hele sykkelen. Oops, da s� jeg sprekken i gaffelbeinet! Undersiden av hjulbolthullet var brukket. L�seskruen var nok strammet for hardt. Desperat begynte jeg � tenke p� mulighetene til � f� dette ordnet. Sveise eller f� sendt et fra Norge? Det hagglet p� med gode og d�rlige r�d fra resten av reisf�lget. F�rste runde fikk bli � opps�ke MC-verkstedet som visstnok skulle finnes. Litt til h�yre, noen svinger til venstre, litt hit og til slutt dit s� var vi p� stedet. �Moto-Reperation� het det der, og han hadde spesialisert seg p� Peugot mopeder! Jeg tr�stet meg selv med at det var v�rre den gangen veiva p� Sportsteren r�yk i s�r-�st Tyrkia, ved grensa til Syria. S� kom politiet innom for � ta en titt. Han kj�rte en sliten BMW R80 Politi-MC, men hadde en annen gaffel. Ellers kunne vi jo bytta? Jeg pr�vde � finne ut om det fantes noen BMW import�r i landet som kanskje kunne skaffe deler, men �problem, problem� var igrunn det eneste svaret han hadde. Det stemte nok med mine s�k p� internett etter MC og BMW relaterte saker i Tunis, f�r avreise. Det n�rmeste jeg kom var telefon-nummeret til arrang�ren av FIM-Rallyet som var i Tunis for noen �r siden. Der var det bare ei jente som svarte. Han jeg hadde navnet p�, var bortreist. Det var bare � sette igang. Med siv.ing. Kie som teknisk konsulent og den som stod for beregning av hvordan kreftene virket under belastning, Brithas optimisme, og min iver etter � komme videre, satte mekanikeren igang med sitt. En s�rdeles enkel patent, som sikkert ikke ville bli godkjent hjemme. Jeg slo meg til ro med at bruddet sikkert hadde v�rt der lenge. Forhjulet hadde jo ikke v�rt av p� over et �r, siden jeg ikke bytta dekk f�r jeg dro. N� visste jeg om svakheten, og kunne f�lge med utviklinga. Det meste av bagasjen ble overf�rt til bilen, for � minske tyngden p� sykkelen, s� bar det videre. Til Tozeur kom vi oss etter m�rkets frembrudd. Hjulet hang p�, og holdt hele veien hjem.

Sahara

I Tozeur som bar litt for mye preg av turismen, hadde vi ikke noe spesielt p� planen. Det var bare et utgangspunkt for dagsturen til Nefta, og grenseovergangen til Algerie. Helt til bommen kom vi. Grensevakta sa han godt kunne slippe oss gjennom, men vi foretrakk � holde oss p� den sikre siden. Algeri har ikke v�rt det greieste landet � ferdes i siden 1992. N�r det en gang blir fredligere, kan vi jo veien til grensa! Turen til Tamanrasset kan jo planlegges grundig i ventetiden. S� her stod vi da. St�le med sin Honda, Kie sin HD, Kjell og jentene i Pajeroe�n og jeg med min 14 �r gamle R80 G/S. De andre ville ikke v�re med, det var jo den samme sanda hele veien mente de. Vi som stod der synes det var �r�tt� � ha kommet oss til Algeri-grensa. Turen tilbake til Tozeur var en nytelse. Sand, sand og atter sand. Uten bagasje og passasjer ble det mulig � leke litt i �sandkassa� . St�le var litt skeptisk, og synes ikke Hondaen var helt velegnet til slik bruk. Kie �m�tte bare� men sank fort. G/S�n var nok mer p� hjemmebane, men jammen er det greiere med sn�en! Tungt som f.. og 43 liters tanken gjorde ikke sykkelen letter, men artig, det var det. 11 dager hadde vi v�rt p� tur, og var s� langt syd som vi skulle. Omgitt av sand p� alle kanter, noen spredte oaser, og �elg-skiltene� hjemmenfra var bytta ut med �kamel-skilt�. Svetten rant, og litersvis med vann ble helt innp�. Det knasa mellom tennene n�r jeg tygde. Munnen ble jo fylt med sand siden jeg ikke klarte � la v�re � smile bredt mens jeg kj�rte. Dette var g�y! Tilbake i Tozeur var det bare � pakke sakene, og sette kursen mot �Chott el Jerid�. Dette er en stor, innt�rket saltsj�, 60-70 kilometer � kj�re gjennom, p� en vei som er fri for svinger. Det var flatt og varmt. Frisk fart rett fram. En stopp halvveis m�tte vi ha. N�yt varmen (?!), utsikten og det � v�re der. Helt herlig var det. Kjell svingte ut av veien og ut p� saltskorpen for � leke litt. Blodtrykket hans steig nok n�r bilen sank gjennom. Turtallet �kte, og farten likes�, og han kom seg opp p� veien igjen. Britha tok over som f�rer av G/S�n, mens jeg satt bakp� som fotograf. Filmrullen forsvant raskt da jeg synes det ene motivet var mer fantastisk enn det andre. P� andre siden av �Chott el Jerid� ble de t�rre slettene brutt opp av gr�nne oaser. Her var det sm� landsbyer, gamle Peugoter, kameler og kjerrer om hverandre. Vi n�rmet oss Douz, og var i �the Gateway to Sahara�. Vel fremme i Douz, oasen som var returstedet for ferden, fant vi frem til �Camping Desert Club�. Hardpakka sand, daddelpalmer og en liten restaurant. Vi fikk gode r�d om hvor vi burde plassere teltene, med tanke p� skygge mot sola neste morgen. Jamen var det godt, for skyggetemperaturen kom opp i 42 grader, og da er teltet i varmeste laget. En egyptisk dame vi traff p� i Napoli ristet p� hodet n�r hun h�rte hvor vi skulle. Det var jo den varmeste tiden p� �ret. Det ville bli uutholdelig, mente hun. Men s� er det jo utrolig hva en venner seg til. Douz by night var rolige greier. Tusla rundt i st�vete gater og s� p� folkelivet. Et bryllup fikk og med oss, sett fra sidelinja. Fargerik forsamling med mye lyd! �Fridagen�, den f�rste dagen vi ikke skulle videre noe sted, ble brukt til det eneste rette, nemlig � kj�re sykkel. Vi dro avg�rde mot Zaafrane, som var den f�rste oasen p� denne runden. Store saken var det ikke. Noen nedlitte hus, og et slitent, lite �hotell� var det hele. Hundrevis av kameler omga oasen. Dette var stedet for � dra p� kameltur. Jeg foretrakk BMW�n og kj�rte meg godt fast i l�s sand. Kie kjempa seg fram med HD�n, fant et bra sted til � spole i sanda, og synes m�let med turen var n�dd; nemlig � spole i Sahara! De andre delte ikke helt v�r entusiasme, men lot oss holde p� til vi var forn�yde. Deretter gikk ferden videre til en st�rre oase, El Faoar hvor vi lot oss friste av et Coca-Cola skilt p� en v�rbitt murfasade. Iskald brus gikk ned p� h�ykant, f�rst med lokal musikk i bakgrunn, som snart ble bytta ut med �Disco-hits #19� p� fullt volum. Her hadde det nok v�rt turister f�r oss, gitt. � sitte i ro for lenge er ikke noe stas, s� vi valgte en vei som var av de minste p� kartet, og kj�rte videre i spor gjennf�yka av sand. Inn mellom palmene og ut igjen p� andre siden for � ende opp i en liten husklynge, som utgjorde bosetningen i oasen Es Sabria. P� kort tid var vi omringet av sm�unger, som ropte, pekte og fortalte ting p� et spr�k jeg ikke forstod noe av. Her ble det mye smil, latter, sitte p� fanget til Britha og pr�vesitte motorsykler. Ordentlig festlig! Dagen etter var det avreise fra Douz til Sousse, med f�rste stopp i Kebili, noen kilometer nordover, hvor f�rste bensinstasjon var. Blyfri hadde de visst ikke, s� resten av reisef�lget, inkludert Britha som satte seg inn i Pajero�en, skulle rett bort i gata til en stasjon som hadde. Jeg var allerede igang med � fylle, gjorde meg ferdig og svingte etter de andre. Snart var jeg ute av byen, uten � ha sett noen bensinstasjoner med reisef�lget mitt. Stussa litt, men tenkte de hadde fortsatt litt til p� jakt etter blyfri. Et lite stykke ble til flere kilometer, og snart stod jeg alene i det brunsvidde landskapet, uten � se kj�ret�y hverken foran eller bak meg. Ikke hadde jeg sett dem p� vei ut av byen, s� jeg bestemte meg for � fortsette, da de var n�dt til � v�re foran meg. Etter 7-8 mil kom jeg til et tettsted, og jammen var det en Shellstasjon der, som og hadde blyfri. S� var det bare � sp�rre der om resten av gjengen hadde v�rt innom. Det ble noe slikt som �motos, auto friends here?� hjulpet av rette antall fingre for � f� med antall kj�ret�y. �No, no� var svaret. Jeg gjentok sp�rsm�let noen ganger i ulike varianter, og fikk samme svaret hver gang. Satte meg til � vente, men etter en time ble ble jeg mer og mer overbevist om at de allikevel var foran meg. L�sningen m�tte bli � legge igjen en lapp p� Shell-stasjonen, om at jeg dro til Sousse, og ringte hjem derfra med beskjed om hvor jeg var � finne. Var de bak meg ville de muligens stoppe her, og om de var foran, ville de forh�pentligvis vente p� meg f�r eller siden. Snart var jeg ute ved kysten og passerte storbyen Gabes. Her var det sj�, litt kj�ligere drag i lufta, vegetasjon, masse folk og kaotisk trafikk. Turen i �rkenen var over, og jeg savnet det allerede. N� fulgte jeg kysten nordover mot badebyen Sousse, hvor planen var � tilbringe de siste dagene p� stranda. Sulten meldte seg, s� det ble en matbit p� en fortauskafe. Jeg satte BMW�n godt synlig i veikanten, og med ansiktet den retninga jeg hadde kommet fra, i tilfelle det skulle dukke opp kjentfolk. En snau time gikk, og jammen datt det inn en gjeng. Ikke fritt for at jeg var letta. De hadde funnet en stasjon med blyfri i Kebili. Litt vrien � se fra veien var den visst, s� de hadde holdt utkikk etter meg s� jeg ikke skulle passsere. Da jeg ikke dukka opp hadde de leita etter meg en time, f�r de fant ut at jeg m�tte ha lurt meg forbi dem, med kurs mot kysten. P� lang rekke fortsatte vi samlet videre mot Sousse. Vel framme fant vi et enkelt og greit hotell, hvor vi fikk parkere motorsyklene p� terassen utenfor inngangen. De neste dagene var vi �charter-turister� og tilbragte dagen p� stranda og kvelden p� restaurant. Store kontraster til dagene i �rkenen. Kie fyllte 32 �r i Suosse, og kvelden ble feiret med kaffekoking p� primus ute p� verandaen, og r�dvin i korridoren, f�r det ble restaurantbes�k etter Jubilantens valg. Etter noen dagers slaraffenliv p� stranda, var det p� tide � pakke p� syklene igjen.

Den bl� porten

28. juli var det blitt, og samme ettermiddag skulle vi avg�rde med ferja fra La Goulette til Marseille. De 140 kilometerene var tilbakelagt p� et par timer, og igjen var vi ved �den bl� porten� hvor vi starta 9 dager tidligere. En kar hadde utstyrt seg med SNCM-caps (Soci�t� Nationale Maritime Corse-M�diterran�e), og vi trodde selvsagt at han var en representant for rederiet. Bilk�en var lang, og vi var meget forn�yde da han geleidet oss helt f�rst i k�en, helt til han skulle ha penger for det. Men vi samla sammen noen sedler, og han str�lte. Sikkert bra butikk dette her. F�rst i k�en var vi iallefall. Og det var vi lenge. Timene gikk, og jo lengere det var siden b�ten skulle ha g�tt, dess hissigere ble stemningen. Informasjonen var lik null, og n�r vi spurte p� havnekontoret, hadde alle som kunne engelsk g�tt for lengst. �tte timers venting ble det, f�r en kar kom ut i k�en og informerte p� sitt eget spr�k. S� l�ste k�en seg opp og bilene forsvant. Ungene fra bilen bak oss oversatte til fransk for St�le som igjen viderefortalte til oss. B�ten hadde maskinskade, og det skulle komme ny dagen etter. Vi skulle ta inn p� �Le Grand Hotel du Lac� inne i Tunis by, og m�te opp p� samme sted klokka 1400 dagen etter. Bare � hive seg p� hjul etter de andre. Og fram til rue Sinbad der hotellet l� kom vi. Et merkelig bygg, en trekant som stod opp ned og balanserte p� spissen. The Rough Guide sier: �Two stars. Discreet and tasteful is it not, but the inverted pyramid is now a landmark on the Tunis skyline and not a bad place to stay if you like a bit of luxury�. Visstnok et fasjonabelt hotell da det ble bygget tidlig p� 70-tallet. Litt mindre fasjonabelt i dag, men heisen virka, og i �ttende etasje fikk vi et rom med air-condition (for f�rste gang p� turen), eget bad, stor dobbeltseng og TV. Her var det CMT (Country Music Television) og etter litt sapping endte jeg med �Kampen om tungtvannet� i Rjukan, dubbet p� fransk. Det ble nesten s� jeg fikk hjemlengsel! Med en dag ekstra i Tunis ble det mulighet for en rundtur i byen. Britha og jeg gikk p� marked i gamlebyen, kj�pte krydder og Sunlight-s�pe. Kjekt � ha. Igjen gikk ferden ut til La Goulette, som er Tunis� havneby. Tilbake ved den bl� porten, kom den samme karen med den samme Capsen, og viste oss vei helt fremst. Betalinga fra dagen f�r var fortsatt gyldig, s� det var tydelig at han var forn�yd med kundene sine. S� stod vi her da, og ventet, mens timene sneglet seg avg�rde, uten at vi fikk vite noe mer om avgang. Stemningen steg igjen, hundre biler l� p� hornet, og de hissigste stod og slo i porten. Det hele var egentlig ganske underholdende. Vi filmet og tok bilder. Klokka 2200, 32 timer etter f�rste oppm�te ble �den bl� porten� �pnet, og jammen slapp vi inn. Nye k�er for passkontroll og toll stod for tur. St�le, Kie og jeg ble henta av en streng kar, tatt med inn p� et kontor med flere strenge karer, passene tatt inn, s� kom sp�rsm�let: � Why did you take photos? This is military area. Where is the Videocamera�. Ops, dette var ikke meningen. De mente vi hadde filmet inne p� tollomr�det, noe vi ikke hadde. Videokameraet l� i bilen, og vi ga oss ikke p� at vi kun hadde tatt bilder utenfor omr�det, noe som jo stemte. Etter � ha blitt spurt om familieforhold, yrke, utdannelse og hvorfor vi hadde v�rt i Tunisia, slapp de oss ut. F�r det ble midnatt var vi ombord i b�ten, og forlot det Afrikanske kontinentet.

Europa

Et dr�yt d�gn etter og midt p� natta, var vi framme i Marseille og igjen p� Europeisk jord. Vi ble enige om � kj�re en times tid ut av byen, for � sl� oss ned p� en rasteplass. I l�pet av denne kj�returen begynte BMW�n � fuske, noe den og hadde gjort p� vei til Algeri-grensa. Til rasteplassen kom vi, rulla soveposene ut p� bakken og sovna. Dagen etter satte vi kursen mot Freiburg i Tyskland, en etappe p� 750 kilometer. BMW�n fortsatte � fuske, til tross for nye plugger, og i Ins, en liten by i Sveits, stoppa den helt. Ny coil, pluggledninger og enn� et sett nye plugger ble fors�kt, uten at det ble noe s�rlig til gnist. Klokka var blitt seks en fredags kveld, og jeg begynte � tro at muligheten til � rekke hjem til mandag var liten. Da dukka det opp en eldre kar, som til vanlig kj�rte BMW K 100. BMW verksted var det rett oppi gata fortalte han, og de stengte halv sju. Kjell og Kie forsvant, og var tilbake en halvtime senere, fulgt av kassevogna til �Meyer Motos�. Det var redningen. Inn med BMW�n, og avg�rde til �Meyer Motos�. Kjell og Kie fant verkstedet, som hold til p� en g�rd i utkanten av Ins, fem minutter f�r de stengte for helga. Ikke noe problem. En gikk igang med sykkelen, mens den andre lagde kaffe til hele reisef�lget. Verkstedet var str�kent, ikke en flekk p� gulvet, syklene p� geledd og orden p� hver minste ting. �Tenningsboksen� under tanken var g�en. �rsaken var var visst at den hadde g�tt varm, p� grunn av m�kk som isolerte varmen i boksen, og det er jo kjedelig i Tunisia. S� l�rte jeg det. 1200.- kroner var prisen, og jeg var lykkelig over � v�re p� veien igjen. Utp� natta n�dde vi Freiburg. Noen timer p� �yet ble det, f�r vi la oss ut p� autobahn igjen med kurs mot Hamburg og Mellenbergweg 17 hvor Rainer bor. Milene rullet raskt avg�rde, kun avbrutt av de n�dvenige stopp for bensin og en matbit. 900 kilometer var unnagjort n�r det var blitt kveld og vi trilla inn i bakg�rden til bydelens eldste hus, som er fra 1700-tallet. Varm velkomst og stor gjensynsglede, etter bes�ket for to �r siden, p� vei til Tyrkia. �Pizza-Expressen� ble oppringt, og snart var pizza og kaldt �l i hus. N�r �yelokka ble tunge nok, ble soveposene rulla ut p� kj�kkengulvet, i stua og arbeidsrommet til naboen. Siste dag p� hjul var kommet. Noen f� mil nordover i regnv�r og 15 grader minnet oss p� at vi snart var hjemme, og ferien over for denne gang. Ferjek�en til Kielferja ble en ganske s� stille og rolig seanse, sett i forhold til den i La Goulette fire dager tidligere. Ikke timesvis med venting, 40 grader i skyggen, tuting og selgere. Oversiktelig og grei, med ombordkj�ring p� sekundet. Reint kjedelig ble det nesten! Turens siste kveld ble markert med en bedre middag med tilh�rende vin. Mange spennede og artige opplevelse og fine minner rikere var vi blitt. Rundt bordet var det enighet om at det til tross for varmen, sanda som knasa mellom tenna, den ene kakerlakken i Kairouan, diaren i Douz og de litt for lange dagsetappene hjemover, var det verdt turen. For noen holdt det med den ene gangen, mens andre allerede dagen etter var igang med � fundere p� hvor neste �rs tur skal g�. Mandag 3. august trilla vi ut fra ferja, og var tilbake i Oslo igjen. En tysker p� R80 GS rulla ut sammen med oss, og var tom for str�m. Litt starthjelp fikk han f�r han satte kursen mot Troms�. Den som kunne sl�tt f�lge... Detaljer for spesielt interesserte:

Min sykkel:

  • BMW R80 G/S, -84.
  • 140.000km, (eller mer)
  • Acerbis 43 liters tank
  • Hjemmesmidd bagasjeb�rer og salvesker Forbruk p� turen:
  • 329 liter bensin p� 522 mil, skulle gi et forbruk p� 0,63 ltr/mil. Ikke s� v�rst p� en gammel boxer, med to personer og bagasje.
  • 7 dl olje
  • En tenningsboks
  • Et sett bremsklosser (som skulle v�rt bytta f�r avreise)
  • Et gaffelbein (?!)


    Tunisia tourist & travelguide
    Lonely Planet: Tunisia


    You are visitor number since 02. May 1999

    � 1998 Mads Are Heie>

    Hosted by www.Geocities.ws

    1