Alfred Nobel og Lilleaker
Ja, hva er n� dette for noe? S� vi stiller kort og godt motsp�rsm�let: Hvor mange vet at det var her ved F�brofossen i Lysakerelva at den s� verdenskjente st�rrelsen fikk patentert sin oppfinnelse "Dynamis I" - s� den f�rste dynamitt som "s� verdens lys" det skjedde her. Stedet heter den dag i dag "Dynamitten". Et snaut ti�r etter etableringen i 1865 eksploderte fabrikken, og s� sterk var eksplosjonen at rester ble funnet helt ute p� Snar�ya.
Vi har allerede nevnt etableringen av Arbeidertunet med fotomontasjen , - her inng�r ogs� bilder fra denne eksplosjonen. Litt surt nevner vi at Norsk Kulturr�d sannsynlig betrakter Alfred Nobel som en lokal Lilleaker-figur, for en av begrunnelsene for ikke � gi st�tte til kulturl�ftet Arbeidertunet var at saken var for lokal og m�tte finansieres lokalt. Vi skynder oss � tilf�ye at Dyno Industrier som overtok denne produksjonen og flyttet alt over til Engene har gitt kr. 10.000,- til dette foretaket, noe vi er spesielt glad for.
Det m�tte en �lstreik til for � f� bygd Lilleaker Folkets hus
Spikerproduksjon, jernst�peri, beslageri, �ksefabrikk osv. - s�kalte heite arbeidsplasser skapte mye t�rste. Dette inns� ogs� Frydenlunds Bryggerier. S� hestevognene var faste leverand�rer av �l p� spesielle yrkedager. Denne konsumeringen ga Frydenlund en fin omsetning.
Da Lilleaker Samvirkende Arbeiderforeninger ville bygge et Folkets hus, spurte de direkt�r Langaard hos Frydenlund om de kunne f� et l�n til bygget . Men svaret var nei. Dette likte arbeiderne d�rlig. og de gjorde vedtak om �LSTREIK. Og den ble satt i verk, ingen av vognene til Frydenlund slapp igjennom til Lilleaker, streikevaktene s�rget for det. Ingen tvil, dette var et spr�k Frydenlund forsto - og l�n ble det, og huset sto ferdig i 1905
Arbeiderboligene p� Lilleaker
Oscar Braaten - den kjente arbeiderdikteren - har aldri bodd p� Lilleaker, men hans beskrivelse av gr�beinsg�rda i Oslo �st, kunne like gjerne v�rt en beskrivelse av forholdene i arbeiderboligene p� Lilleaker.
Alle leilighetene var p� 25 kvm. uten vann og med utedo og skjul. Med opptil 10 unger i familien, skal det ikke mye fantasi for � forst� at n�r den siste la seg om kvelden m�tte han eller hun v�re den f�rste som sto opp. For dette lille krypinn betalte familiene fram til 1890 kr. 5,- pr. m�ned., og da de fikk innlagt vann med utslagsvask p� kj�kkenet ble husleia kr. 10,- pr. m�ned.
Det var mange arbeiderboliger p� Lilleaker, n� er nesten alle borte. Det gjenst�r imidlertid 2 av dem, som har gitt grobunn til politisk uenighet mellom utbygger p� stedet og stedets befolkning. Saken er ikke helt avgjort, men b�de byantikvar og riksantikvar er enig om � bevare disse g�rdene slik befolkningen vil. I f�lge forfatteren Jacob Vaage var arbeiderboligene p� Lilleaker helt enest�ende i landets kulturhistorie og slik bevaringsverdige.
"Bikuben"; den st�rste og mest verneverdige hadde 26 leiligheter og p� det meste bodde det 180 mennesker med stort og sm�tt i g�rden.
Dessverre brant boligen ned 30. april i 1991 - uken etter vernetiltaket - ogs� disse bildene har vi f�tt til fotomontasjen til Arbeidertunet.
Som en sluttsats vil vi bare si at vi er b�de s�ret og skuffet over at de industrigiganter som har v�rt med � styre Lilleakers utvikling, ikke har gitt noen �konomisk st�tte til Arbeidertunet som ogs� skal fortelle deres engasjement p� stedet.