forfatter: Tron-B�rre Johansen
Historie Lydiabrygga - et lite hus av stor betydning De fleste nordnorske byer har hatt berikende innslag av gammelt bygningsmilj�. I dag er dette nesten forsvunnet. Hardhendt sanering har fjernet det lille krigen etterlot. I str�ket langs SJ�GATA har Mosj�en - som eneste nordnorske by - enn� beholdt en st�rre del av bymilj�et fra tida 1840-1890. Men Sj�gata er ikke bare kulturminnesmerke. F�rst og fremst er den ei gate med mange brukbare hus - og hus som enn� m� settes i stand for bruk. Sj�gata 35 b, kalt Lydiabrygga etter en tidligere eier, ble oppf�rt ca. 1860. Den har to etasjer + en halv kvistetasje p� 48 m2 grunnflate. Brygga var, etter lang tids forfall, det d�rligste huset i Sj�gata. Mange takstein var borte, ytterveggenes t�mmermannskledning var opprevet og manglet maling, to ytterd�rer var vekk, vinduene manglet glass og sprosser, mange golvbord var borte, osv. Det kunne i det hele tatt se ut som om Lydiabrygga ikke var verd � satse noe p�. Men da alle de b�rende ledd var i orden, fantes sjansen til videre liv. Og det fikk huset sommeren -71, da LYDIABRYGGAS VENNER��ble dannet. Sammen med interesserte i Mosj�en satset Riksantikvarens an- satte p� restaurering av brygga. Hensikten var � gi et konkret eksempel p� hva som kan gj�res av tiltakslystne for � bevare��og bruke eldre, verdifulle bymilj�er. Sj�gata preger Mosj�en by og gir den mye av egenarten. Til dette bidrar i stor grad bydelens karakteristiske sj�hus- eller bryggeparti, som omfatter hele 20 bygninger. I begynnelsen ble disse brukt kombinert som naust og bolig, seinere ogs� til verksted, kafe og butikk. Sj�gata 35 b, kalt Lydiabrygga etter en tidligere eier, ble oppf�rt ca. 1860. Den har to etasjer + en halv kvistetasje p� 48 m2 grunnflate. Brygga var, etter lang tids forfall, det d�rligste huset i Sj�gata. Mange takstein var borte, ytterveggenes t�mmermannskledning var opprevet og manglet maling, to ytterd�rer var vekk, vinduene manglet glass og sprosser, mange golvbord var borte, osv. Det kunne i det hele tatt se ut som om Lydiabrygga ikke var verd � satse noe p�. Men da alle de b�rende ledd var i orden, fantes sjansen til videre liv. �Lydiabryggas Venner� er et andelslag. Alt arbeid p� brygga blir utf�rt ved dugnad. 20 timer svarer til en andel. Med dugnadstimer og kj�pesum var det 1. januar 1974 skutt inn 12400 kroner i andelslaget. Huset ble retta opp, og fund mentene utbedret. D�rlige trobord er skiftet ut, og taket tekket p� nytt. Ytre vegger ble nypanelt, men brukbare gamle bord ble beholdt. Det ble innsatt nye sm�rutete vinduer lik de som var delvis bevart og de som kan ses p� gamle fotografier. Ytre vegger ble malt opp med opprinnelig farge: jernr�dt. Til slutt ble nytt golv lagt i f�rste etasje. I l�pet av sommeren -74 ble hele f�rste etasje gjort ferdig. Planen er � f� andre etasje i stand i l�pet av Arkitekturvern�ret 1975. I form�lsparagrafen st�r det at andelslagets hensikt bl. a. er �� gi Lydiabrygga en funksjon som er tjenlig for Sj�gatamilj�et�. I 2. etasje innredet ei lita leilighet som leies ut for en billig penge. I 1. etasje er det forsamlingsrom for grupper av andelshavere. Statuttene sier at �styret disponerer Lydiabrygga etter retningslinjer godkjent av gen ralforsamlingen�.��
